Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Psesudodactylogyrus bini er vurdert til lav risiko LO  på bakgrunn av moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt selv om den infiserer en rødlistet vert (ål). Selv om store antall Pseudodactylogyrus bini kan forårsake sykdom og redusert velferd hos ål i oppdrett, gir det lave antallet parasittindivider som er påvist på store ål i én norske lokalitet, grunnlag for å anta at Pseudodactylogyrus bini har liten effekt på ål i norske vassdrag. Det er ikke kjent at Pseudodactylogyrus bini kan infisere andre arter ferskvannsfisk i Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudodactylogyrus bini vurderes å ha moderat invasjonspotensial. Artens levetid er estimert til 60-649 år og ekspansjonshastigheten er beregnet til <50 m/år.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (16 km²) er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (16 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 13 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Psesudodactylogyrus bini vurderes til å ha liten økologisk effekt. Selv om Pseudactylogyrus bini har vist seg å være et problem i oppdrett av ål hvor parasitten spres og oppformeres raskt, er det bare påvist lave antall Pseudodactylogyrus bini på ål i ett norskt vassdrag. Derfor vurderes parasittens negative effekt på individer og delbestander av ål til liten.    

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ål
Anguilla anguilla
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Mo og Sterud (1998) påviste 2-5 Pseudodactylogyrus bini på gjellene til ål i Glomma. Antallet Pseudodactylogyrus bini på fiskene vurderes som lavt og interaksjonen har mindre enn moderat negativ konsekvens på delbestander til ål. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Pseudodactylogyrus bini har bare blitt påvist én gang i Norge. Det er ukjent om parasitten har blitt spredt videre. Tidligere ble det vurdert at parasitten har et stort invasjonspotensial, men i og med at det ikke er gjort nye funn i Norge, slik er det er gjort for den nærstående arten Pseudodactylogyrus anguillae, vurderes invasjonspotensiale nå til moderat. Videre ble det tidligere vurdert at Pseudodactylogyrus bini har middels økologisk effekt basert på parasittens skade på oppdrettsål og at ål er en rødlistet art. I denne vurderingen er det tatt utgangspunkt i dokumentert forekomst av Pseudactylogyrus bini på ål i norsk natur og da vurderes det slik at parasitten har liten økologisk effekt på ål, uavhengig av at ål er en rødlistet art.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

P.seudodactylogyrus bini er bare påvist på ål i én norsk undersøkelse. Fem av fem undersøkte ål fanget i Glomma over Sarpsfossen i juni 1997 var infisert med 2-5 Pseudodactylogyrus bini (Mo & Sterud 1998).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Pseudodactylogyrus bini har blitt påvist på gjellene til ål i én norsk undersøkelse. Parasitten ble påvist på fem av fem ål fanget over Sarpsfossen i Glomma i 1997 (Mo & Sterud 1998). Pseudodactylogyrus bini ble ikke påvist på ål i tilsvarende undersøkelser i Årungen, Akershus i 1996 (Mo & Sterud 1998) eller i Landvikvannet ved Grimstad, Agder i 2018 (Haugsland 2020). Ytterligere norske undersøkelser av ål med hensyn på forekomst av Pseudodactylogyrus spp. er ikke kjent. Pseudodactylogyrus bini kan ha blitt spredt med vandrende ål til nedre deler Glommavassdraget inklusive sideelver og tilkoblede innsjøer. En spredning oppover i Glommavassdrag er mindre trolig fordi ål sjelden vandrer opp i Øyeren (forekomst "tvilsom", Brabrand 2002). En videre spredning til vassdrag som ligger i nærheten av Glomma, kan ikke utelukkes.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1997 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 4 km2
Lavt anslag 4 km2 8 km2
Beste anslag 8 km2 16 km2
Høyt anslag 16 km2 128 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Pseudodactylogyrus bini tåler brakkvann opptil 20 promille, men har svært lav toleranse for saltvann (Køie 1988, Buchmann mfl. 1992). Naturlig spredning med vandrende ål via brakkvann antas å være begrenset til nærliggende vassdrag til Glommas utløp.

Referanser

  • Mo, T.A. and Sterud, E. (1998). First observations of Pseudodactylogyrus spp. and other parasites in wild eel (Anguilla anguilla) in Norway. Bulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 8: 1-5.
  • Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001). Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001) First report of the invasive eel pest Pseudodactylogyrus bini in North America and in wild American eels. Diseases of Aquatic Organisms 44: 53-60.
  • Mo, T.A., Håstein, T. and Lunder, T. (1988). Pseudodactylogyrus-en problemparasitt i åleoppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 13 (9): 30-31.
  • Køie, M. (1991). Swimbladder nematodes (Anguillicola spp.) and gill monogeneans (Pseudodactylogyrus spp.) parasitic on the European eel (Anguilla anguilla). J Cons int Explor Mer 47: 391-398.
  • Haugsland, S. (2020). Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell?. Thesis, MSc, BiO, univ. Bergen
  • Ogawa, K., Iwashita, M., Hayward, C.J. & Kurashima (2015). Three new species of Pseudodactylogyrus (Monogenea: Pseudodactylogyridae) from Australian eels. Folia Parasitologica 62: 046. doi: 10.14411/fp.2015.046
  • Køie, M. (1988). Parasites in European eel Anguilla anguilla (L.) from Danish freshwater, brackish and marine localities. Ophelia 29: 93-118.
  • Buchmann K, Felsing A, Slotved HC (1992). Effects of metrifonate, sodium chloride and bithionol on an European population of the gill parasitic monogeneans Pseudodactylogyrus spp. and the host Anguilla anguilla. Bull Eur Ass Fish Pathol 12: 57-60.

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Pseudodactylogyrus bini for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1589