Fremmedartsvurdering av revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis Leuckart, 1863
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Revens dvergbendelorm, Echinococcus multilocularis, er en få millimeter lang parasitt (bendelorm) som lever i tarmen hos rev og hund. Smågnagere som markmus og vånd er mellomverter. Mennesker kan i sjeldne tilfeller bli smittet med egg av parasitten og få alvorlig sykdom. Parasitten finnes i Sverige og på Svalbard, men er per 2025 ikke påvist i Fastlands-Norge.
Parasitten kan komme til Fastlands-Norge via smittede rev fra Sverige eller smitta hunder innført/tilbakeført fra områder hvor parasitten forekommer. Skulle parasitten først bli introdusert og etablert lokalt så vil smitten med høy sannsynlighet også spre seg videre ettersom både sluttvert og egnede mellomverter finnes over det meste av landet
E. multilocularis vurderes til å ha svært høy risiko (SE) på grunn av stort spredningspotensial og moderat økologisk effekt med usikkerhet nedover.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha høyt invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet.
E. multilocularis har høyt invasjonspotensial dersom skulle den blir introdusert. Både sluttvert (primært rødrev) og mellomverter (primært markmus og vånd) finnes over det meste av landet. Dersom parasitten blir introdusert til Fastlands-Norge, er det sannsynlig at den kan etablere seg der det er tilstrekkelige bestander av egnede mellomverter og at videre spredningen vil kunne skje relativt raskt. Over tid vil parasitten trolig kunne forekomme i betydelige av Fastlands-Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i Fastlands-Norge. Studier fra Europa viser at det er betydelige geografiske variasjoner i prevalensen av parasitten i revepolulasjonen (Kamaron et al 2015). Det er også en trend i Europa at E. multilocularis sprer seg til stadig nye områder.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 30
forekomst(er) i løpet av 10 år og 2
ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode
ble A-kriteriet forhåndsskåret som høyeste skår.
Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.
Skår og/eller usikkerhet er justert.
Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år
eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
Dersom parasitten blir spredt til Fastlands-Norge, er det sannsynlig at den videre spredningen vil skje relativt raskt og i et lengre tidsperspektiv vil parasitten trolig forekomme i egnede habitater for vånd og markmus i det meste av Fastlands-Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i Fastlands-Norge.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 30 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 644 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha moderat økologisk effekt med usikkerhet mot lav. E. multilocularis regnes for å ha relativt liten skadelig effekt på sluttverten, men for mellomverten kan infeksjon medføre sykdom og død.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
fjellrev Vulpes lagopus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
|
Påvirka art:
ulv Canis lupus |
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Det er manglende informasjon om eventuelle bestandseffekter på gnagerne (mellomverter), men pga. disse artenes korte generasjonstid, virker det lite sannsynlig at parasitten skal kunne gi bestandseffekter selv om parasitten vil kunne forårsake sjukdomsforandringer og sjukdom hos det smitta enkeltindividet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
rødrev Vulpes vulpes |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
vånd Arvicola amphibius |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
markmus Microtus (Microtus) agrestis |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Det er manglende informasjon om eventuelle bestandseffekter på gnagerne (mellomverter), men pga. disse artenes korte generasjonstid, virker det lite sannsynlig at parasitten skal kunne gi bestandseffekter selv om parasitten vil kunne forårsake sjukdomsforandringer og sjukdom hos det smitta enkeltindividet.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
E. multilocularis er hittil (2025) ikke påvist i Fastlands-Norge. Årlig blir omkring 500 avføringsprøver fra rødrev, skutt i forbindelse med ordinær jakt, undersøkt for Echinococcus multilocularis i forbindelse med Nasjonalt Overvåknings- og Kontrollprogram for Echinococcus multilocularis. Et mindre antall prøver fra andre arter (ulv Canis lupus, fjellrev Vulpes lagopus, hund Canis familiaris og mårhund Nyctereutes procyonoides) er også undersøkt (Hamnes et al., 2025).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 1 | 8 km2 |
| Beste | 30 | 2 | 180 km2 |
| Høyt | 72 | 3 | 29580 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Anslagene er gjort for Fastlands-Norge, parasitten forekommer på Svalbard ( Davidson et al., 2025) og vil etter all sannsynlighet fortsatt være der om 50 år.
Påvist flere steder i Sverige hos rev. Første gang påvist hos rev i Sverige i 2011. Dette førte til intensivert kartlegging og undersøkelse av både rev (obduksjon), undersøkelse av mellomvert (gnagere) og innsamling av reveavføring. I perioden 2011-2015 ble E. multilocularis påvist (i revetarmer/smågnagere/ reveavføring) fra 5 forskjellige områder i Sverige (Miller el al. 2016 x 2, 2017). Området mellom disse stedene dekker mange tusen (> 30.000) kvadratkilometer. I nyere overvåkningsdata fra Sverige fra perioden 2021-2024 ble parasitten påvist i 11 av 2641 undersøkte prøver fra hele Sverige. I målretta overvåkning i Uppsala området i 2025 ble det påvist E. multilocularis i 8 av 85 prøver. I Sverige er parasitten påvist i Småland, Västra Götaland, Södermanland, Dalarna, Halland og Uppsala. (SVA, 2026). Forekomsten hos rev i Sverige er fortsatt lav og begrenset i utbredelse, noe som indikerer at spredningsraten av parasitten i Sverige er lav og det er ikke indikasjoner på at parasitten har spredd seg nærmere den norske grensen (VKM, Robertson et al., 2024). I Vitenskapskomiteens rapport "Update on assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway" er konklusjonen at; "Smittede hunder kan innføre parasitten til Norge. Selv ett smittet individ kan føre til lokal etablering av EM. Dette avhenger bl.a. av forekomst av mottagelige gnagere, og rev som spiser disse gnagerne, i området. Smitte av EM fra Sverige til Norge via rev er også sannsynligvis et tidsspørsmål, men vi ikke anslå når det vil skje." (VKM, Robertson et al., 2024).
Parasitten kan introduseres til Fastlands-Norge fra Sverige med vandrende smitta rev (ulv, mårhund) eller introduseres med smitta hund som er innført fra, eller har opphold seg i, områder hvor parasitten er forekommende. Etablering betinger tette smågnagerbestander av arter som er gode verter for Echinococcus. Dette vil i Fastlands-Norge typisk være vånd og markmus, arter som forekommer over store deler av Fastlands-Norge. Parasitten vil da i første rekke knyttes til landbruksarealer, særlig åpent englandskap. "Hot-spots" vil kunne etableres der gnagerbestanden er særlig høy. Utbredelsen vil altså sannsynligvis være svært flekkvis og fragmentert slik den fremstår i Sverige (SVA). Arten er (per desember 2025) ikke påvist i Fastlands-Norge. Det er vanskelig å estimere forekomst om 50 år fordi rev potensielt relativt raskt kan spre smitte over store avstander dersom lokal etablering skjer som følge av introdusert smitte. Det anses som mest sannsynlig at eventuell smitte vil komme med vandrende rødrev fra sørlige deler av Sverige der parasitten forekommer eller med smitta hund som innføres fra områder hvor parasitten er vanlig.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| 2025_37_OK_Emultilocularis in Norway 2024 KOMPLETT (1).pdf | Årsrapport NOK E.m. 2024 | Last ned |
Referanser
- Eckert, J; Gemmell, M.A.; Meslin, F.-X.; Pawlowski, Z.S. (2001). WHO/OIE Manual on Echinococcosis in Humans and Animals: a Public Health Problem of Global Concern. World Organisation for Animal Health (OIE) and World Health Organization 266.
- Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Walburg, M.R.; Skarin, M.; Höglund, J. (2017). Transmission ecology of taeniid larval cestodes in rodents in Sweden, a low endemic area for Echinococcus multilocularis. Parasitology 144: 1041-1051. https://doi.org/10.1017/S0031182017000257Pub
- Knapp J., Staebler, S.; Bart, J.M.; Stien, A.; Yoccoz, N.G.; Drögemüller, C.; Gottstein, B.; Deplazes, P. (2012). Echinococcus multilocularis in Svalbard, Norway: Microsatellite genotyping to investigate the origin of a highly focal contamination. Infection, Genetics and Evolution 12: 1270-1274. http://dx.doi.org/10.1016/j.meegid.2012.03.008
- Robertson, L., Lassen, J., Tryland, M., Davidson ,R.K. (2012). Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 06: 35. https://vkm.no/download/18.175083d415c86c573b5d7232/1500734091094/d35674e4f0.pdf
- Takumi K., de Vries A., Chu M.L., Mulder J., Teunis P., van der Giessen J.: (2008). Evidence for an increasing presence of Echinococcus multilocularis in foxes in the Netherlands. Int J Parasitol 2008, 38: 571–578.
- Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Skarin, M., Wahlström, H., Höglunf, J. (2016). Support for targeted sampling of red fox (Vulpes vulpes) feces in Sweden: a method to improve the porbability of finding Echinococcus multilocularis. Parasites & Vectors 9:613: 11. https://parasitesandvectors.biomedcentral.com/track/pdf/10.1186/s13071-016-1897-3?site=parasitesandvectors.biomedcentral.com
- Miller, A.L., Olsson, G.E., Walburg, M.R., Sollenberg, S., Skarin, M., Ley, C., Wahlström, H., Höglund, J. (2016). First identification of Echinococcus multilocularis in rodent intermediate host in Sweden. International Journal for Parasitology: Parasites and Wildife 5: 56-63. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4804384/
- Davidson, R.K, Mjelde, H.K., Ims, R., Henriksen, K., Henriksson, G.A, Vangen, E.R., Holmgren, K.E., Skarsfjord Edgar, K., Øines, Ø., Enemark, H., Madslien, K., Woolsey, I.D., Byrne, J., Samuelsson, F., Pedersen, S.T., Hamnes, I.S, Nymo, I.H., Olsen, L., Mørk, T., Fuglei, E (2025). Echinococcus multilocularis in Svalbard 2009-2023. VI report. Veterinærinstituttet 2025. © Norwegian Veterinary Institute https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2025/echinococcus-multilocularis-in-svalbard-2009-2023
- Hamnes, Inger Sofie, Henriksen, Kristin, Øines, Øivind (2025). The surveillance programme for Echinococcus multilocularis in red foxes (Vulpes vulpes) in Norway 2024. REPORT 37/2024 https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2025/echinococcus-multilocularis-in-svalbard-2009-2023
- SVA, Rävens dvärgbandmask ─ smittläge med karta https://www.sva.se/djurhaelsa/djursjukdomar-a-oe/sjukdomar/raevens-dvaergbandmask/raevens-dvaergbandmask-smittlaege-med-karta/
- VKM, Lucy Robertson, Jørgen Lassen, Morten Tryland, Rebecca K. Davidson (2012). Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. VKM Report 2012:06 https://english.vkm.no/download/18.175083d415c86c573b5d7232/1500734091094/d35674e4f0.pdf
- VKM, Lucy J. Robertson, Barbara A. Bukhvalova, Danica GrahekOgden, Kyrre Kausrud, Eystein Skjerve, Morten Tryland, Marina Aspholm, Solveig Jore, Truls Nesbakken, Mette Myrmel, Trond Møretrø, Yngvild Wasteson, Taran Skjerdal (2024). Update on assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biological Hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2024:10 https://vkm.no/download/18.89d75fe1938606a0732e1a3/1733211254896/E%20multilocularis%202024.pdf
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1587
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko