Fremmedartsvurdering av Pseudodactylogyrus bini (Kikuchi, 1929)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Psesudodactylogyrus bini er vurdert til lav risiko LO  på bakgrunn av moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt selv om den infiserer en rødlistet vert (ål). Selv om store antall Pseudodactylogyrus bini kan forårsake sykdom og redusert velferd hos ål i oppdrett, gir det lave antallet parasittindivider som er påvist på store ål i én norske lokalitet, grunnlag for å anta at Pseudodactylogyrus bini har liten effekt på ål i norske vassdrag. Det er ikke kjent at Pseudodactylogyrus bini kan infisere andre arter ferskvannsfisk i Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus bini vurderes å ha moderat invasjonspotensial. Artens levetid er estimert til 60-649 år og ekspansjonshastigheten er beregnet til <50 m/år.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (16 km²) er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (16 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 13 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Psesudodactylogyrus bini vurderes til å ha liten økologisk effekt. Selv om Pseudactylogyrus bini har vist seg å være et problem i oppdrett av ål hvor parasitten spres og oppformeres raskt, er det bare påvist lave antall Pseudodactylogyrus bini på ål i ett norskt vassdrag. Derfor vurderes parasittens negative effekt på individer og delbestander av ål til liten.    

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ål
Anguilla anguilla 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Mo og Sterud (1998) påviste 2-5 Pseudodactylogyrus bini på gjellene til ål i Glomma. Antallet Pseudodactylogyrus bini på fiskene vurderes som lavt og interaksjonen har mindre enn moderat negativ konsekvens på delbestander til ål. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Pseudodactylogyrus bini har bare blitt påvist én gang i Norge. Det er ukjent om parasitten har blitt spredt videre. Tidligere ble det vurdert at parasitten har et stort invasjonspotensial, men i og med at det ikke er gjort nye funn i Norge, slik er det er gjort for den nærstående arten Pseudodactylogyrus anguillae, vurderes invasjonspotensiale nå til moderat. Videre ble det tidligere vurdert at Pseudodactylogyrus bini har middels økologisk effekt basert på parasittens skade på oppdrettsål og at ål er en rødlistet art. I denne vurderingen er det tatt utgangspunkt i dokumentert forekomst av Pseudactylogyrus bini på ål i norsk natur og da vurderes det slik at parasitten har liten økologisk effekt på ål, uavhengig av at ål er en rødlistet art.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

P.seudodactylogyrus bini er bare påvist på ål i én norsk undersøkelse. Fem av fem undersøkte ål fanget i Glomma over Sarpsfossen i juni 1997 var infisert med 2-5 Pseudodactylogyrus bini (Mo & Sterud 1998).

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1997
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1997

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Pseudodactylogyrus bini har blitt påvist på gjellene til ål i én norsk undersøkelse. Parasitten ble påvist på fem av fem ål fanget over Sarpsfossen i Glomma i 1997 (Mo & Sterud 1998). Pseudodactylogyrus bini ble ikke påvist på ål i tilsvarende undersøkelser i Årungen, Akershus i 1996 (Mo & Sterud 1998) eller i Landvikvannet ved Grimstad, Agder i 2018 (Haugsland 2020). Ytterligere norske undersøkelser av ål med hensyn på forekomst av Pseudodactylogyrus spp. er ikke kjent. Pseudodactylogyrus bini kan ha blitt spredt med vandrende ål til nedre deler Glommavassdraget inklusive sideelver og tilkoblede innsjøer. En spredning oppover i Glommavassdrag er mindre trolig fordi ål sjelden vandrer opp i Øyeren (forekomst "tvilsom", Brabrand 2002). En videre spredning til vassdrag som ligger i nærheten av Glomma, kan ikke utelukkes.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1997 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 4 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (om 50 år): 8 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (om 50 år): 16 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 16 km2 Fremtidig (om 50 år): 128 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Vestfold
  • Telemark
  • Aust-Agder
  • Vest-Agder
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Pseudodactylogyrus bini tåler brakkvann opptil 20 promille, men har svært lav toleranse for saltvann (Køie 1988, Buchmann mfl. 1992). Naturlig spredning med vandrende ål via brakkvann antas å være begrenset til nærliggende vassdrag til Glommas utløp.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    kolonisert
  • Elvevannmassesystemer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer

    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i ferskvann

    Ytre vev hos ferskvannsvertebrater
    Gjelder ål Anguilla anguilla

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus bini kan ha blitt introdusert til Norge ved brønnbåter som fartet mellom Danmark og Norge. Brønnbåtene hentet villfanget ål ved mange lokaliteter i Skagerak for å transportere dem til oppdrettsanlegg for ål i Danmark, men også i Norge. Ål kan f.eks. ha blitt smittet i transporttankene etter klekking av Pseudodactylogyrus bini-egg med opprinnelse fra Danmark. Selv om den ene norske undersøkelsen av norsk oppdrettsål bare påviste Pseudodactylogyrus anguillae (Mo m.fl. 1988), har trolig Pseudodactylogyrus bini blitt innført på samme måte. I og med at oppdrett av ål har opphørt i Norge, vurderes ytterligere introduksjoner av Pseudodactylogyrus bini med transport av ål som lite sannsynlig. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus bini har trolig blitt introdusert til norsk fauna med infisert ål Anguilla anguilla som har rømt fra oppdrettsanlegg eller har unnsluppet fra brønnbåter, eller at parasittens egg har fulgt med avløpsvann fra oppdrettsanlegg eller brønnbåter, og senere har klekket i områder med vill ål. Alternativt kan Pseudodactylogyrus bini ha blitt spredd til Norge med infisert ål som har vandret nordover langs den svenske vestkysten, men dette vurderes som mindre sannsynlig fordi Pseudodactylogyrus bini har svært dårlig overlevelse i saltvann. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Rømning/forvilling: øvrig rømning/forvilling


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus bini lever på gjellene til ål i ferskvann og spredning av parasitten er avhengig av vandringshastigheten til ål innen vassdrag og mellom vassdrag. Parasitten tåler brakkvann opp til 15-20 promille (Køie 1988; Buchmann mfl. 1992), men har svært dårlig overlevelse i saltvann. En videre spredning av Pseudodactylogyrus bini vil først og fremst foregå mellom vassdrag som munner ut i felles brakkvannsområder. I områder langs norskekysten der saltvann fungerer som en barriere, vil spredningen trolig gå sakte. Innad i vassdrag kan parasitten spres med egg eller egenbevegelse til nyklekte larver (oncomiracidier).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pseudodactylogyrus bini er en tvekjønnet haptormak (Monogenea) som lever på gjellene til ål Anguilla anguilla i Norge. Pseudodactylogyrus bini produserer egg som frigjøres til miljøet. Egget klekker til en svømmende larve som kan infisere ål. Parasitten har følgelig en direkte livssyklus (ingen mellomverter). Pseudodactylogyrus bini ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet, og ble påvist i Danmark og i Sverige på slutten av 1980-tallet.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,05 år.

Referanser

  • Mo, T.A. and Sterud, E. (1998). First observations of Pseudodactylogyrus spp. and other parasites in wild eel (Anguilla anguilla) in Norway. Bulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 8: 1-5.
  • Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001). Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001) First report of the invasive eel pest Pseudodactylogyrus bini in North America and in wild American eels. Diseases of Aquatic Organisms 44: 53-60.
  • Mo, T.A., Håstein, T. and Lunder, T. (1988). Pseudodactylogyrus-en problemparasitt i åleoppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 13 (9): 30-31.
  • Køie, M. (1991). Swimbladder nematodes (Anguillicola spp.) and gill monogeneans (Pseudodactylogyrus spp.) parasitic on the European eel (Anguilla anguilla). J Cons int Explor Mer 47: 391-398.
  • Haugsland, S. (2020). Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell?. Thesis, MSc, BiO, univ. Bergen
  • Ogawa, K., Iwashita, M., Hayward, C.J. & Kurashima (2015). Three new species of Pseudodactylogyrus (Monogenea: Pseudodactylogyridae) from Australian eels. Folia Parasitologica 62: 046. doi: 10.14411/fp.2015.046
  • Køie, M. (1988). Parasites in European eel Anguilla anguilla (L.) from Danish freshwater, brackish and marine localities. Ophelia 29: 93-118.
  • Buchmann K, Felsing A, Slotved HC (1992). Effects of metrifonate, sodium chloride and bithionol on an European population of the gill parasitic monogeneans Pseudodactylogyrus spp. and the host Anguilla anguilla. Bull Eur Ass Fish Pathol 12: 57-60.

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Pseudodactylogyrus bini for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1589


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning