Fremmedartsvurdering av Pseudodactylogyrus anguillae (Yin & Sproston, 1948)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Pseudodactylogyrus anguillae er en haptormark (Monogenea) som lever parasittisk på gjellene til ål Anguilla anguilla i Norge. Pseudodactylogyrus anguillae har kommet til Norge ved brønnbåter som fartet mellom Danmark og Norge. Pseudodactylogyrus anguillae har trolig blitt introdusert til naturen på ulike måter, bl.a. ved at infisert ål har rømt fra oppdrettsanlegg eller unnsluppet fra brønnbåter. Selv om Pseudodactylogyrus anguillae kan forårsake sykdom og redusert velferd hos ål i oppdrett, gir det lave antallet parasittindivider som er påvist på store ål i tre norske lokaliteter, grunnlag for å anta at har liten effekt på ål i norske vassdrag. Det er ikke kjent at parasitten kan infisere andre arter ferskvannsfisk i Norge. Det er heller ikke forventet at parasitten vil ha en rask spredning i naturen. Pseudodactylogyrus anguillae er vurdert til lav risiko LO.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus anguillaae vurderes til å ha moderat invasjonspotensial. Artens mediane levetid er mer enn 650 år og ekspansjonshastigheten er beregnet til 50-159 m/år.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (120 km2) og om 50 år (240 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 51 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Psesudodactylogyrus anguillae vurderes til å ha liten økologisk effekt. Selv om Pseudodactylogyrus anguillae har vist seg å være et problem i oppdrett av ål hvor parasitten spres og oppformeres raskt når det er høye tettheter av verter, er det bare påvist lave antall Pseudodactylogyrus anguillae på ål i norske vassdrag. Derfor vurderes parasittens negative effekt på individer og delbestander av ål til liten.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ål
Anguilla anguilla 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Mo og Sterud (1998) påviste 4-7 Pseudodactylogyrus anguillae på gjellene til ål i Glomma og 4-16 Pseudodactylogyrus anguillae på ål i Årungen, mens Haugsland (2020) fant et gjennomsnitt på 13,8 Pseudodactylogyrus anguillae (maks 90). Alle i ål i disse undersøkelsene var forholdsvis store. Antallet Pseudodactylogyrus anguillae på fiskene vurderes som lavt og interaksjonen har mindre enn moderat (svak) negativ konsekvens på delbestand til ål. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Pseudodactylogyrus anguillae har bare blitt påvist tre ganger på vill ål i Norge. I alle tre undersøkelser var antallet Pseudodactylogyrus anguillae på gjellene til stor ål så lave at ål neppe blir vesentlig påvirket, og Pseudodactylogyrus anguillae neppe vil ha påviselig negativ effekt på delbestander av ål. I denne vurderingen tolkes det slik at den økologiske effekten av Pseudodactylogyrus anguillae på ål er lavere enn tidligere vurdert.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1996 (± > 5 år)
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1996
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1996

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble Pseudodactylogyrus anguillae først påvist på ål i et oppdrettsanlegg i 1987 (Mo mfl. 1988). I naturen har Pseudodactylogyrus anguillae blitt påvist på ål i Årungen i 1996 og i Glomma i 1997 (Mo & Sterud 1998), og i Landvikvannet ved Grimstad i 2018 (Haugsland 2020). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1996 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 60 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (om 50 år): 120 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (om 50 år): 240 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 240 km2 Fremtidig (om 50 år): 480 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Forekomst av Pseudodactylogyrus anguillae i nedre del av Glomma gir mulighet for spredning oppover i vassdraget, men ål vandrer sjelden opp til Øyeren (forekomst "tvilsom", Brabrand 2002). Det antas at Pseudodactylogyrus anguillae spres mellom vassdrag med ål som vandrer i brakkvann. Parasitten kan tåle lengre opphold i 20 promille (Køie 1988; Buchmann mfl. 1992), og også over 24 timer i 30 promille (Buchmann mfl. 1992). Pseudodactylogyrus anguillae kan derfor ha utbredelse rundt hele Oslofjorden, og i alle fall til Agder (Haugsland 2020).  Pseudodactylogyrus anguillae forekommer ikke hos ål fanget i fullt sjøvann (Køie 1988, Jakob mfl. 2009).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Elvevannmassesystemer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i ferskvann

    Ytre vev hos ferskvannsvertebrater
    Gjelder ål Anguilla anguilla

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus anguillae kan ha blitt introdusert til Norge ved brønnbåter som fartet mellom Danmark og Norge (Mo mfl. 1988). Brønnbåtene hentet villfanget ål ved mange lokaliteter i Skagerak for å transportere dem til oppdrettsanlegg for ål i Danmark, men også i Norge. Ål kan f.eks. ha blitt smittet i transporttankene etter klekking av Pseudodactylogyrus anguillae-egg med opprinnelse fra Danmark. I og med at oppdrett av ål har opphørt i Norge, vurderes ytterligere introduksjoner av Pseudodactylogyrus anguillae med transport av ål som lite sannsynlig.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus anguillae har trolig blitt introdusert til norsk natur med infisert ål Anguilla anguilla som har rømt fra oppdrettsanlegg eller har unnsluppet fra brønnbåter, eller at parasittens egg har fulgt med avløpsvann fra oppdrettsanlegg eller brønnbåter, og senere har klekket i områder med vill ål. Alternativt kan Pseudodactylogyrus anguillae ha blitt spredd til Norge med infisert ål som har vandret nordover langs den svenske vestkysten, men dette vurderes som mindre sannsynlig fordi Pseudodactylogyrus anguillae har kort overlevelsestid i saltvann. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Rømning/forvilling: øvrig rømning/forvilling


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus anguillae lever på gjellene til ål i ferskvann og spredning av parasitten er avhengig av vandringshastigheten til ål innen vassdrag og mellom vassdrag. Parasitten tåler brakkvann opp til 15-20 promille (Køie 1988; Buchmann mfl. 1992), men kun kort tid fullt saltvann. En videre spredning av Pseudodactylogyrus anguillae vil først og fremst foregå mellom vassdrag som munner ut i felles brakkvannsområder. I områder langs norskekysten der saltvann fungerer som en barriere, vil spredningen trolig gå sakte. Innad i vassdrag kan parasitten spres med egg eller egenbevegelse til nyklekte larver (oncomiracidier).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pseudodactylogyrus anguillae er en tvekjønnet haptormark (Monogenea) som lever parasittisk på gjellene til ål Anguilla anguilla i Norge. Psudodactylogyrus anguillae produserer egg som frigjøres til miljøet. Egget klekker til en svømmende larve som kan infisere ål. Parasitten har følgelig en direkte livssyklus (ingen mellomverter). Pseudodactylogyrus anguillae ble introdusert flere ganger med ål fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet, og ble parasitten ble påvist i Danmark, Sverige og Norge på slutten av 1980-tallet. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • Mo, T.A. and Sterud, E. (1998). First observations of Pseudodactylogyrus spp. and other parasites in wild eel (Anguilla anguilla) in Norway. Bulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 8: 1-5.
  • Mo, T.A., Håstein, T. and Lunder, T. (1988). Pseudodactylogyrus-en problemparasitt i åleoppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 13 (9): 30-31.
  • Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001). Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001) First report of the invasive eel pest Pseudodactylogyrus bini in North America and in wild American eels. Diseases of Aquatic Organisms 44: 53-60.
  • Buchmann K, Felsing A, Slotved HC (1992). Effects of metrifonate, sodium chloride and bithionol on an European population of the gill parasitic monogeneans Pseudodactylogyrus spp. and the host Anguilla anguilla. Bull Eur Ass Fish Pathol 12: 57-60.
  • Golovin, P. P. (1977). Monogeneans of eel during its culture using heated water. In: Investigation of Monogenoidea in U.S.S.R. Zoological Institute, U.S.S.R. Academy of Sciences, Leningrad p. 144-150.
  • Jakob E, Hanel R, Klimpel S, Zumholz K (2009). Salinity dependence of parasite infestation in the European eel Anguilla anguilla in northern Germany. ICES J Mar Sci 66: 358-366.
  • Kennedy, C.R., Fitch, DJ. (1990). Colonization, larval survival and epidemiology of the nematode Anguillicola crassus, parasitic in the eel, Anguilla anguilla, in Britain. Journal of Fish Biology 36: 117-131.
  • Malmberg G. (1989). On Gyrodactylus and Pseudodactylogyrus in natural waters and fish farms. Proceedings of the 14th Scandinavian Symposium on Parasitology. Tiedoksianto-Information 20: 46.
  • Mellegaard S., Dalsgaard I. (1986). Disease problems in Danish eel farms. In: Azeveda, C. (ed.): Proceedings of the 2nd International Colloquium on Pathology in Marine Aquaculture, 7.-11.Sept. 1986, PAMAQ, Porto: 113.
  • Molnar, K. (1983). Das Vorkommen von parasitaren Hakensaugwiirmern bei der Aalaufzucht in Ungarn. Z. Binnenfischerei der DDR 30: 341-345.
  • Reimer L.W. (1987). Bewegungen der Aale der Ostsee vor der Laichwanderung auf Grund ihrer Parasitierung. Wissenschaftliche Zeitschrift der Hochschule Güstrow 25: 157-166.
  • Saraiva A, Chubb JC (1989). Preliminary observations on the parasites of Anguilla anguilla (L.) from Portugal. Bull Eur Ass Fish Pathol 9: 88-89.
  • Haugsland, S. (2020). Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell?. Thesis, MSc, BiO, univ. Bergen
  • Køie, M. (1988). Parasites in European eel Anguilla anguilla (L.) from Danish freshwater, brackish and marine localities. Ophelia 29: 93-118.
  • Køie, M. (1991). Swimbladder nematodes (Anguillicola spp.) and gill monogeneans (Pseudodactylogyrus spp.) parasitic on the European eel (Anguilla anguilla). J Cons int Explor Mer 47: 391-398.
  • Ogawa, K., Iwashita, M., Hayward, C.J. & Kurashima (2015). Three new species of Pseudodactylogyrus (Monogenea: Pseudodactylogyridae) from Australian eels. Folia Parasitologica 62: 046. doi: 10.14411/fp.2015.046

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Pseudodactylogyrus anguillae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1588


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning