Fremmedartsvurdering av vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum (J.E. Gray, 1843)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum er påvist i Sør-Norge både i rennende og stillestående ferskvannslokaliteter, samt i brakkvann. Invasjonspotensialet er høyt fordi den spres lett med mennesker via bekledning og utstyr som flyttes mellom vannforekomster. Den kan overleve i tarmen til både fugl og fisk og på den måten spres til nye områder. I tillegg har den vid tolreanse for ulike miljøfaktorer som vanntemperatur og salinitet. De økologiske effektene er store ved at den kan fortrenge andre arter og i tillegg ha sterkt innvirkning i økosystemet gjennom å påvirke primærproduksjonen slik at sammensetningen av næringsstoffer endres. Arten har hatt en rask spredning i Europa og også i Norge de seneste år. I Europa er den ansett som en av de verste fremmede artene. Vandrepollsnegl vurderes til svært høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
P. antipodarum er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Den forventes å ha en levetid på over 650 år og en ekspansjonshastighet på 520 - 1100 m/år. Arten har høy toleranse for ulike miljøfaktorer som vanntemperatur og saltholdighet kombinert med høy sprednings- og reproduksjonsevne. Den er ansett som en av Europas verste fremmede arter (Nentwig m.fl. 2018).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 840 km²) og om 50 år (16 272 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2012 | Kjent forekomstareal (km2): 180 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 180 |
| År: 2022 | Kjent forekomstareal (km2): 340 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 340 |
Ekspansjonshastigheten er estimert til 742 m/år, med usikkerhet fra 524 m/år til 1 173 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2012 til 2022, og et anslått mørketall på 6. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 3 til 17.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Helofytt-ferskvannssump | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
P. antipodarum er vurdert til stor økologisk effekt.Arten kan forekomme i tettheter på opp mot 30.000 pr. m2, sågar 500-800.000 i elver i USA, og andre arter i økosystemet vil derfor blir påvirket både når det gjelder plass og næring. Det foreligger flere observasjoner om dette fra ferskvann (Alonzo & Castro-Diéz 2012). I en elv i USA ble det beregnet at vandrepollsneglen konsumerte hele 75% av primærproduksjonen, samtidig som den avga om lag 65% av nitratet som ble brukt av planter og mikrober (Hall m. fl. 2003). Den kan derfor dominere næringsstoffkretsløpet av karbon og nitrogen. For populasjoner som lever i brakkvann foreligger derimot få observasjoner av økologiske effekter, men Brenneis et al. (2010) fant ingen konkurranse mellom P. antipodarum og isopoden Gnorimosphaeroma insulare på tross av felles habitatpreferanse. I sitt opprinnelige utbredelsesområde er over 80 % av individene parasittert av opp til 14 arter av parasittiske ikter (Trematoda). I Europa er det til nå bare påvist en trematode-parasitt som benytter P. atipodarum som mellomvert og infeksjonsgraden er lav, 3.3 % (Zbikowski & Zbikowska 2009). Det er ikke kjent hvordan parasittene kan påvirke stedegne arter.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Helofytt-ferskvannssump | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Helofytt-ferskvannssump | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Innsjø-undervannseng | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Innsjø-undervannseng | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Fast elvebunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Fast elvebunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Elve-undervannseng | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Elve-undervannseng | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
Arten kan forekomme i tettheter på opp mot 30 000 pr. m2, sågar 500-800.000 i elver i USA, og andre arter i økosystemet vil derfor blir påvirket både når det gjelder plass og mat. Det foreligger flere observasjoner om dette fra ferskvann (Alonzo & Castro-Diéz 2012). For eksempel har antall andre sneglarter blitt redusert i dammer i Polen der arten har etablert seg (Strzelec 2005).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
interaksjon er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Helofytt-ferskvannssump | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
overføring er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
I sitt opprinnelige utbredelsesområde er over 80 % av individene av P. antipodarum parasittert av opp til 14 arter av parasittiske ikter (Trematoda). I Europa er det til nå bare påvist en trematode-parasitt som benytter P. atipodarum som mellomvert og infeksjonsgraden er lav, 3,3 % (Zbikowski & Zbikowska 2009). Det er ikke kjent hvordan parasittene kan påvirker stedegne arter.
Økologiske effekter etter kriteriene F og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
I Norge ble P. antipodarum første gang funnet i Gillsvann ved Kristiansand og i Stokkevannet ved Langesund i Telemark i 1954 (Økland 1957). Sommeren 1956 ble omtrent 2500 eksemplarer funnet i Frierfjorden. Arten er senere påvist både i ferskvann og brakkvann fra Fredrikstad til Haugesund (Økland 1962). Det er siden gjort flere nyere funn av arten i dette området, inkludert helt inn mot svenskegrensa ved Iddefjorden (jf. Artskart). I 2005 ble vandrepollsnegl også funnet i rikelige mengder i Lillevannet i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag (Seland 2008). Innvandringen bør være av relativt ny dato fordi vannet inngikk i feltkurs ved NTNU fram til omkring 2000 (Vera Sandlund, pers. comm.). Det er stor sannsynlig at arten kom dit med fugl. Arten ble påvist i Sagelva i Eide kommune i Møre og Romsdal i 2016 (Kjærstad m.fl. 2017), der den var den mest tallrike bunndyrarten og utgjorde 30% av det totale bunndyrantallet. P. antipodarum ble ikke registrert der i en tilsvarende undersøkelse fem år tidligere, så den har trolig etablert seg i elva i perioden mellom de to undersøkelsene. Etter 2016 er det en rekke nye funn, spesielt på Østlandet og i Rogaland.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 560 km2 | |
| Lavt anslag | 1920 km2 | 10000 km2 |
| Beste anslag | 3840 km2 | 16272 km2 |
| Høyt anslag | 9600 km2 | 20000 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten har svært gode spredningsegenskaper, og sannsynligvis finnes den i alle landets fylker i dag.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Pagad, Shyama (2011). Potamopyrgus antipodarum. http://www.issg.org/database/species/ecology
- Zbikowski, J. og Zbikowska, E. (2009). Invaders of an invader: trematodes in Potamopyrgus antipodarum in Poland. Journal of invertebrate pathology 101: 67-70.
- Brenneis, V.E.F, Sih, A. og de Rivera, C. E. (2010). Coexistence in the intertidal: interactions between the non-indigenous New Zealand mud snail Potamopyrgus antipodarum and the native estuarine isopod Gnorimosphaeroma insulare. Oikos 119: 1755-1764.
- Økland, Jan (1962). Nye funn av sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smith) i Sør-Norge. Fauna 15: 43-44.
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
- Solhøy, Torstein (1970). Sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smidt) funnet ved Arendal. Fauna 23: 135-136.
- Økland, Jan (1957). Litt om den eiendommelige brakkvannssneglen Hydrobius jenkinsi og en beskrivelse av de første funn i Norge. Fauna 10: 1-11.
- Seland, Jan (2008). Vandresneglen Potamopyrgus antipodarum - ny art i Trøndelag. Fauna 61: 16-19.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
- DFO (2011). Science advice from the risk assessment of New Zealand mud snail (Potamopyrgus antipodarum) in Canada. DFO Can. Sci. Advis. Sec. Sci. Advis. Rep 2010/065
- Kjærstad, G., Sjursen, A. D. & Arnekleiv, J. V. (2017). Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2016. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2017-2: 1-31. http://www.ntnu.no/documents/10476/1273418756/2017-2+Notat+N%C3%A5svassdraget.pdf/640c3023-ddc9-43f2-b666-67423a7b2553
- Alonso, A., Valle-Torres, G. & Castro-Díez, P. (2016). Survival of an invasive aquatic snail to overland translocation innon-aquatic media: Implications for spreading. Limnologica 57: 60-65.
- Alonzo, A. og Castro-Diéz, P. (2012). The exotic aquatic mud snail Potamopyrgus antipodarum (Hydrobiidae, Mollusca): state of the art of a worldwide invasion. Aquatic sciences Doc. 10.1007/s00027-012-0254-7: 9 sider.
- Sepulveda, A.J. & Marczak, L. B. (2012). Active dispersal of an aquatic invader determined by resource and flow conditions. Biol Invasions 14: 1201-1209.
- Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
- Nentwig, W., Bacher, S., Kumschick, S., Pyšek, P., & Vilà, M. (2018). More than “100 worst” alien species in Europe. Biological Invasions, 20(6), 1611-1621.
- Strzelec, M. (2005). Impact of the introduced Potamopyrgus antipodarum (Gastropoda) on the snail fauna in post-industrial ponds in Poland. Biologia - Section Zoology 60: 159-163.
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1640
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
HIHøy risiko