Fremmedartsvurdering av bringebærrotråte Phytophthora rubi (W.F. Wilcox & J.M. Duncan) Man in 't Veld

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

• Ny kunnskap
• Ny tolkning av tidligere data

Endring i estimert forekomstarealet om 50 var sannsynligvis avgjørende.
Siden siste vurdering 2017 er Phytophthora rubi funnen på nye plasser i Norge og sannsynlige har den kommet med importerte planter. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten kontinuerlig introduseres til nye plasser i Norge.   

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora rubi er knyttet til dyrkede bringebærfelt. I Norge ble sjukdommen rød rotråte påvist første gang i 1988, men utbredelsen kunne tyde på at den kom inn noen år tidligere. Karanteneskadegjøreren ble trolig innført med bringebærplanter fra Skottland til dyrkere på Vestlandet der sjukdommen er mest utbredt. Sjukdommen er funnet i de fleste fylker med bringebærdyrking. Spredningshistorikken er basert på kulturplanter, men det er grunn til å regne med parallell spredning til andre viltvoksende Rubus-arter i naturen, f.eks. den viltvoksende vertplanten Rubus idaeus som er utbredt i lauvskog, skogkanter, kratt, vegkanter, enger, oftest på næringsrik grunn (Elven 2005).  Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg i natur der vertplantene ikke er til stede.  

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1989 til 2024.

Over 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Utbredelsen av P. rubi er basert på analyser ved NIBIO av egne prøver og prøver samlet inn av Mattilsynet. Karanteneskadegjørern er spredt i flere bærdistrikt i Norge, blant annet i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Hedmark, Oppland, Buskerud og Østfold. Vi regner med at P. rubi har større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2024 tilsier og det er sannsynlig at det har spred sig eller vil spre seg til nærliggende fylker.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Et grovt estimat, ca. 100 funn fra 1989 til 2024, basert på kartlegging og prøver sendt til NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 100 funn * 4 km2 = 400 km2, men noen funn er sannsynlig innen samme 2x2 km rute, eller fra samme felt, gård, bærplante-importør etc. Derfor tror jeg det kan vare rett å dele antallet km2 med 4 så det blir 100 km2.

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Det er risiko for videre spredning av P. rubi med omsetning av bringebærplanter for planting. Spredning av P. rubi til mottakelige, viltvoksende Rubus-arter er ikke undersøkt i Norge. 

• Heiberg, N. (1995). Control of root rot of raspberries caused by Phytophthora fragariae var. rubi. Plant Pathology 44: 153-159.
• Man in 't Veld, W. A. (2007). Gene flow analysis demonstrates that Phytophthora fragariae var. rubi constitutes a distinct species, Phytophthora rubi comb. nov. Mycologia 99: 222-226.
• Nestby, R., Heiberg, N. (1995). Genetic variation for resistance to Phytophthora fragariae var. rubi in red raspberries. Euphytica 81: 143-149.
• Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk 42 s.
• Gigot, J., Walters, T. W., & Zasada, I. A. (2013). Impact and occurrence of Phytophthora rubi and pratylenchus penetran s in commercial red raspberry (rubus ideaus) fields in Northwestern Washington. International Journal of Fruit Science, 13(4), 357-372.