Fremmedartsvurdering av Delphinella abietis (Rostr.) E. Müll.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Delphinella abietis er vurdert til lav risiko LO. Arten er en skuddpatogen sekksporesopp på edelgran og er kjent som årsak til skudddød, særlig i unge plantefelt og hager, der angrep kan gi omfattende skader og redusere kvaliteten på trærne. I Norge er den registrert i flere områder med edelgranplantinger, blant annet i Trøndelag, på Sørlandet og i Rogaland, og den er trolig spredt til de fleste områder der edelgran dyrkes. Arten kan introduseres til innendørs- eller produksjonsareal med import av infiserte vertsplanter, spres videre ved planting av smittede planter og har også egenspredning med både kjønnete og ukjønnete sporer, der vindspredning er viktig lokalt. Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, fordi den i hovedsak er knyttet til kulturpåvirkede miljøer med ulike arter og provenienser av edelgran, selv om den kan ha sterk effekt i skog der edelgran inngår. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha lav spredning, og forekomstene er særlig knyttet til juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon, hager, parker og plantet skog med edelgran.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 50-159 m per år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et relativt høyt invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (288 km²) og om 50 år (600 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 100 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 100
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 144 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 144
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Data er basert på funn registrerte i www.skogskader.no og GBIF. I 2005 var det allerede registrert ca. 25 forekomster av Delphinella abietis i Norge (25 forekomster: 4 km2  hver gir 100 km2). Siste tilgjengelige rapport er fra 2013 med 11 forekomster (tilsammen 36 forekomster: 4 km2 hver gir 144 km2)

Ekspansjonshastigheten er estimert til 79 m/år, med usikkerhet fra 56 m/år til 105 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2025, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 3.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. I skog har det ikke vært så sterke angrep av Delphinella abietis, så skaden den gjør har trolig en begrenset økologisk effekt. Den angriper også bare trær som er regnet som fremmede arter. Uavhengig av om det i framtida vil bli plantet edelgraner i skog, vil den ikke dø ut da edelgran etter hvert er blitt svært populært som juletre og til pyntegrønt. På slike arealer vil soppen holde seg i live, men effektiv bekjempelse kan benyttes.    

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelgran
Abies alba 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: nordmannsedelgran
Abies nordmanniana 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: fjelledelgran
Abies lasiocarpa 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sibiredelgran
Abies sibirica 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: koreaedelgran
Abies koreana 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: balsamedelgran
Abies balsamea 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: koloradoedelgran
Abies concolor 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Har ingen effekt på stedegne arter. Går kun på edelgran (Abies). Kan enkelte steder være et problem i edelgranplantninger.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Soppen er etablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, med flest funn fra det vestlige Norge: fra Vest-Agder til Nordland, mens få  funn er rapportert fra Buskerud og Telemark samt Innlandet (GBIF 2025). Fordi mange edelgranarter Abies er mottakelige for soppen, er det sannsynlig at soppen vil kunne følge edelgranens utbredelse.

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1916 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1906

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Delphinella abietis ble første gang registrert i en edelgranhekk i Fana, Hordaland (Jørstad 1925). Senere skriver Jørstad (1945) at den finnes langs kysten fra Østfold til Trondheim. Nedkvitne (1966) undersøkte mange edelgranplantninger (Abies alba) fra Kristiansand til Dønna i Nordland og fant soppen i alle plantninger. Senere er det registrert sterke angrep på nobelgran (Abies procera) (Solheim og Skage 2002) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) (Talgø m.fl. 2015), men mange andre edelgranarter er mottakelig i varierende grad. Soppen er veletablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i skog. Der edelgran etablerer naturaliserte bestander, er det sannsynlig at soppen også vil forekomme.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1906 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 144 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 144 km2 Fremtidig (om 50 år): 300 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 288 km2 Fremtidig (om 50 år): 600 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 500 km2 Fremtidig (om 50 år): 1000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

I Norge hadde i 2009 ca. 30 km2 med edelgran plantet ut i skog, for det meste vanlig edelgran (Abies alba) (Øyen et al. 2009). I tillegg var det i 2026 ca. 15 km2 i juletre- og pyntegrøntplantasjer. I tillegg kommer også edelgraner i parker, hager og bymiljøer. I juletreproduksjonen utgjør edelgraner ca 60 % (Strande 2016), nå trolig ca 70 % (Strande, pers. komm.) av det totale produksjonsarealet. Det er registrert noe skade forårsaket av denne soppen også i de senere årene som ikke er registrert i databaser og møreketalle justeres deretter til 2

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Sterkt endret skogsmark Bilde av naturtypen Sterkt endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sterkt endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Klart endret skogsmark Bilde av naturtypen Klart endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Klart endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder edelgran Abies alba

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    På bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder nordmannsedelgran Abies nordmanniana

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder praktedelgran Abies magnifica

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan introduseres til innendørs- eller produksjonsareale ved import av infiserte vertsplanter

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Spredning er trolig vanlig med planter fra planteskoler til utplantingsområdet. På denne måten har den trolig spredd seg til de fleste områder med edelgran (Nedkvitne 1966). Soppen har også egenspredning med både kjønnede og ukjønnede sporer. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning skjer hovedsakelig med sporer som spres innen et bestand og nærliggende plantefelt/bestand. Sporene spres med vind, men det er ukjent hvor langt de kan spres.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Delphinella abietis er en skuddpatogen sekksporesopp på edelgran og er vel etablert i Norge. Arten opptrer i mange områder der edelgran er plantet, både i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon og planta skoger (Jørstad 1925, 1945; Nedkvitne 1966; Solheim og Skage 2002; Talgø m.fl. 2015). Det er sannsynlig at arten også vil kunne etablere seg der edelgran naturaliseres. Soppen er særlig kjent som en betydelig skadegjører i juletre- og pyntegrøntproduksjon, der den kan gi omfattende skader på skudd og redusere kvaliteten på trærne. Arten er derfor nært knyttet til kulturpåvirkede miljøer der ulike arter og provenienser av edelgran dyrkes (Solheim og Skage 2002; Talgø m.fl. 2015).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Jørstad, I (1945). Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge. Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s.
  • Jørstad I (1925). Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186.
  • Nedkvitne K. (1966). Dyrkning av edelgran Abies alba Mill., i Vest-Norge. Ei vurdering av dyrkningsverdien til Abies alba for skogbruket i Vest-Norge. Meddelser fra Vestlandsker forstlige Forsøksstasjon 12: 127-219.
  • Solheim H & Skage J-O (2002.). Losses caused by the needle blight fungus Delphinella abietis in a greenery trial of Nobel fir in western Norway. Forest Pathology 32: 373-377.
  • Strande, J.-A. (2015). Producing Christmas trees in “the land of the midnight sun”. In: Talgø, V., Fløistad, I.S., Eds.; 12th International Christmas Tree Research and Extension Conference, Honne, Norway, 6–11 September 2015; NIBIO: Ås, Norway, 2015; Volume 1 16.
  • Talgø, V., Skage, J-O., Steffernrem, A., Junker, C., Eikemo, H., Brurberg, M.B. & Johnskås, O.R. (2015). Delphinella Shoot Blight on Abies lasiocarpa Provenances in Norway. forests 7,7 doi:10.3390/f7010007
  • Gbif (2025). Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org/

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Delphinella abietis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1623


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning