Fremmedartsvurdering av grå lerkesopp Suillus viscidus (L.) Roussel

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Grå lerkesopp Suillus viscidus vurderes til lav risiko LO. Arten er en mykorrhizasopp sterkt knyttet til lerk Larix spp., og den er i Norge særlig kjent fra Sør-Norge, der den har vært funnet både i lerkplantinger og ved eldre introduksjonspunkter. Arten antas å ha kommet inn sammen med innført lerk og etablert seg som mykorrhiza på røttene, og videre spredning skjer ved sporespredning fra plantede eller forvillete lerkbestander til nye lerkforekomster. Spredningen vurderes i hovedsak å være lokal innen regioner med lerk, men arten kan også følge videre planting av lerk til nye områder. Arten har en forventet lang levetid i Norge og er under pågående spredning i områder der lerk etablerer seg og sprer seg, men med noe usikkerhet knyttet til videre utbredelse. Den økologiske effekten vurderes som svak, men med usikkerhet, fordi arten kan overta deler av nisjen til andre mykorrhizasopper i jord der lerk etablerer bestander og dermed påvirke sammensetningen av mykorrhizasopp i slike miljøer.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 50-159 per år, men med usikkerhet ned under 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Arten ser ut til å være naturlig relativt sjelden, sjeldnere enn lerkesopp (Suillus grevillei) som også er knyttet til europalerk (Larix decidua).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 12
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 20 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 20

Kommentar til datagrunnlaget:

To lokaliteter ble lagt til manuellt. Et funn (fra 1963) fra Østfold som trolig er fra Rømskog, Østfold, og et funn fra Vestfold (fra 2001) der det ikke finnes et belegg men artsbestemmelsen ble gjort av en soppsakkyndig. Nyere bekreftet funn fra Olso fra 2024 med gjennfunn i 2025.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 63 m/år, med usikkerhet fra 40 m/år til 89 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2025, og et anslått mørketall på 5. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 2 til 10.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Grå lerkesopp er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, men med en liten usikkerhet da arten kan overta en del av nisjen for andre mykorrhizasopper og påvirke organismsamfunnene, i jord der lerk Larix spp. etablerer bestander.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: japanlerk
Larix kaempferi 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: andre Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sibirlerk
Larix sibirica 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: andre Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: europalerk
Larix decidua 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: andre Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hybridlerk
Larix ×marschlinsii 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: andre Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Blåbær-bærlyngskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Sterkt endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Effekt på stedegne arter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å konkurrere med stedegne sopparter og påvirke stedegne soppsamfunnene.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Den maksimale ekspansjonsperiode som ble satt i forrige vur vurderingen, ser ut til ikke å avspeile artens reele ekspansjonshastighet, som ser ut til ikke å øke betydelig.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Grå lerkesopp er sjelden i Norge, med 5 kjente forekomster i Sør-Norge. Arten ble først observert i Norge i 1963. Per i dag finnes med bare et funn utenfor hager, parker og plantasjer der lerk har vært plantet. Det er sannsynlig at arten skal etablere seg ved forvillet lerk over tid. Arten virker å være i en tidlig introduksjons/spredningsfase i lerkebeplantninger og parker o.l. Spredning/etablering i områder der lerka har spredd seg i utmark vil sannsynlig skje ettersom forekomstarealen av lerka øker. Arten har i dag et kjent forekomstareal på 20 km2.        

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 20 km2
Lavt anslag 40 km2 60 km2
Beste anslag 100 km2 200 km2
Høyt anslag 200 km2 600 km2

Over 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Grå lerkesopp ble først funnet fra Norge i 1963 (lokalitet ukjent, muligens Rømskog, Østfold). Arten er kjent fra spredte forekomster i Sør-Norge, og har antageligvis reelt en større utbredelse. Arten har blitt funnet ved plantet lerk, og en gang (i 2001) ved en trolig forvillet lerk i kystfuruskog (Bjørnafjorden, Vestlandet).

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
  • Gbif (2025). Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org/

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av grå lerkesopp Suillus viscidus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1584

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NK
    Ingen kjent risiko

Videre lesning