Fremmedartsvurdering av Pseudobacciger harengulae (Yamaguti, 1938)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er marin

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Ikten Pseudobacciger harengulae er en dørstokkart for Norge vurdert til potensielt høy risiko PH, grunnet stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. Pseudobacciger harengulae ble påvist i sild ved vestkysten av Sverige (Bohuslän) på midten av 1990-tallet. Det er derfor antas at parasitten forekommer også på norsk side av Skagerak og ytre deler av Oslofjorden, men dette er ikke undersøkt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudobacciger harengulae er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Artens levetid er estimert til >650 år og ekspansjonshastigheten til >500 m/år. Pseudobacciger harengulae krever imidlertid høye sjøtemperaturer (>20 °C) for å gjennomføre livssyklus. Pseudobacciger harengulae kan allerede forkomme langs kysten av Sørøst-Norge, hvor parasitten kan etablere seg som følge av høye sjøtemperaturer om sommeren.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 200 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 200 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 1 482 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotiske havvannmassesystemeri Nordsjøen og Skagerrak Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudobacciger harengulae har ingen kjente økologiske effekter, verken på hovedverter (fisk) eller mellomverter (invertebrater). Parasitten har størst potensiale for å påvirke sin 1. mellomvert, som er ulike skjellarter, men hvilke skjellarter som vil være involvert i norske kystområder er ukjent.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudobacciger harengulae har en kompleks livssyklus med 1. mellomvert, 2. mellomvert og sluttvert. Et frittsvømmende larvestadium (cercarie) som frigjøres og spres fra infiserte skjell, mister infeksjonsevnen ved temperaturer <20 °C (Kim & Chun 1984). Økte havtemperaturer kan således medføre en ekspansjon parasittens utbredelse, forutsatt at alle nødvendige verter i livssyklus er til stede.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Pseudobacciger harengulae ble påvist i sild ved vestkysten av Sverige (Bohuslän) på midten av 1990-tallet (Rahimian & Thulin 2003). Parasitten forekommer trolig også på norsk side av Skagerak og ytre deler av Oslofjorden, men dette er ikke undersøkt.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Pseudobacciger harengulae er ikke påvist i Norge, men det er sannsynlig at den forekommer i ytre deler Oslofjorden og på norsk side av Skagerak. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 50 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 200 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 200 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 800 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 400 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 1600 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Aust-Agder
  • Vest-Agder
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Pseudobacciger harengulae ble påvist på den svenske vestkysten 1994-1996 og det er sannsynlig at den er til stede i norske farvann. Undersøkelser for å påvise parasitten er ikke gjort.  Belsktede skjellarter til parasittens første mellomvert i opphavsområdet i Asia, forekommer i våre farvann. Parasittlarver (cercarier) frigjøres fra første mellomvert (skjell) om sommeren. Larvene er hovedsakelig infektive ved høye sjøtemperaturer >20 °C (Kim & Chun 1984), noe som tilsier at parasittens utbredelse vil begrense seg til kysten av Sørøst-Norge.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotiske havvannmassesystemeri Nordsjøen og Skagerrak Bilde av naturtypen Eufotiske havvannmassesystemeri Nordsjøen og Skagerrak
    Marine vannmassesystemer

    Eufotiske havvannmassesystemeri Nordsjøen og Skagerrak

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i marine systemer

    Indre vev hos marine invertebrater uten kalkskjelett

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i marine systemer

    Indre vev hos marine vertebrater
    Gjelder sild Clupea harengus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat i marine systemer

    Indre vev hos marine vertebrater
    Gjelder brisling Sprattus sprattus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon av Pseudobacciger harengulae til den svenske vestkysten kan ha skjedd med import av levende skjell (mat), eller levende skjell på eller i skip. Det er ikke undersøkt om parasitten forekommer i Norge. En etablering av Pseudobacciger harengulae i Norge er avhengig av forekomst av egnede mellomverter, og høy havtemperatur (>20 °C).

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

En videre spredning av Pseudobacciger harengulae langs norskekysten vil trolig hovedsakelig skje med smittede ansjos- og sildefisk. Egenspredning (egg og larver) i vann antas å ha liten betydning for en videre spredning.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pseudobacciger harengulae er en ikte (Digenea) som har silde- og ansjosfisker som sluttvert. Ikten lever i fordøyelsessystemet hos sluttverten. Første mellomvert for parasitten er ulike arter skjell som Gould's knivskjell (Solen strictus; Solenidae),  Meretrix lusoria (Veneridae), Japansk teppeskjell (Ruditapes philippinarum; Veneridae), Laternula rostrata (Laternulidae) i Koreanske farvann. Første mellomverter i europeiske farvann er ikke kjent, men det ser ut til at egnede verter er til stede. Andre mellomvert er krepsdyr (reker brukt som eksperimentell vert i Korea).  Parasittens andre mellomvert i europeiske havområder er heller ikke kjent. Da sluttvertene er planktonspisende, kan zooplankton (f.eks. kopepoder) være involvert. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.

Referanser

  • Kim, YG, Chun SK (1984). Studies on the life history of Bacciger harengulae. Bull. Korean Fish Soc 17: 449-470.
  • Dimitrov, G.I., Bray, R.A. & Gibson, D.I. (1999). A redescription of Pseudobacciger harengulae (Yamaguti, 1938) (Digenea: Faustulidae) from Sprattus sprattus phalericus (Risso) and Engraulis encrasicholus ponticus Alexandrov off the Bulgarian Black Sea coast, with a review of the genus Pseudobacciger Nahhas & Cable, 1964. Systematic Parasitology 43: 133-146. https://doi.org/10.1023/A:1006166502924
  • Rahimian, H. & Thulin, J. (2003). Pseudobacciger harengulae from the Atlantic herring Clupea harengus: a new host and locality record. Journal of Helminthology 77: 69-75. doi:10.1079/JOH2002154

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Pseudobacciger harengulae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1642


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning