Fremmedartsvurdering av Nematodirus battus Crofton & Thomas, 1951

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Nematodirus battus er en parasittisk rundorm som hovedsakelig smitter sau, spesielt lam, men kan også forekomme hos storfe og flere ville drøvtyggere. Den kommer ut med høy risiko på grunn av høyt invasjonspotensiale (parasitten har vist stor evne til å spre seg inna i Norge) og en viss økologisk effekt. Parasitten har en spesiell livssyklus som kan gi opphav til kraftige infeksjoner hos unge dyr om våren. Arten ble introdusert i Norge på 1950-tallet via importerte sauer fra Storbritannia og har siden spredt seg til hele Fastlands-Norge. Parasitten kan fullføre livssyklusen i rein og har etablert seg i enkelte villreinområder. En studie viser mulig negativ påvirkning på villreinkalver. Kraftige infeksjoner kan føre til alvorlig diaré og død hos lam, mens sykdom hos hjortedyr er lite dokumentert.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes til å ha stort invasjonspotensiale. Dette baserer seg på både lang median levetid i Norge og høy ekspansjonshastighet. Data fra Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen viser at parasitten er påvist hos sau i alle fylkene i Fastlands-Norge. Dette indikerer at arten har etablert seg for godt i store deler av Norge, og at spredningsfasen til nye områder med sau dermed i hovedsak er avsluttet. Dersom N. battus klarer å tilpasse seg stedegne hjortedyr (rein, elg, rådyr, hjort), vil en ytterligere geografisk spredning også kunne skje til områder uten sau (husdyr). Data fra Utaaker et al,. 2023 viser at arten gjennomfører livssyklus også i rein og allerede har etablert seg hos villrein i enkelte områder.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (20 000 km²) og om 50 år (80 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 1961 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4
År: 1981 Kjent forekomstareal (km2): 5 000 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 5 000
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Påarasitten er vanlig hos sau, spesielt i Sør-Norge. Dokumenterte tilfeller representerer trolig bare en liten del av antall dyr (sau og ville hjortedyr) som har  Nematodirus battus infeksjon og som skiller ut egg av denne med avføringen. Sau på utmarksbeite vil kunne introdusere parasitten til betydelige arealer, men det er vanskelig å fastslå sikkert areal. 

Ekspansjonshastigheten er estimert til 6 223 m/år, med usikkerhet fra 3 876 m/år til 8 801 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 1961 til 1981, og et anslått mørketall på 10. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 4 til 20.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha begrenset økologisk effekt, men data (Utaaker et al 2023) indikerer at arten kan ha en negativ effekt hos villreinkalver i enkelte områder.
Før introduksjonen av N. battus, var to andre Nematodirus-arter vanlige hos sau i Norge, nemlig N. filicollis og N. spathiger. Men flere observasjoner tyder på at disse to artene blir fortrengt av N. battus, slik at det blir få eller ingen eksemplar av disse i dyr smittet med N. battus.  

Kraftige infeksjoner hos lam kan alvorlig diaré og død som resultat.  Forekomsten av N. battus hos rein, hjort, elg og rådyr er blitt lite undersøkt, og det er få indikasjoner på at N. battus forårsaker sykdom hos hjortedyr i Norge. Sykdom vil imidlertid kunne ramme unge kalver, og kan dermed være vanskelig å oppdage hos frittlevende dyr, da syke og døde kalver fort blir spist av predatorer og åtseletere.  

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: elg
Alces alces 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: rein
Rangifer tarandus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: moskusfe
Ovibos moschatus 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Data fra Utaaker et al. 2023 viser at arten gjennomfører livssyklus også i rein og har etablert seg hos villrein i enkelte områder. Utaker et al., 2023 fant Nematodirus battus egg i 54,5 % av undersøkte avføringsprøver fra ville reinsdyrkalver fra 3 ulike områder (Nordfjella, Knutshø, Forollhogna). Det kan ikke utelukkes at parasitten vil etablere seg ytteligere i villreinpoplasjonen og at infeksjoner med parasitten hos reinsdyrkalver kan ha negative helsemessige effekter for dyra slik det er kjent fra lam.

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Basert på høy forekomst blant undersøkte villreinkalver (Utaaker et al. 2023) fra 3 områder og parasittens kjente sjukdomsfremkallende effekt hos lam fremstår det som sannsynlig at infeksjon med parasitten hos reinsdyrkalver vil ha negativ helsemessige konsekvenser for dyra.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringene kan påvirke N. battus' overlevelse som egg med ferdig utviklet L3 (tredje stadiums larver) på beite og klekking relativt til vertsdyrenes fysiologiske status/ernæringsstatus. Mye av sykdomseffekten med parasitten ligger i at tallrike larver klekker i samme tidsrom, slik at små lam, kje og kalver kan få massive infeksjoner. 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Er siden innførselen blitt en vanlig parasitt hos sau, finnes også hos geit og blir påvist hos ville hjortedyr med ujevne mellomrom.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1966
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1957
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1961

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Nematodirus battus ble påvist for første gang i Norge i 1961 hos sau i en besetning på Jæren i Rogaland. Arten ble etter alt å dømme innført med to Suffolk-værer innkjøpt til denne besetningen fra Storbritannia i 1956. I perioden 1956-1961 solgte denne besetningen værer til andre besetninger og benyttet felles utmarksbeite med andre besetninger, slik at videre spredning da kan ha skjedd. Det antas at videre spredning skjedde på tilsvarende måte gjennom salg av smittede dyr til andre besetninger i og utenfor Rogaland og gjennom bruk av felles utmarksbeiter (heiebeite, fjellbeite). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1961 til 2017.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1940 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 7760 km2 Fremtidig (om 50 år): 40000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 20000 km2 Fremtidig (om 50 år): 80000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 40000 km2 Fremtidig (om 50 år): 160000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Anslagene er basert på kjent forekomst hos SAU i Norge, parasitten er langt vanligere sør i Norge enn nordover.  Basert på innkomne diagnostiske prøver ved Veterinærinstituttet i perioden 2007-2017 (Inger S. Hamnes, personlig meddelelse) er parasitten påvist ved minst et tilfelle og hos minst ett dyr i besetningen hos 485 ulike produsenter/lokaliteter og i alle landets fylker. Disse tallene representerer trolig bare en liten del av sau som faktisk er smitta med og skiller ut egg av N. battus i avføringen. Hvis hver av de aktuelle besetningene har/hadde 4 dyr (forsiktig anslag) som har N. battus og som hvert av disse dyrene sprer parasitten til en forekomst (2x2 km) vil et LAVT anslag på kjent forekomst hos sau være 7760 km2.  Parasitten kan overlever greit vinteren ute i naturen og er påvist hos lama Lama glama, alpakka Vicugna pacos, villrein, moskusfe og elg . Selv om man behandler for denne parasitten hos produksjonsdyr (kun syke dyr) så vil det ikke begrense utbredelsen i ville populasjoner. Parasitten er vanlig hos sau over det meste av landet, og det er særlig årets lam som har mest N. battus og som i størst grad bidrar til smittepress i naturen, selv om eldre dyr også kan ha parasitten, men da som regel i larvere mengder. Sau er en produksjonsart som i utstrakt grad er på utmarksbeite i sommerhalvåret og som dermed kan spre smitte (egg) som kan komme i kontakt med potensielle ville verter (rein, moskusfe, elg). Sjukdomsproblemer med denne parasitten er størst hos lam på vårbeite, dette vil gjerne være på kultiverte beiter med høyt smittepress.

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Indre vev hos levende invertebrater
    Gjelder fjellrein Rangifer tarandus subsp. tarandus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder elg Alces alces

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder moskusfe Ovibos moschatus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder sau Ovis aries

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder fjellrein Rangifer tarandus subsp. tarandus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Parasittene kan bli importert igjen dersom det importeres levende småfe som har infeksjon med reproduserende Nematodirus battus. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Smittespredning skjer ved at smittede dyr skiller ut egg til beitene; i disse eggene utvikler det seg smittsomme larver som klekker fra eggene. Smittsomme larver smitter nye dyr via beitegraset. Allerede på 1970-tallet var N. battus etablert i sauebesetningen til Norges veterinærhøgskole, Oslo, som hadde sommerbeite på Hardangervidda. Nematodirus battus er blitt påvist hos sau s og geit fra ulike deler av landet gjennom diagnostiske avføringsprøver innsendt til Norges veterinærhøgskole (NMBU) og Veterinærinstituttet. N. battus er påvist å være utbredt hos sau over store deler av Norge. Parasitten er også påvist hos elg, villrein og moskusfe i Norge.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: > 1000
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Smitta småfe, primært sau, på utmarksbeite og fjellbeite som også frekventeres av ville hjortedyr vil kunne medføre at ville hjortedyr blir infisert og bringer smitten med videre til nye områder.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: > 1000
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Nematodirus battus er en parasittisk nematode med direkte livssyklus som lever i tarmen hos småfe, men som også kan opptre hos storfe Bos taurus, lama og alpakka som beiter sammen med sau. Nematodirus battus er også påvist hos moskusfe, villrein og elg i Norge N. battus har en spesiell epidemiologi som gir en høy forekomst hos lam. Infektive larver utvikler seg inni eggene, men eggene klekker først etter en kuldeperiode. Dette medfører at egg utskilt i løpet av sommerhalvåret, først må overvintre, og deretter klekker ved stigende temperatur om våren omtrent samtidig med at sauer og lam slippes på beite. Dersom klekkingen av larver fra eggene skjer samtidig  med at årets lam slippes på beite kan lammene får kraftige infeksjonen som kan medfører sykdom og død. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • Helle, O. (1969). The introduction of Nematodirus battus (Crofton & Thomas, 1951) into a new environment. The Veterinary Record 84: 157-160.
  • Domke AVM, Chartier, C; Gjerde, B.; Leine, N.; Vatn, S.; Stuen, S. (2013). Prevalence of gastrointestinal helminths, lungworms and liver fluke in sheep and goats in Norway. Veterinary Parasitology 194: 40-48. http://dx.doi.org/10.1016/j.vetpar.2012.12.023
  • Nadler, SA, Hoberg, E.P.; Hudspeth, D.S.S.; Rickard, L.G. (2000). Relationships of Nematodirus Species and Nematodirus battus Isolates (Nematoda: Trichostrongyloidea) Based on Nuclear Ribosomal DNA Sequences. Journal of Parasitology 86: 588-601. http://www.bioone.org/doi/abs/10.1645/0022-3395%282000%29086%5B0588%3ARONSAN%5D2.0.CO%3B2
  • Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.
  • Hamnes, Inger Sofie, 2017 personlig meddelelse.
  • Gjerde, B. (2011). Parasittar hos sau. http://docplayer.me/19763749-Bjorn-gjerde-12-utgave.html
  • Kjersti Selstad Utaaker, Bjørnar Ytrehus, Marie L. Davey, Frode Fossøy, Rebecca K. Davidson, Andrea L. Miller, Per-Anders Robertsen, Olav Strand, Geir Rune Rauset (2023). Parasite Spillover from Domestic Sheep to Wild Reindeer—The Role of Salt Licks. Pathogens 12 https://doi.org/10.3390/pathogens12020186

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Nematodirus battus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1644


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning