Fremmedartsvurdering av orerust Melampsoridium hiratsukanum S. Ito ex Hirats.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Orerust Melampsoridium hiratsukanum er vurdert til høy risiko HI. Arten er en rustsopp som vertsskifter mellom or og lerk, men kan også smitte fra or til or og dermed ikke være avhengig av lerk for å opprettholde smitten. I Norge har den spredd seg svært raskt fra Sør-Norge til Nordland, og videre spredning skjer trolig både med infiserte vertsplanter og med vindspredte sporer over lange avstander. Den økologiske effekten er vurdert som liten, fordi de kraftigste angrepene ikke har gjentatt seg i samme omfang og fordi bladangrepene vanligvis kommer nokså sent på sommeren. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, og den er nå kjent helt nord til Sagvika i Sørfold.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy, og er estimert til under >= 500 m per år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høytinvasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 300 km²) og om 50 år (7 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 428 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 428
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 908 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 908

Ekspansjonshastigheten er estimert til 455 m/år, med usikkerhet fra 399 m/år til 489 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2025, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 1.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Myr- og sumpskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Orerust har liten økologisk effekt. De kraftige angrepene som ble registrert de første årene, har ikke gjentatt seg, selv om arten fortsatt angriper årlig. Siden bladangrepene vanligvis kommer nokså sent på sommeren, blir den samlede effekten på verten begrenset.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Begge Alnus-artene blir angrepet, men gråor tilsynelatende sterkest

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Melampsoridium hiratsukanum spredde seg raskt i flere retninger etter etableringen i Baltikum. I Norge ble den første gang observert i 2001, da med kun enkelte små flekker på noen få oreblad funnet på Ås, Akershus. Allerede i 2003 hadde den nådd det meste av landet og ble funnet i Vefsn kommune i Nordland (Gjærum et al. 2003, 2004), og angrepne på bladene var ofte omfattende. De første årene ble den sjeldent registrert i nordvente lier, og over 400-500 m.o.h. Dette kan tyde på at den er noe varmekjær og videre spredning nordover og høyere opp kan muligens favoriseres av klimaendringer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2001

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Orerust spredde seg svært raskt i Norge, fra sør Norge opp til Vefsn bare i løpet av 2-3 år. Spredningshastigheten var kanskje flere hundre km per år. Nordligste funn nå er Sagvika i Sørfold, Nordland.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2001 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 908 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (om 50 år): 3000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 1300 km2 Fremtidig (om 50 år): 7200 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 1500 km2 Fremtidig (om 50 år): 10000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Finnmark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Orerust ble de første årene samlet i en viss mengde, men arten fantes i så store mengder at det blir bare anslag med hensyn til antall individer. De 5 første årene var det stadig økning i angrepene og det var lett å sjå angrep. Deretter har angrepene avtatt i styrke, en må komme helt inn til oretrær og snu på bladene for å finne ut om det er angrep av orerusten. Det er imidlertid store årlige variasjoner, på linje med variasjonen hos dens nære slektning, bjørkerust M. betulinum. Sjøl om det nå er vanskeligere å sjå angrep er det trolig at orerust fins overalt hvor det er registrert tidligere og at nye områder også blir berørt. Dette gjelder da de nordligste fylkene og oppover i høyden i Sør-Norge. Basert på tall fra Landskogtakseringen er det gråor på rundt 1300 km2. Svartor er også mottakelig for orerust.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    kolonisert
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    kolonisert
  • Myr- og sumpskogsmark Bilde av naturtypen Myr- og sumpskogsmark
    Våtmarkssystemer

    Myr- og sumpskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan importeres med infiserte vertsplanter.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Ut fra de rapporterte funn i land i Europa ser det ut til at soppen kunne spre seg over lange avstander. I Norge ble den første gang funnet i 2001 i Ås, med noen få funn. Allerede i 2003 hadde den spredt seg opp til Vefsn i Nordland (Gjærum et al. 2003, Solheim 2012). Siden mellomverten (lerk) er sjelden i Norge er det trolig at den ikke trenger vertsveksling med lerk, men kan smitte direkte fra soppmycel i oreknopper til nye oreblad.  Basert på den høye spredningshastigheten i Europa ser det ut til at de kjønnede sporene (uredosporene) kan så spre seg videre over svært lange avstander. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i natur skjer trolig ved de kjønnede sporene (uredosporene) som sprer seg med vind.  

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Orerust Melampsoridium hiratsukanum er en rustsopp som vertsveksler mellom or og lerk. Den er, som sin nære slektning bjørkerust M. betulinum, ikke avhengig av vertsvekslingen. For bjørkerust er det antydet at soppen kan overvintre som mycel i bjørkeknoppene, noe trolig orerust også kan gjøre. Etter overvintring i oreknopper kan den trolig vokse inn i oreblad, danne kjønnede sporer (uredosporer) som igjen kan infisere nye oreblad. Den kan altså smitte fra or til or og trenger ikke lerk som mellomvert.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Hantula, J., Kurkela, T., Hendry, S. & Yamaguchi, T. (2009). Morphological measurements and ITS-sequences show that the new alder rust in Europe is conspecific to Melampsoridium hiratsukanum in East Asia. Mycologia 101: 622-631.
  • Kurkela T, Hanso M, & Hantula J (1999). Differentiating characteristics between Melampsoridium rusts infecting birch and alder leaves. Mycologia 91: 987-992.
  • Riegler-Hager H, Scheuer C & Zwetko P. (2003). Der Erlen-Rost Melampsoridium hiraktsukanum in Österreich. Wulfenia 10: 135-143.
  • Szabo I. (2002). First report of Melampsoridium hiratsukanum on common alder in Hungary. Plant Pathology 51: 804.
  • Poldmaa K. (1997). Explosion of Melampsoridium sp. on Alnus incana. Folia Cryotog. Estonica 31: 48-50.
  • Gjærum HB, Lye KA & Solheim H (2004). First record of Melampsoridium hiraktsukanum on alder in Norway. Plant Pathology 53: 530.
  • Lilja A, Rytkönen A, Hantula J. Müller M, Parikka P & Kurkela T. (2011). Introduced pathogens found on ornamentals, strawberry and trees in Finland over the past 20 years. Agricultural and Food Science 20: 74-85.
  • Scheuer, Ch. (2003). Mycotheca Graecensis, Fasc. 13-18 (Nr. 241-360. Fritschiana (Graz) 37: 1-47.
  • Gjærum, H, Lye, K.A & Solheim, H. (2003). Eksplosjonsaktig opptreden av ny parasittsopp i Norge høsten 2002. Norsk Skogbruk 49(12): 26-27.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av orerust Melampsoridium hiratsukanum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1636


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning