Fremmedartsvurdering av quaggamusling Dreissena bugensis Andrusov, 1897
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Quaggamusling Dreissena bugensis er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge, men som har spredd seg til store deler av Europa og Nord-Amerika. Arten vil sannsynligvis etablere seg i Norge i fremtiden. Det antas at arten, slik som den nærtstående sebramuslingen, kan bli importert med mosekuler, som egentlig er alger som brukes som akvarieplante. Tømming av akvarier og ballastvann er aktuelle sprendingsveier til norsk natur, mens videre spredning antas å skje ved egnespredning, via båter og utstyr som flyttes innen og mellom vannforekomster og med fugler. Quaggmusling kan forårsake store negative effekter for stedegne arter både ved direkte konkurranse og indirekte ved å endre deres miljø. Arten vurderes til svært høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Artens invasjonspotensial vurderes som høyt på bakgrunn i høy forventet levealder (> 650 år) og en spredningshastighet på omkring 160 m/år. Dersom arten etablerer seg i Norge må det forventes at den kan bli varig. Quaggamuslingen har i senere år spredd seg i russiske vassdrag i konkurranse med sebramuslingen. I Nord-Amerika er den i rask spredning etter at den kom med ballastvann til "De store sjøene".
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Quaggamusling er vurdert å ha stor økologisk effekt da den kan danne tette tepper på underlaget og kan utkonkurrere andre arter. I De Store sjøene i Nord-Amerika har den trolig fortrengt stedegne amfipoder av slekta Diporeia (Benson mfl. 2017). Den kan også forårsake store endringer i både plante- og dyreplanktonsamfunnet, inkludert lavere tetthet og biomasse og endret artssammensetning (Global Invasive Species Database 2017).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Fast elvebunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
Muslinger innen slekta Dreissena, inkludert, D. bugensis er kjent for å direkte eller indirekte kontrollere tilgjengeligheten av ressurser ved å endre miljøet kjemisk eller fysisk (Jones et al. 1994). Derfor er det potansiale til at mange arter, også rødlistearter, kan bli negative påvirket dersom populasjoner av D. bugensis ekspanderer. I de store innsjøene i Nord-Amerika har D. bugensis trolig redusert næringstilbudet for zooplankton gjennom filtrering av fytoplankton. I tillegg har populasjoner av Diporeia spp., en stedegen amfipode (type marflo) som tidligere dominerte de bentiske habitatene, hatt en dramatisk nedgang siden D. bugensis første gang ble introdusert til området på 1990-tallet (Benson et al. 2017).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar:
Den nærtstående arten sebramusling er påvist i innendørs i akvarier i Norge etter import av mosekuler (alger som benyttes som akvarieplanter). Det kan tenkes at også quaggamuslingen har kommet inn i landet på samme måte, men dette er hittil ikke registrert.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er ikke påvist i Norge, men kan potensielt etablere seg og spre seg her til lands.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 5 | 1 | 24 km2 |
| Høyt | 10 | 2 | 56 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Dersom arten etablerer seg i Norge er det sannsynlig at det skjer i sørlige områder med mye skipstrafikk.
Referanser
- Wikipedia (2012). Quagga mussel. 1-4. http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Quagga_mussel&printable=yes
- Orlova M.I. med flere (2006). Effects of nonindigenous species on diversity and community functioning in the eastern Gulf of Finland (Baltic Sea). Helgoland Marine Research 60: 98-105.
- O'Brien, Megan (2006). Zebra Mussels vs Quagga Mussels: Survival in Oxygen-Deficient Conditions. Journal U.S. SJWP 1: 1-59.
- US Fish and Wildlife Service (2015). Quagga Mussel (Dreissena rostriformis bugensis) Ecological Risk Screening Summary. https://www.fws.gov/fisheries/ans/erss/highrisk/Dreissena-rostriformis-bugensis-ERSS-revision-June2015.pdf
- Benson, A.J., Richerson, M.M., Maynard, E., Larson, J., Fusaro, A., Bogdanoff, A.K., and Neilson, M.E. (2017). Dreissena rostriformis bugensis (Andrusov, 1897). https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?SpeciesID=95&Potential=N&Type=0
- Therriault, T. W., Docker, M. F., Orlova, M. I., Heath, D. D. & MacIsaac, H. J. (2004). Molecular resolution of the family Dreissenidae (Mollusca: Bivalvia) with emphasis on Ponto-Caspian species, including first report of Mytilopsis leucophaeata in the Black Sea basin. Molecular Phylogenetics and Evolution 30: 479-489.
- Karatayev, A.Y. & Burlakova, L.E. (2022). What we know and don’t know about the invasive zebra (Dreissena polymorpha) and quagga (Dreissena rostriformis bugensis) mussels. Hydrobiologia 852: 1029-1102.
- Dalton, L.B & Cottrell, S. (2013). Quagga and zebra mussel risk via veliger transfer by overland hauled boats. Management of Biological Invasions 4: 129-133. http://dx.doi.org/10.3391/mbi.2013.4.2.05
- Banha F., Gimeno I., Lanao M., Touya V., Durán C., Peribáñez M., & Anastácio P. (2016). The role of waterfowl and fishing gear on zebra mussel larvae dispersal. Biological Invasions 18: 115-125.
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av quaggamusling Dreissena bugensis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1637
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
HIHøy risiko