Fremmedartsvurdering av orerust Melampsoridium hiratsukanum S. Ito ex Hirats.

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Orerust spredde seg svært raskt i Norge, fra sør Norge opp til Vefsn bare i løpet av 2-3 år. Spredningshastigheten var kanskje flere hundre km per år. Nordligste funn nå er Sagvika i Sørfold, Nordland.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2001 til 2025.

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Orerust ble de første årene samlet i en viss mengde, men arten fantes i så store mengder at det blir bare anslag med hensyn til antall individer. De 5 første årene var det stadig økning i angrepene og det var lett å sjå angrep. Deretter har angrepene avtatt i styrke, en må komme helt inn til oretrær og snu på bladene for å finne ut om det er angrep av orerusten. Det er imidlertid store årlige variasjoner, på linje med variasjonen hos dens nære slektning, bjørkerust M. betulinum. Sjøl om det nå er vanskeligere å sjå angrep er det trolig at orerust fins overalt hvor det er registrert tidligere og at nye områder også blir berørt. Dette gjelder da de nordligste fylkene og oppover i høyden i Sør-Norge. Basert på tall fra Landskogtakseringen er det gråor på rundt 1300 km2. Svartor er også mottakelig for orerust.

• Hantula, J., Kurkela, T., Hendry, S. & Yamaguchi, T. (2009). Morphological measurements and ITS-sequences show that the new alder rust in Europe is conspecific to Melampsoridium hiratsukanum in East Asia. Mycologia 101: 622-631.
• Kurkela T, Hanso M, & Hantula J (1999). Differentiating characteristics between Melampsoridium rusts infecting birch and alder leaves. Mycologia 91: 987-992.
• Riegler-Hager H, Scheuer C & Zwetko P. (2003). Der Erlen-Rost Melampsoridium hiraktsukanum in Österreich. Wulfenia 10: 135-143.
• Szabo I. (2002). First report of Melampsoridium hiratsukanum on common alder in Hungary. Plant Pathology 51: 804.
• Poldmaa K. (1997). Explosion of Melampsoridium sp. on Alnus incana. Folia Cryotog. Estonica 31: 48-50.
• Gjærum HB, Lye KA & Solheim H (2004). First record of Melampsoridium hiraktsukanum on alder in Norway. Plant Pathology 53: 530.
• Lilja A, Rytkönen A, Hantula J. Müller M, Parikka P & Kurkela T. (2011). Introduced pathogens found on ornamentals, strawberry and trees in Finland over the past 20 years. Agricultural and Food Science 20: 74-85.
• Scheuer, Ch. (2003). Mycotheca Graecensis, Fasc. 13-18 (Nr. 241-360. Fritschiana (Graz) 37: 1-47.
• Gjærum, H, Lye, K.A & Solheim, H. (2003). Eksplosjonsaktig opptreden av ny parasittsopp i Norge høsten 2002. Norsk Skogbruk 49(12): 26-27.