Fremmedartsvurdering av revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis Leuckart, 1863

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Revens dvergbendelorm, Echinococcus multilocularis, er en få millimeter lang parasitt (bendelorm) som lever i tarmen hos rev og hund. Smågnagere som markmus og vånd er mellomverter. Mennesker kan i sjeldne tilfeller bli smittet med egg av parasitten og få alvorlig sykdom. Parasitten finnes i Sverige og på Svalbard, men er per 2025 ikke påvist i Fastlands-Norge. 

Parasitten kan komme til Fastlands-Norge via smittede rev fra Sverige eller smitta hunder innført/tilbakeført fra områder hvor parasitten forekommer. Skulle parasitten først bli introdusert og etablert lokalt så vil smitten med høy sannsynlighet også spre seg videre ettersom både sluttvert og egnede mellomverter finnes over det meste av landet 

E. multilocularis vurderes til å ha svært høy risiko (SE) på grunn av stort spredningspotensial og moderat økologisk effekt med usikkerhet nedover.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha høyt invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet.

E. multilocularis har høyt invasjonspotensial dersom skulle den blir introdusert. Både sluttvert (primært rødrev) og mellomverter (primært markmus og vånd) finnes over det meste av landet.  Dersom parasitten blir introdusert til Fastlands-Norge, er det sannsynlig at den kan etablere seg der det er tilstrekkelige bestander av egnede mellomverter og at videre spredningen vil kunne skje relativt raskt. Over tid vil parasitten trolig kunne forekomme i betydelige av Fastlands-Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i Fastlands-Norge. Studier fra Europa viser at det er betydelige geografiske variasjoner i prevalensen av parasitten i revepolulasjonen (Kamaron et al 2015). Det er også en trend i Europa at E. multilocularis sprer seg til stadig nye områder.


Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 30 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Skår og/eller usikkerhet er justert. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet

Dersom parasitten blir spredt til Fastlands-Norge, er det sannsynlig at den videre spredningen vil skje relativt raskt og i et lengre tidsperspektiv vil parasitten trolig forekomme i egnede habitater for vånd og markmus i det meste av Fastlands-Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i Fastlands-Norge.   

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 30 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 644 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha moderat økologisk effekt med usikkerhet mot lav. E. multilocularis regnes for å ha relativt liten skadelig effekt på sluttverten, men for mellomverten kan infeksjon medføre sykdom og død.   

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: fjellrev
Vulpes lagopus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: ulv
Canis lupus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er manglende informasjon om eventuelle bestandseffekter på gnagerne (mellomverter), men pga. disse artenes korte generasjonstid, virker det lite sannsynlig at parasitten skal kunne gi bestandseffekter selv om parasitten vil kunne forårsake sjukdomsforandringer og sjukdom hos det smitta enkeltindividet. 

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: rødrev
Vulpes vulpes 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vånd
Arvicola amphibius 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: markmus
Microtus (Microtus) agrestis 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er manglende informasjon om eventuelle bestandseffekter på gnagerne (mellomverter), men pga. disse artenes korte generasjonstid, virker det lite sannsynlig at parasitten skal kunne gi bestandseffekter selv om parasitten vil kunne forårsake sjukdomsforandringer og sjukdom hos det smitta enkeltindividet. 

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Dersom klimaendringer fører til økt ubredelse av egnede mellomverter vil det også kunne medføre økt ubredelse av parasittene dersom de blir introdusert.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

E. multilocularis er hittil (2025) ikke påvist i Fastlands-Norge. Årlig blir omkring 500 avføringsprøver fra rødrev, skutt i forbindelse med ordinær jakt, undersøkt for Echinococcus multilocularis i forbindelse med Nasjonalt Overvåknings- og Kontrollprogram for Echinococcus multilocularis. Et mindre antall prøver fra andre arter (ulv Canis lupus, fjellrev Vulpes lagopus, hund Canis familiaris og mårhund Nyctereutes procyonoides) er også undersøkt (Hamnes et al., 2025). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 30 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 180 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 72 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 29580 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Svalbard Antatt i fremtiden
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Anslagene er gjort for Fastlands-Norge, parasitten forekommer på Svalbard ( Davidson et al., 2025) og vil etter all sannsynlighet fortsatt være der om 50 år. 

Påvist flere steder i Sverige hos rev. Første gang påvist hos rev i Sverige i 2011. Dette førte til intensivert kartlegging og undersøkelse av både rev (obduksjon), undersøkelse av mellomvert (gnagere) og innsamling av reveavføring. I perioden 2011-2015 ble E. multilocularis påvist (i revetarmer/smågnagere/ reveavføring) fra 5 forskjellige områder i Sverige (Miller el al. 2016 x 2, 2017). Området mellom disse stedene dekker mange tusen (> 30.000) kvadratkilometer. I nyere overvåkningsdata fra Sverige fra perioden 2021-2024 ble parasitten påvist i 11 av 2641 undersøkte prøver fra hele Sverige. I målretta overvåkning i Uppsala området i 2025 ble det påvist E. multilocularis i 8 av 85 prøver. I Sverige er parasitten påvist i Småland, Västra Götaland, Södermanland, Dalarna, Halland og Uppsala. (SVA, 2026).  Forekomsten hos rev i Sverige er fortsatt lav og begrenset i utbredelse, noe som indikerer at spredningsraten av parasitten i Sverige er lav og det er ikke indikasjoner på at parasitten har spredd seg nærmere den norske grensen (VKM, Robertson et al., 2024).  I Vitenskapskomiteens rapport "Update on assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway" er konklusjonen at; "Smittede hunder kan innføre parasitten til Norge. Selv ett smittet individ kan føre til lokal etablering av EM. Dette avhenger bl.a. av forekomst av mottagelige gnagere, og rev som spiser disse gnagerne, i området. Smitte av EM fra Sverige til Norge via rev er også sannsynligvis et tidsspørsmål, men vi ikke anslå når det vil skje." (VKM, Robertson et al., 2024). 

Parasitten kan introduseres til Fastlands-Norge fra Sverige med vandrende smitta rev (ulv, mårhund) eller introduseres med smitta hund som er innført fra, eller har opphold seg i, områder hvor parasitten er forekommende. Etablering betinger tette smågnagerbestander av arter som er gode verter for Echinococcus. Dette vil i Fastlands-Norge typisk være vånd og markmus, arter som forekommer over store deler av Fastlands-Norge. Parasitten vil da i første rekke knyttes til landbruksarealer, særlig åpent englandskap. "Hot-spots" vil kunne etableres der gnagerbestanden er særlig høy. Utbredelsen vil altså sannsynligvis være svært flekkvis og fragmentert slik den fremstår i Sverige (SVA).  Arten er (per desember 2025) ikke påvist i Fastlands-Norge. Det er vanskelig å estimere forekomst om 50 år fordi rev potensielt relativt raskt kan spre smitte over store avstander dersom lokal etablering skjer som følge av introdusert smitte. Det anses som mest sannsynlig at eventuell smitte vil komme med vandrende rødrev fra sørlige deler av Sverige der parasitten forekommer eller med smitta hund som innføres fra områder hvor parasitten er vanlig. 

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder fjellrev Vulpes lagopus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder rødrev Vulpes vulpes

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder ulv Canis lupus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder rødrev Vulpes vulpes

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder vånd Arvicola amphibius

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder markmus Microtus agrestis

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Ekspertenes begrunnelse

Echinococcus multilocularis vil typisk kunne etableres der vi har tette bestander av vånd eller markmus. Det er ukjent i hvilken grad fjellmarkmus Microtus oeconomus fungerer godt som mellomvert. 

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Echinococcus multilocularis kan også bruke hund som sluttvert. Det er derfor mulig at E. multilocularis kan introduseres til Norge med hunder som har blitt smittet i områder der parasitten finnes og som så importeres/tilbakeføres til Fastlands-Norge. Parasitten kan så spres via egg i den smitta hundens avføring i dennes lokalmiljø eller direkte i naturen. For om mulig å minimere denne introduksjonsveien er det et nasjonalt regelverkskrav at hunder som tas inn i Norge, med unntak av noen få land har fri-status for E. multilocularis, skal behandles spesifikt mot denne parasitten i forbindelse med innreise til Norge. Dette kravet om behandling gjelder også hunder som kommer til Fastlands-Norge fra Svalbard.   

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

E. multilocularis kan bli introdusert til natur i Fastlands-Norge med vandrende smitta rev i fra Sverige eller med smitta hund innført/tilbakeført fra land/områder hvor parasitten forekommer. Mindre sannsynlig, men mulig er at parasitten kan også bli introdusert til Fastlands-Norge med andre ville hundedyr (mårhund, ulv) eller med smitta smågnagere (mellomvert). 

 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Dersom parasitten blir introdusert til norsk natur kan den spres videre med vandrende rev og i utgangspunktet spres over store områder. Etablering betinger tette smågnagerbestander av arter som er gode verter for Echinococcus multilocularis. Dette vil i Fastlands-Norge typisk være vånd Arvicola amphibius og markmus Microtus agrestis. Parasitten vil da i første rekke knyttes til landbruksarealer, særlig åpent englandskap. "Hot-spots" vil kunne etableres der gnagerbestanden er særlig høy. 


Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis er en parasittisk bendelorm (cestode) som lever i tarmen hos sluttverten. Echinococcus multilocularis bruker hovedsakelig rev og hund som sluttvert, men andre hundedyr som ulv og mårhund, samt katt kan også være sluttverter. Ulike gnagere fungerer som mellomverter etter å ha fått i seg smittsomme egg som utvikles til spesielle larvestadier inni blærer i indre organer hos mellomverten, oftest i leveren. Menneske kan også i sjeldne tilfeller bli smittet med egg fra denne parasitten og fungerer da som mellomvert, en slik infeksjon kan gi alveolar ekinokokkose som er en alvorlig sykdom hos menneske. I Fastlands-Norge vil vånd og markmus være de mest aktuelle mellomvertene og rødrev den mest aktuelle sluttverten.

E. multilocularis forekommer i Sverige, men med lav forekomst og begrenset utbredelse (VKM, Robertson et al., 2024)

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
2025_37_OK_Emultilocularis in Norway 2024 KOMPLETT (1).pdf Årsrapport NOK E.m. 2024 Last ned

Referanser

  • Eckert, J; Gemmell, M.A.; Meslin, F.-X.; Pawlowski, Z.S. (2001). WHO/OIE Manual on Echinococcosis in Humans and Animals: a Public Health Problem of Global Concern. World Organisation for Animal Health (OIE) and World Health Organization 266.
  • Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Walburg, M.R.; Skarin, M.; Höglund, J. (2017). Transmission ecology of taeniid larval cestodes in rodents in Sweden, a low endemic area for Echinococcus multilocularis. Parasitology 144: 1041-1051. https://doi.org/10.1017/S0031182017000257Pub
  • Knapp J., Staebler, S.; Bart, J.M.; Stien, A.; Yoccoz, N.G.; Drögemüller, C.; Gottstein, B.; Deplazes, P. (2012). Echinococcus multilocularis in Svalbard, Norway: Microsatellite genotyping to investigate the origin of a highly focal contamination. Infection, Genetics and Evolution 12: 1270-1274. http://dx.doi.org/10.1016/j.meegid.2012.03.008
  • Robertson, L., Lassen, J., Tryland, M., Davidson ,R.K. (2012). Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 06: 35. https://vkm.no/download/18.175083d415c86c573b5d7232/1500734091094/d35674e4f0.pdf
  • Takumi K., de Vries A., Chu M.L., Mulder J., Teunis P., van der Giessen J.: (2008). Evidence for an increasing presence of Echinococcus multilocularis in foxes in the Netherlands. Int J Parasitol 2008, 38: 571–578.
  • Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Skarin, M., Wahlström, H., Höglunf, J. (2016). Support for targeted sampling of red fox (Vulpes vulpes) feces in Sweden: a method to improve the porbability of finding Echinococcus multilocularis. Parasites & Vectors 9:613: 11. https://parasitesandvectors.biomedcentral.com/track/pdf/10.1186/s13071-016-1897-3?site=parasitesandvectors.biomedcentral.com
  • Miller, A.L., Olsson, G.E., Walburg, M.R., Sollenberg, S., Skarin, M., Ley, C., Wahlström, H., Höglund, J. (2016). First identification of Echinococcus multilocularis in rodent intermediate host in Sweden. International Journal for Parasitology: Parasites and Wildife 5: 56-63. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4804384/
  • Davidson, R.K, Mjelde, H.K., Ims, R., Henriksen, K., Henriksson, G.A, Vangen, E.R., Holmgren, K.E., Skarsfjord Edgar, K., Øines, Ø., Enemark, H., Madslien, K., Woolsey, I.D., Byrne, J., Samuelsson, F., Pedersen, S.T., Hamnes, I.S, Nymo, I.H., Olsen, L., Mørk, T., Fuglei, E (2025). Echinococcus multilocularis in Svalbard 2009-2023. VI report. Veterinærinstituttet 2025. © Norwegian Veterinary Institute https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2025/echinococcus-multilocularis-in-svalbard-2009-2023
  • Hamnes, Inger Sofie, Henriksen, Kristin, Øines, Øivind (2025). The surveillance programme for Echinococcus multilocularis in red foxes (Vulpes vulpes) in Norway 2024. REPORT 37/2024 https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2025/echinococcus-multilocularis-in-svalbard-2009-2023
  • SVA, Rävens dvärgbandmask ─ smittläge med karta https://www.sva.se/djurhaelsa/djursjukdomar-a-oe/sjukdomar/raevens-dvaergbandmask/raevens-dvaergbandmask-smittlaege-med-karta/
  • VKM, Lucy Robertson, Jørgen Lassen, Morten Tryland, Rebecca K. Davidson (2012). Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. VKM Report 2012:06 https://english.vkm.no/download/18.175083d415c86c573b5d7232/1500734091094/d35674e4f0.pdf
  • VKM, Lucy J. Robertson, Barbara A. Bukhvalova, Danica GrahekOgden, Kyrre Kausrud, Eystein Skjerve, Morten Tryland, Marina Aspholm, Solveig Jore, Truls Nesbakken, Mette Myrmel, Trond Møretrø, Yngvild Wasteson, Taran Skjerdal (2024). Update on assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biological Hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2024:10 https://vkm.no/download/18.89d75fe1938606a0732e1a3/1733211254896/E%20multilocularis%202024.pdf

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1587


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning