Fremmedartsvurdering av sebramusling Dreissena polymorpha (Pallas, 1771)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Sebramusling Dreissena polymorpha er en dørstokkart som er påvist en gang innedørs i akvarium i Norge i forbindelse med importerte mosekuler, som egentlig er alger som brukes som akvarieplante. Tømming av akvarier og ballastvann er aktuelle sprendingsveier til Norge, mens videre spredning kan skje ved egnespredning, via båter og utstyr som flyttes innen og mellom vannforekomster og med fugler. Invasjonspotensialet og de økologiske effektene er store. Arten finnes i våre naboland og vil kunne etablere seg i Norge, i alle fall i sørlige områder. Sebramusling kan forårsake store endringer i økosystemene både ved direkte effekter som konkurranse med fortregning av andre arter og indirekte ved eksempelvis å endre biomassen av planteplankton. Den står på den internasjonale naturvernunionens liste over de 100 verste invasive artene i verden. Arten vurderes til svært høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Invasjonspotensialet vurderes som stort på bakgrunn av lang median levetid på over 650 år og ekspansjonshastighet på 200 m/år. Dersom arten blir introdusert til norsk natur antas det at den vil etablere seg her permanent og spre seg til nye områder.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Artens økologiske effekt er stor da den ofte opptrer i tette populasjoner og kan ta over plass, konkurrere om næring og fortrenge de naturlig hjemmehørende artene der den etablerer seg. Den har også evne til å endre økosystemenes funksjon. Eksempelvis ble 85% av biomassen av planteplankton redusert etter introduksjon av arten i Hudsonelva (Caraco mfl. 1997). Dette kan forårsake effekter videre oppover i næringskjedene, som reduksjon i mengde av dyreplankton og fisk (MacIsaak mfl. 1995, Raikow 2004). Sebramusling står på den internasjonale naturvernunionens liste over de 100 verste invasive artene i verden.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Fast elvebunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Sebramusling kan påvirke artsmangfold, produksjon og biomasse av planteplankton som igjen vil gi indirekte endringer videre oppover i næringskjedene, f.eks. ved reduksjon i mengde av zooplantkon, bunndyr og fisk (MacIsaak et al. 1995, Caraco et al. 1997, Raikow 2004), der det også kan forekomme uspesifiserte rødlistede arter. Arten kan også påvirke bunndyr direkte ved å konkurrere om næring og plass. Mange steder i Nord-Amerika er stedegne muslingpopulasjoner blitt sterkt reduserte etter introduksjon av sebramusling (Haag et al. 1993, Strayer 1999, Haag 2012).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: | Påvirka areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten ble påvist i ett akvarum i Norge i 2021 og det er sannsynlig at den fremdeles finnes i innedørs akvarium her til lands.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Sebramuslingen er ikke påvist i norsk natur, men arten ble oppdaget i et innendørs akvarium i Norge i 2021.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 1 | 4 km2 |
| Beste | 5 | 2 | 32 km2 |
| Høyt | 20 | 3 | 176 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det antas at det er størst mulighet for at arten vil etablere seg i sørlige områder. Anslagene for forekomstareal om 50 år er imidlertid usikre.
Referanser
- van der Velde, G., Rajagopal, S., de Vaate, A. (eds) (2010). The zebra mussel in Europe. Backhuys Publishers 490 s.
- Birnbaum, C. (2011). NOBANIS -Invasive alien species fact sheet - Dreissena polymorpha. www.nobanis.org 12 s.
- Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
- Minchin, Dan Frances, Lucy Sullivan, Monica (2002). Zebra mussel: Impacts and spread. Invasive Aquatic Species of Europe (eds E. Leppäkoski et al.) 135-146.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
- Gatlin, M.R., Shoup D.E. & Long, J.M. (2013). Invasive zebra mussels (Driessena polymorpha) and Asian clams (Corbicula fluminea) survive gut passage of migratory fish species: implications for dispersal. Biological Invasions 15: 1195-1200.
- Banha F., Gimeno I., Lanao M., Touya V., Durán C., Peribáñez M., & Anastácio P. (2016). The role of waterfowl and fishing gear on zebra mussel larvae dispersal. Biological Invasions 18: 115-125.
- MacIsaac, H.J., C.J. Lonnee, and J.H. Leach (1995). Suppression of microzooplankton by zebra mussels: importance of mussel size. Freshwater Biology 34: 379-387.
- Caraco, N.F., J.J. Cole, P.A. Raymond, D.L. Strayer, M.L. Pace, S.E.G. Findlay, & D.T. Fischer (1997). Zebra mussel invasion in a large, turbid river: phytoplankton response to increased grazing. Ecology 78: 588-602.
- Raikow, D.F. (2004). Food web interactions between larval bluegill (Lepomis macrochirus) and exotic zebra mussels (Dreissena polymorpha). Canandian Journal of Fisheries and Aquatic Science 61: 497-504.
- Haag, W.R., Berg, D.J., Garton, D.W. and Farris, J.L. (1993). Reduced Survival and Fitness in Native Bivalves in Response to Fouling by the Introduced Zebra Mussel (Dreissena polymorpha) in Western Lake Erie. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 50: 13-19.
- Haag, W.R. (2012). North American Freshwater Mussels: Natural History, Ecology and Conservation. Cambridge University Press, New York https://doi.org/10.1017/CBO9781139048217
- Strayer, D. L. (1999). Effects of Alien Species on Freshwater Molluska in North America. Journal of the North American Benthological Society 18: 74-98.
- Olenin, S., Orlova, M. & Minchin, D. (1999). Dreissena polymorpha (Pallas, 1771). I: Gollasch, S., Minchin, D., Rosenthal H. & Voigt, M. (red.): Case histories on introduced species: their general biology, distribution, range expansion and impact. Logos-Verlag, Berlin. 37-42.
- Karatayev, A.Y. & Burlakova, L.E. (2022). What we know and don’t know about the invasive zebra (Dreissena polymorpha) and quagga (Dreissena rostriformis bugensis) mussels. Hydrobiologia 852: 1029-1102.
- Dalton, L.B & Cottrell, S. (2013). Quagga and zebra mussel risk via veliger transfer by overland hauled boats. Management of Biological Invasions 4: 129-133. http://dx.doi.org/10.3391/mbi.2013.4.2.05
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av sebramusling Dreissena polymorpha for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1634
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko