Fremmedartsvurdering av vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum (J.E. Gray, 1843)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum er påvist i Sør-Norge både i rennende og stillestående ferskvannslokaliteter, samt i brakkvann. Invasjonspotensialet er høyt fordi den spres lett med mennesker via bekledning og utstyr som flyttes mellom vannforekomster. Den kan overleve i tarmen til både fugl og fisk og på den måten spres til nye områder. I tillegg har den vid tolreanse for ulike miljøfaktorer som vanntemperatur og salinitet. De økologiske effektene er store ved at den kan fortrenge andre arter og i tillegg ha sterkt innvirkning i økosystemet gjennom å påvirke primærproduksjonen slik at sammensetningen av næringsstoffer endres. Arten har hatt en rask spredning i Europa og også i Norge de seneste år. I Europa er den ansett som en av de verste fremmede artene. Vandrepollsnegl vurderes til svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

P. antipodarum er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Den forventes å ha en levetid på over 650 år og en ekspansjonshastighet på 520 - 1100 m/år. Arten har høy toleranse for ulike miljøfaktorer som vanntemperatur og saltholdighet kombinert med høy sprednings- og reproduksjonsevne. Den er ansett som en av Europas verste fremmede arter (Nentwig m.fl. 2018).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 840 km²) og om 50 år (16 272 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2012 Kjent forekomstareal (km2): 180 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 180
År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 340 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 340

Ekspansjonshastigheten er estimert til 742 m/år, med usikkerhet fra 524 m/år til 1 173 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2012 til 2022, og et anslått mørketall på 6. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 3 til 17.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

P. antipodarum er vurdert til stor økologisk effekt.Arten kan forekomme i tettheter på opp mot 30.000 pr. m2, sågar 500-800.000 i elver i USA, og andre arter i økosystemet vil derfor blir påvirket både når det gjelder plass og næring. Det foreligger flere observasjoner om dette fra ferskvann (Alonzo & Castro-Diéz 2012). I en elv i USA ble det beregnet at vandrepollsneglen konsumerte hele 75% av primærproduksjonen, samtidig som den avga om lag 65% av nitratet som ble brukt av planter og mikrober (Hall m. fl. 2003). Den kan derfor dominere næringsstoffkretsløpet av karbon og nitrogen. For populasjoner som lever i brakkvann foreligger derimot få observasjoner av økologiske effekter, men Brenneis et al. (2010) fant ingen konkurranse mellom P. antipodarum og isopoden Gnorimosphaeroma insulare på tross av felles habitatpreferanse. I sitt opprinnelige utbredelsesområde er over 80 % av individene parasittert av opp til 14 arter av parasittiske ikter (Trematoda). I Europa er det til nå bare påvist en trematode-parasitt som benytter P. atipodarum som mellomvert og infeksjonsgraden er lav, 3.3 % (Zbikowski & Zbikowska 2009). Det er ikke kjent hvordan parasittene kan påvirke stedegne arter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Helofytt-ferskvannssump Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Helofytt-ferskvannssump Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Fast elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Fast elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Elve-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Elve-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten kan forekomme i tettheter på opp mot 30 000 pr. m2, sågar 500-800.000 i elver i USA, og andre arter i økosystemet vil derfor blir påvirket både når det gjelder plass og mat. Det foreligger flere observasjoner om dette fra ferskvann (Alonzo & Castro-Diéz 2012). For eksempel har antall andre sneglarter blitt redusert i dammer i Polen der arten har etablert seg (Strzelec 2005).

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
I. Overføring av parasitter og patogener

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

I sitt opprinnelige utbredelsesområde er over 80 % av individene av P. antipodarum parasittert av opp til 14 arter av parasittiske ikter (Trematoda). I Europa er det til nå bare påvist en trematode-parasitt som benytter P. atipodarum som mellomvert og infeksjonsgraden er lav, 3,3 % (Zbikowski & Zbikowska 2009). Det er ikke kjent hvordan parasittene kan påvirker stedegne arter.    

Økologiske effekter etter kriteriene F og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Arten forekommer naturlig ved temperaturer høyere enn det man finner i Norge i dag. Det er derfor sannsynlig at spredning i Norge vil påvirkes positivt av klimaendringer med forventet økt temperatur. 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1954 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble P. antipodarum første gang funnet i Gillsvann ved Kristiansand og i Stokkevannet ved Langesund i Telemark i 1954 (Økland 1957). Sommeren 1956 ble omtrent 2500 eksemplarer funnet i Frierfjorden. Arten er senere påvist både i ferskvann og brakkvann fra Fredrikstad til Haugesund (Økland 1962). Det er siden gjort flere nyere funn av arten i dette området, inkludert helt inn mot svenskegrensa ved Iddefjorden (jf. Artskart). I 2005 ble vandrepollsnegl også funnet i rikelige mengder i Lillevannet i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag (Seland 2008). Innvandringen bør være av relativt ny dato fordi vannet inngikk i feltkurs ved NTNU fram til omkring 2000 (Vera Sandlund, pers. comm.). Det er stor sannsynlig at arten kom dit med fugl. Arten ble påvist i Sagelva i Eide kommune i Møre og Romsdal i 2016 (Kjærstad m.fl. 2017), der den var den mest tallrike bunndyrarten og utgjorde 30% av det totale bunndyrantallet. P. antipodarum ble ikke registrert der i en tilsvarende undersøkelse fem år tidligere, så den har trolig etablert seg i elva i perioden mellom de to undersøkelsene. Etter 2016 er det en rekke nye funn, spesielt på Østlandet og i Rogaland.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 560 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 1920 km2 Fremtidig (om 50 år): 10000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 3840 km2 Fremtidig (om 50 år): 16272 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 9600 km2 Fremtidig (om 50 år): 20000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har svært gode spredningsegenskaper, og sannsynligvis finnes den i alle landets fylker i dag. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    kolonisert
  • Helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Helofytt-ferskvannssump

    kolonisert
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    kolonisert
  • Innsjø-undervannseng Bilde av naturtypen Innsjø-undervannseng
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjø-undervannseng

    kolonisert
  • Fast elvebunn Bilde av naturtypen Fast elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Fast elvebunn

    kolonisert
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    kolonisert
  • Elve-undervannseng Bilde av naturtypen Elve-undervannseng
    Elvebunnsystemer

    Elve-undervannseng

    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat i ferskvann

    På bløtbunn i ferskvann
    Gjelder vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat i ferskvann

    Hardbunn i ferskvann
    Gjelder vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsplanter
    Gjelder vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

P. antipodarum kan introduseres med ballastvann. I tillegg kan den overleve i tarmen hos både fugl og fisk, og dermed introduseres via andre dyr. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

P. antipodarum kan spres i narturen ved egenbevegelse på bunnen og kan forflytte seg nedover i vassdrag ved å la seg drive med strømmen (Pagad 2011). Den kan forflytte seg oppstrøms elver med en hastighet på opp til 3m/time (Sepulevda & Marczak 2012).  Arten har direkte larveutvikling slik at når larvene klekkes, kommer de ut av hunnenes klekkeposer som små "voksne" individer. Hunnene produserer omkring 200 unge snegl pr. år, og de kan reprodusere partenogenetisk (Pagad 2011). Fordi arten ikke har planktoniske larver er egenspredningen langsom. I tillegg kan den overleve i tarmen hos både fugl og fisk, og dermed spres. Mennesker kan spre arten med skotøy, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011). Den kan overleve innkapslet i leire i flere dager på land (Alonso et al. 2016).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med fiskeutstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Vandrepollsneglen Potamopyrgus antipodarum, som opprinnelig kommer fra New Zealand, har spredd seg til Australia, Nord-Amerika, Europa og Asia. Arten kom trolig til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med overskuddsdrikkevann etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Arten spredte seg raskt videre i Europa til Tyskland, Danmark, Sverige og Finland i perioden 1900-1930. Den finnes i næringsrike ferskvannslokaliteter og brakkvannsområder, gjerne grov bunn og strømsatt, ned til omtrent 40 m dyp. Mange steder utenlands er det spesielt i forstyrrede økosystemer (for eksempel pga.forurensning/utstrakt arealbruk) at arten har invadert og etablert seg (Castro-Diéz 2008). 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Pagad, Shyama (2011). Potamopyrgus antipodarum. http://www.issg.org/database/species/ecology
  • Zbikowski, J. og Zbikowska, E. (2009). Invaders of an invader: trematodes in Potamopyrgus antipodarum in Poland. Journal of invertebrate pathology 101: 67-70.
  • Brenneis, V.E.F, Sih, A. og de Rivera, C. E. (2010). Coexistence in the intertidal: interactions between the non-indigenous New Zealand mud snail Potamopyrgus antipodarum and the native estuarine isopod Gnorimosphaeroma insulare. Oikos 119: 1755-1764.
  • Økland, Jan (1962). Nye funn av sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smith) i Sør-Norge. Fauna 15: 43-44.
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
  • Solhøy, Torstein (1970). Sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smidt) funnet ved Arendal. Fauna 23: 135-136.
  • Økland, Jan (1957). Litt om den eiendommelige brakkvannssneglen Hydrobius jenkinsi og en beskrivelse av de første funn i Norge. Fauna 10: 1-11.
  • Seland, Jan (2008). Vandresneglen Potamopyrgus antipodarum - ny art i Trøndelag. Fauna 61: 16-19.
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
  • DFO (2011). Science advice from the risk assessment of New Zealand mud snail (Potamopyrgus antipodarum) in Canada. DFO Can. Sci. Advis. Sec. Sci. Advis. Rep 2010/065
  • Kjærstad, G., Sjursen, A. D. & Arnekleiv, J. V. (2017). Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2016. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2017-2: 1-31. http://www.ntnu.no/documents/10476/1273418756/2017-2+Notat+N%C3%A5svassdraget.pdf/640c3023-ddc9-43f2-b666-67423a7b2553
  • Alonso, A., Valle-Torres, G. & Castro-Díez, P. (2016). Survival of an invasive aquatic snail to overland translocation innon-aquatic media: Implications for spreading. Limnologica 57: 60-65.
  • Alonzo, A. og Castro-Diéz, P. (2012). The exotic aquatic mud snail Potamopyrgus antipodarum (Hydrobiidae, Mollusca): state of the art of a worldwide invasion. Aquatic sciences Doc. 10.1007/s00027-012-0254-7: 9 sider.
  • Sepulveda, A.J. & Marczak, L. B. (2012). Active dispersal of an aquatic invader determined by resource and flow conditions. Biol Invasions 14: 1201-1209.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Nentwig, W., Bacher, S., Kumschick, S., Pyšek, P., & Vilà, M. (2018). More than “100 worst” alien species in Europe. Biological Invasions, 20(6), 1611-1621.
  • Strzelec, M. (2005). Impact of the introduced Potamopyrgus antipodarum (Gastropoda) on the snail fauna in post-industrial ponds in Poland. Biologia - Section Zoology 60: 159-163.

Siden siteres som

Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1640


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning