Fremmedartsvurdering av rødbrun kragesopp Stropharia rugosoannulata Murrill

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Rødbrun kragesopp Stropharia rugosoannulata er vurdert til lav risiko LO. Arten er en saprotrofisk kragesopp som opptrer på forstyrret kulturmark, komposthauger, stråballer og flis- og barkdekke, og den dyrkes også privat og kommersielt, ofte på strå. I Norge er den funnet flere steder fra Vestfold til Troms, og den regnes som nylig introdusert i Norden (siste 50 år). Arten kan innføres til innendørs- eller produksjonsareal med mycel eller levende sporer til matproduksjon, og også med import av flis og bark, mens introduksjon til natur kan skje ved utkast av mycel og sporer fra dyrking og ved forflytting av importert flis og bark. Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at den vil ha en økologisk effekt i overskuelig framtid, selv om en viss konkurranse med stedegne arter ikke kan utelukkes. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha middels spredning, og videre spredning i naturen ventes å skje ved fragmentering og sporespredning.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er moderat, og er estimert til under 50-159 m per år, men med usikkerhet ned under 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (320 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 16
År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 28 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 28
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Estimat før 2005 var for lavt i Artskart.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 78 m/år, med usikkerhet fra 45 m/år til 110 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2022, og et anslått mørketall på 3. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 6.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at arten vil ha en økologisk effekt i overskuelig framtid. Arten kan tenkes å ha en vis konkurende effekt på stedegne arter, men denne er svært vanskelig å vurdere.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Artens klima-amplitude er lite kjent. Som dyrkingsart kan den antagelig også forekomme i ulike kul med ulik klima-amplitude.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten har relativt få registrerte funn, men funn fra større deler av landet og det ansees at arten er etablert i landet.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1989 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1979 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Funga Nordica (2008) oppgir at rødbrun kragesopp er nylig introdusert til Norden (antagelig er den introdusert til (Vest-) Europa fra Nord-Amerika). I Norge er funnene spredte, og noen av dem usikre. Den er funnet fire steder i Vestfold, dessuten Akershus, Aust Agder, Trønderlag, Møre og Romsdal og to funn fra Troms.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 36 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (om 50 år): 120 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (om 50 år): 320 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 240 km2 Fremtidig (om 50 år): 740 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

En viss økning forventes (bl.a. pga. økt innførsel av barkmateriale), antagelig med en spredning nordover.
To funn fra Troms må verifiseres.

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten innføres til innendørs- eller produksjonsareal ved import av mycel eller levende sporer for produksjon av mat (i hovedsak privat). Arten kan også innføres med import av flis og bark.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til salg av levende mat, fôr eller agn (unntatt til kjæledyr)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres til naturen fra utkast av mycel og sporer fra privat eller kommersiel dyrking. Forflytning og utkast av importert flis og bark kan også spre arten. Arten har også egenspredning med sporer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: av levende mat (til mennesker)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten forventes å kunne ha lokal egenspredning ved fragmentering og sporespredning videre i naturen.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Rødbrun kragesopp Stropharia rugosoannulata er en saprotrofisk kragesopp ofte med vinrøde til rødbrune farger på hatten. Arten opptrer på forstyrret kulturmark, som komposthauger, strå/halmballer og flis/barkfyllinger. Arten dyrkes privat og kommersielt (og da gjerne på strå).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 10 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
  • Knudsen, H. and Vesterholt, J. (2008). Funga Nordica.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av rødbrun kragesopp Stropharia rugosoannulata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1597


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning