Fremmedartsvurdering av Delphinella abietis (Rostr.) E. Müll.

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Delphinella abietis ble første gang registrert i en edelgranhekk i Fana, Hordaland (Jørstad 1925). Senere skriver Jørstad (1945) at den finnes langs kysten fra Østfold til Trondheim. Nedkvitne (1966) undersøkte mange edelgranplantninger (Abies alba) fra Kristiansand til Dønna i Nordland og fant soppen i alle plantninger. Senere er det registrert sterke angrep på nobelgran (Abies procera) (Solheim og Skage 2002) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) (Talgø m.fl. 2015), men mange andre edelgranarter er mottakelig i varierende grad. Soppen er veletablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i skog. Der edelgran etablerer naturaliserte bestander, er det sannsynlig at soppen også vil forekomme.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1906 til 2025.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	144 km2
Lavt anslag	144 km2	300 km2
Beste anslag	288 km2	600 km2
Høyt anslag	500 km2	1000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

I Norge hadde i 2009 ca. 30 km² med edelgran plantet ut i skog, for det meste vanlig edelgran (Abies alba) (Øyen et al. 2009). I tillegg var det i 2026 ca. 15 km² i juletre- og pyntegrøntplantasjer. I tillegg kommer også edelgraner i parker, hager og bymiljøer. I juletreproduksjonen utgjør edelgraner ca 60 % (Strande 2016), nå trolig ca 70 % (Strande, pers. komm.) av det totale produksjonsarealet. Det er registrert noe skade forårsaket av denne soppen også i de senere årene som ikke er registrert i databaser og møreketalle justeres deretter til 2

• Jørstad, I (1945). Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge. Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s.
• Jørstad I (1925). Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186.
• Nedkvitne K. (1966). Dyrkning av edelgran Abies alba Mill., i Vest-Norge. Ei vurdering av dyrkningsverdien til Abies alba for skogbruket i Vest-Norge. Meddelser fra Vestlandsker forstlige Forsøksstasjon 12: 127-219.
• Solheim H & Skage J-O (2002.). Losses caused by the needle blight fungus Delphinella abietis in a greenery trial of Nobel fir in western Norway. Forest Pathology 32: 373-377.
• Strande, J.-A. (2015). Producing Christmas trees in “the land of the midnight sun”. In: Talgø, V., Fløistad, I.S., Eds.; 12th International Christmas Tree Research and Extension Conference, Honne, Norway, 6–11 September 2015; NIBIO: Ås, Norway, 2015; Volume 1 16.
• Talgø, V., Skage, J-O., Steffernrem, A., Junker, C., Eikemo, H., Brurberg, M.B. & Johnskås, O.R. (2015). Delphinella Shoot Blight on Abies lasiocarpa Provenances in Norway. forests 7,7 doi:10.3390/f7010007
• Gbif (2025). Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org/