Fremmedartsvurdering av Pseudodactylogyrus anguillae (Yin & Sproston, 1948)
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Pseudodactylogyrus anguillae er en haptormark (Monogenea) som lever parasittisk på gjellene til ål Anguilla anguilla i Norge. Pseudodactylogyrus anguillae har kommet til Norge ved brønnbåter som fartet mellom Danmark og Norge. Pseudodactylogyrus anguillae har trolig blitt introdusert til naturen på ulike måter, bl.a. ved at infisert ål har rømt fra oppdrettsanlegg eller unnsluppet fra brønnbåter. Selv om Pseudodactylogyrus anguillae kan forårsake sykdom og redusert velferd hos ål i oppdrett, gir det lave antallet parasittindivider som er påvist på store ål i tre norske lokaliteter, grunnlag for å anta at har liten effekt på ål i norske vassdrag. Det er ikke kjent at parasitten kan infisere andre arter ferskvannsfisk i Norge. Det er heller ikke forventet at parasitten vil ha en rask spredning i naturen. Pseudodactylogyrus anguillae er vurdert til lav risiko LO.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Pseudodactylogyrus anguillaae vurderes til å ha moderat invasjonspotensial. Artens mediane levetid er mer enn 650 år og ekspansjonshastigheten er beregnet til 50-159 m/år.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (120 km2) og om 50 år (240 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 51 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvevannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Psesudodactylogyrus anguillae vurderes til å ha liten økologisk effekt. Selv om Pseudodactylogyrus anguillae har vist seg å være et problem i oppdrett av ål hvor parasitten spres og oppformeres raskt når det er høye tettheter av verter, er det bare påvist lave antall Pseudodactylogyrus anguillae på ål i norske vassdrag. Derfor vurderes parasittens negative effekt på individer og delbestander av ål til liten.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
ål Anguilla anguilla |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Mo og Sterud (1998) påviste 4-7 Pseudodactylogyrus anguillae på gjellene til ål i Glomma og 4-16 Pseudodactylogyrus anguillae på ål i Årungen, mens Haugsland (2020) fant et gjennomsnitt på 13,8 Pseudodactylogyrus anguillae (maks 90). Alle i ål i disse undersøkelsene var forholdsvis store. Antallet Pseudodactylogyrus anguillae på fiskene vurderes som lavt og interaksjonen har mindre enn moderat (svak) negativ konsekvens på delbestand til ål.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Pseudodactylogyrus anguillae har bare blitt påvist tre ganger på vill ål i Norge. I alle tre undersøkelser var antallet Pseudodactylogyrus anguillae på gjellene til stor ål så lave at ål neppe blir vesentlig påvirket, og Pseudodactylogyrus anguillae neppe vil ha påviselig negativ effekt på delbestander av ål. I denne vurderingen tolkes det slik at den økologiske effekten av Pseudodactylogyrus anguillae på ål er lavere enn tidligere vurdert.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
I Norge ble Pseudodactylogyrus anguillae først påvist på ål i et oppdrettsanlegg i 1987 (Mo mfl. 1988). I naturen har Pseudodactylogyrus anguillae blitt påvist på ål i Årungen i 1996 og i Glomma i 1997 (Mo & Sterud 1998), og i Landvikvannet ved Grimstad i 2018 (Haugsland 2020).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1996 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 60 km2 | |
| Lavt anslag | 60 km2 | 120 km2 |
| Beste anslag | 120 km2 | 240 km2 |
| Høyt anslag | 240 km2 | 480 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Forekomst av Pseudodactylogyrus anguillae i nedre del av Glomma gir mulighet for spredning oppover i vassdraget, men ål vandrer sjelden opp til Øyeren (forekomst "tvilsom", Brabrand 2002). Det antas at Pseudodactylogyrus anguillae spres mellom vassdrag med ål som vandrer i brakkvann. Parasitten kan tåle lengre opphold i 20 promille (Køie 1988; Buchmann mfl. 1992), og også over 24 timer i 30 promille (Buchmann mfl. 1992). Pseudodactylogyrus anguillae kan derfor ha utbredelse rundt hele Oslofjorden, og i alle fall til Agder (Haugsland 2020). Pseudodactylogyrus anguillae forekommer ikke hos ål fanget i fullt sjøvann (Køie 1988, Jakob mfl. 2009).
Referanser
- Mo, T.A. and Sterud, E. (1998). First observations of Pseudodactylogyrus spp. and other parasites in wild eel (Anguilla anguilla) in Norway. Bulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 8: 1-5.
- Mo, T.A., Håstein, T. and Lunder, T. (1988). Pseudodactylogyrus-en problemparasitt i åleoppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 13 (9): 30-31.
- Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001). Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001) First report of the invasive eel pest Pseudodactylogyrus bini in North America and in wild American eels. Diseases of Aquatic Organisms 44: 53-60.
- Buchmann K, Felsing A, Slotved HC (1992). Effects of metrifonate, sodium chloride and bithionol on an European population of the gill parasitic monogeneans Pseudodactylogyrus spp. and the host Anguilla anguilla. Bull Eur Ass Fish Pathol 12: 57-60.
- Golovin, P. P. (1977). Monogeneans of eel during its culture using heated water. In: Investigation of Monogenoidea in U.S.S.R. Zoological Institute, U.S.S.R. Academy of Sciences, Leningrad p. 144-150.
- Jakob E, Hanel R, Klimpel S, Zumholz K (2009). Salinity dependence of parasite infestation in the European eel Anguilla anguilla in northern Germany. ICES J Mar Sci 66: 358-366.
- Kennedy, C.R., Fitch, DJ. (1990). Colonization, larval survival and epidemiology of the nematode Anguillicola crassus, parasitic in the eel, Anguilla anguilla, in Britain. Journal of Fish Biology 36: 117-131.
- Malmberg G. (1989). On Gyrodactylus and Pseudodactylogyrus in natural waters and fish farms. Proceedings of the 14th Scandinavian Symposium on Parasitology. Tiedoksianto-Information 20: 46.
- Mellegaard S., Dalsgaard I. (1986). Disease problems in Danish eel farms. In: Azeveda, C. (ed.): Proceedings of the 2nd International Colloquium on Pathology in Marine Aquaculture, 7.-11.Sept. 1986, PAMAQ, Porto: 113.
- Molnar, K. (1983). Das Vorkommen von parasitaren Hakensaugwiirmern bei der Aalaufzucht in Ungarn. Z. Binnenfischerei der DDR 30: 341-345.
- Reimer L.W. (1987). Bewegungen der Aale der Ostsee vor der Laichwanderung auf Grund ihrer Parasitierung. Wissenschaftliche Zeitschrift der Hochschule Güstrow 25: 157-166.
- Saraiva A, Chubb JC (1989). Preliminary observations on the parasites of Anguilla anguilla (L.) from Portugal. Bull Eur Ass Fish Pathol 9: 88-89.
- Haugsland, S. (2020). Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell?. Thesis, MSc, BiO, univ. Bergen
- Køie, M. (1988). Parasites in European eel Anguilla anguilla (L.) from Danish freshwater, brackish and marine localities. Ophelia 29: 93-118.
- Køie, M. (1991). Swimbladder nematodes (Anguillicola spp.) and gill monogeneans (Pseudodactylogyrus spp.) parasitic on the European eel (Anguilla anguilla). J Cons int Explor Mer 47: 391-398.
- Ogawa, K., Iwashita, M., Hayward, C.J. & Kurashima (2015). Three new species of Pseudodactylogyrus (Monogenea: Pseudodactylogyridae) from Australian eels. Folia Parasitologica 62: 046. doi: 10.14411/fp.2015.046
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Pseudodactylogyrus anguillae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1588
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
