Fremmedartsvurdering av almeblære Taphrina ulmi (Fuckel) Johanson
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Taphrina ulmi er vurdert til høy risiko HI. Arten er en typisk sekksporesopp i slekta Taphrina som danner blæreaktige deformasjoner på bladene hos alm, og den ser ut til å være godt tilpasset verten uten at det er dokumentert sterke skadevirkninger. I Norge er den kjent siden 1960-tallet og er registrert i flere klimasoner, særlig på Vestlandet og Sørlandet, og den antas å ha kommet inn med smittet plantemateriale og deretter spredt seg videre med vindspredte sporer. Videre spredning i natur kan også skje ved flytting av smittet plantemateriale, og det er antydet at bladsugende insekter kan bidra til spredning når de kommer i kontakt med soppen på bladoverflaten. Den økologiske effekten er vurdert som middels, men dette bygger i stor grad på at arten lever i tett samspill med vertstræet alm og kan påvirke denne truede stedegne verten negativt, selv om konkrete opplysninger om sterk skade mangler. Samlet sett framstår arten som etablert i Norge, den kan overleve lenge og har lav spredning.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Artens invasjonspotensial er knyttet til stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskap. Arten er trolig vel etablert i Norge, men lavt antall funn gjør at alle vurderinger blir svært usikre. Forventet levetid i Norge er usikker, men soppen vil trolig være her så lenge vi har alm tilstede. Ekspansjonshastigheten vurderes til å være lav ut ifra at det ikke er nye registreringer av arten i de senere årene, og inavasjonspotensialet estimeres derfor til å være modereat.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (160 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (120 km2) og om 50 år (160 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 19 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 37,5 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 330 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er som for alle artene innen Taphrina-slekten så er denne arten avhengig av å leve i harmoni med verten så livsgrunnlaget ikke forsvinner. Soppen kan påvirke verten noe, men trolig i liten grad. Det er likevel ingen opplysninger i litteraturen om dette, og det er først ved sterke angrep, som aldri er registrert i Norge, at den vil påvirke verten negativt. Vurderingen av artens økologiske effekt er dermed knyttet til stor usikkerhet og vurderes som relativt høyt på grunnlag av utenlandske observasjoner av arens patogene natur overfor den stedegne og truede alm (Ulmus glabra).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
alm Ulmus glabra |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Er lite utbredt og har liten effekt på vår alm for tiden. Det kan imidlertid endre seg sett i et 50-års perspektiv.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
påvirkning er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
Soppen er dårlig kartlagt, men kan finnes i ulike naturtyper der alm inngår, spesielt på Sørlandet og Vestlandet. To trua naturtyper er lagt til som eksempler på naturtyper der almeblæresopp kan finnes. Det er ikke dokumentert større angrep av almeblæresopp i almeskog i Norge per dags dato. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til vurderingen siden soppen har angrepet almeskog i Europa, men det er usikkert om dette kan medføre en tilstandsendring i almeskog i Norge.
Økologiske effekter etter kriteriene E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Soppen ble første gang funnet i 1964 på Ulmus glabra her i landet (Gjærum 1967) og det antas at den er innført til Norge/ Nord-Europa og er under spredning. Gjærum (1969) nevner 6 funn i Norge, Vest-Agder: Halse og Harkmark; Rogaland: Imsland og Kvaløy og Sogn og Fjordane: Balestrand, Leikanger og Luster. Dette er alt vi vet om denne artens utbredelse i Norge. Det er ingen rapporterte funn i den mykologiske databasen ved museet i Oslo, heller ikke i Artskart.I NOBANIS er den kun nevnt utbredelse for Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1964 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 24 km2 | |
| Lavt anslag | 48 km2 | 80 km2 |
| Beste anslag | 120 km2 | 160 km2 |
| Høyt anslag | 168 km2 | 240 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
I den svenske floraen Svampar - En fälthandbok (Ryman & Holmåsen 1984) står det at den er vanlig fra Skåne til Uppland. Den er trolig vanlig i deler av Sør-Norge også, kanskje særlig i kyststrøkene. Et anslag på 160 km2 på forekomstarealet om 50 år er kanskje litt lite, men det meste er usikkert med denne lite kjente arten.
Referanser
- Gjærum H. (1967). Notes on Norwegian fungi 4-6. Nytt Magasin for Botanikk 14: 105-108.
- Rymann, S og Holmåsen, I. (1984). Svampar. En fälthanbok.
- Ferdinandsen, C. og Jørgensen C.A. (1938-1939). Skovtræernes sygdomme.
- Mix AJ. (1949). A monograph of the genus Taphrina.
Siden siteres som
Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av almeblære Taphrina ulmi for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1619
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
