Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Ikten Pseudobacciger harengulae er en dørstokkart for Norge vurdert til potensielt høy risiko PH, grunnet stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. Pseudobacciger harengulae ble påvist i sild ved vestkysten av Sverige (Bohuslän) på midten av 1990-tallet. Det er derfor antas at parasitten forekommer også på norsk side av Skagerak og ytre deler av Oslofjorden, men dette er ikke undersøkt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudobacciger harengulae er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Artens levetid er estimert til >650 år og ekspansjonshastigheten til >500 m/år. Pseudobacciger harengulae krever imidlertid høye sjøtemperaturer (>20 °C) for å gjennomføre livssyklus. Pseudobacciger harengulae kan allerede forkomme langs kysten av Sørøst-Norge, hvor parasitten kan etablere seg som følge av høye sjøtemperaturer om sommeren.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 200 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 200 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 1 482 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotiske havvannmassesystemeri Nordsjøen og Skagerrak Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Pseudobacciger harengulae har ingen kjente økologiske effekter, verken på hovedverter (fisk) eller mellomverter (invertebrater). Parasitten har størst potensiale for å påvirke sin 1. mellomvert, som er ulike skjellarter, men hvilke skjellarter som vil være involvert i norske kystområder er ukjent.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Pseudobacciger harengulae ble påvist i sild ved vestkysten av Sverige (Bohuslän) på midten av 1990-tallet (Rahimian & Thulin 2003). Parasitten forekommer trolig også på norsk side av Skagerak og ytre deler av Oslofjorden, men dette er ikke undersøkt.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Pseudobacciger harengulae er ikke påvist i Norge, men det er sannsynlig at den forekommer i ytre deler Oslofjorden og på norsk side av Skagerak. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 50 0 200 km2
Beste 200 0 800 km2
Høyt 400 0 1600 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Pseudobacciger harengulae ble påvist på den svenske vestkysten 1994-1996 og det er sannsynlig at den er til stede i norske farvann. Undersøkelser for å påvise parasitten er ikke gjort.  Belsktede skjellarter til parasittens første mellomvert i opphavsområdet i Asia, forekommer i våre farvann. Parasittlarver (cercarier) frigjøres fra første mellomvert (skjell) om sommeren. Larvene er hovedsakelig infektive ved høye sjøtemperaturer >20 °C (Kim & Chun 1984), noe som tilsier at parasittens utbredelse vil begrense seg til kysten av Sørøst-Norge.

Referanser

  • Kim, YG, Chun SK (1984). Studies on the life history of Bacciger harengulae. Bull. Korean Fish Soc 17: 449-470.
  • Dimitrov, G.I., Bray, R.A. & Gibson, D.I. (1999). A redescription of Pseudobacciger harengulae (Yamaguti, 1938) (Digenea: Faustulidae) from Sprattus sprattus phalericus (Risso) and Engraulis encrasicholus ponticus Alexandrov off the Bulgarian Black Sea coast, with a review of the genus Pseudobacciger Nahhas & Cable, 1964. Systematic Parasitology 43: 133-146. https://doi.org/10.1023/A:1006166502924
  • Rahimian, H. & Thulin, J. (2003). Pseudobacciger harengulae from the Atlantic herring Clupea harengus: a new host and locality record. Journal of Helminthology 77: 69-75. doi:10.1079/JOH2002154

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Pseudobacciger harengulae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1642