Fremmedartsvurdering av Nematodirus battus Crofton & Thomas, 1951
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Nematodirus battus er en parasittisk rundorm som hovedsakelig smitter sau, spesielt lam, men kan også forekomme hos storfe og flere ville drøvtyggere. Den kommer ut med høy risiko på grunn av høyt invasjonspotensiale (parasitten har vist stor evne til å spre seg inna i Norge) og en viss økologisk effekt. Parasitten har en spesiell livssyklus som kan gi opphav til kraftige infeksjoner hos unge dyr om våren. Arten ble introdusert i Norge på 1950-tallet via importerte sauer fra Storbritannia og har siden spredt seg til hele Fastlands-Norge. Parasitten kan fullføre livssyklusen i rein og har etablert seg i enkelte villreinområder. En studie viser mulig negativ påvirkning på villreinkalver. Kraftige infeksjoner kan føre til alvorlig diaré og død hos lam, mens sykdom hos hjortedyr er lite dokumentert.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten vurderes til å ha stort invasjonspotensiale. Dette baserer seg på både lang median levetid i Norge og høy ekspansjonshastighet. Data fra Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen viser at parasitten er påvist hos sau i alle fylkene i Fastlands-Norge. Dette indikerer at arten har etablert seg for godt i store deler av Norge, og at spredningsfasen til nye områder med sau dermed i hovedsak er avsluttet. Dersom N. battus klarer å tilpasse seg stedegne hjortedyr (rein, elg, rådyr, hjort), vil en ytterligere geografisk spredning også kunne skje til områder uten sau (husdyr). Data fra Utaaker et al,. 2023 viser at arten gjennomfører livssyklus også i rein og allerede har etablert seg hos villrein i enkelte områder.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (20 000 km²) og om 50 år (80 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 1961 | Kjent forekomstareal (km2): 4 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 4 |
| År: 1981 | Kjent forekomstareal (km2): 5 000 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 5 000 |
Kommentar til datagrunnlaget:
Påarasitten er vanlig hos sau, spesielt i Sør-Norge. Dokumenterte tilfeller representerer trolig bare en liten del av antall dyr (sau og ville hjortedyr) som har Nematodirus battus infeksjon og som skiller ut egg av denne med avføringen. Sau på utmarksbeite vil kunne introdusere parasitten til betydelige arealer, men det er vanskelig å fastslå sikkert areal.
Ekspansjonshastigheten er estimert til 6 223 m/år, med usikkerhet fra 3 876 m/år til 8 801 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 1961 til 1981, og et anslått mørketall på 10. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 4 til 20.
Øvrige kriterier
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha begrenset økologisk effekt, men data (Utaaker et al 2023) indikerer at arten kan ha en negativ effekt hos villreinkalver i enkelte områder.
Før introduksjonen av N. battus, var to andre Nematodirus-arter vanlige hos sau i Norge, nemlig N. filicollis og N. spathiger. Men flere observasjoner tyder på at disse to artene blir fortrengt av N. battus, slik at det blir få eller ingen eksemplar av disse i dyr smittet med N. battus.
Kraftige infeksjoner hos lam kan alvorlig diaré og død som resultat. Forekomsten av N. battus hos rein, hjort, elg og rådyr er blitt lite undersøkt, og det er få indikasjoner på at N. battus forårsaker sykdom hos hjortedyr i Norge. Sykdom vil imidlertid kunne ramme unge kalver, og kan dermed være vanskelig å oppdage hos frittlevende dyr, da syke og døde kalver fort blir spist av predatorer og åtseletere.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
elg Alces alces |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
rein Rangifer tarandus |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
moskusfe Ovibos moschatus |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Data fra Utaaker et al. 2023 viser at arten gjennomfører livssyklus også i rein og har etablert seg hos villrein i enkelte områder. Utaker et al., 2023 fant Nematodirus battus egg i 54,5 % av undersøkte avføringsprøver fra ville reinsdyrkalver fra 3 ulike områder (Nordfjella, Knutshø, Forollhogna). Det kan ikke utelukkes at parasitten vil etablere seg ytteligere i villreinpoplasjonen og at infeksjoner med parasitten hos reinsdyrkalver kan ha negative helsemessige effekter for dyra slik det er kjent fra lam.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
interaksjon er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhetBasert på høy forekomst blant undersøkte villreinkalver (Utaaker et al. 2023) fra 3 områder og parasittens kjente sjukdomsfremkallende effekt hos lam fremstår det som sannsynlig at infeksjon med parasitten hos reinsdyrkalver vil ha negativ helsemessige konsekvenser for dyra.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Er siden innførselen blitt en vanlig parasitt hos sau, finnes også hos geit og blir påvist hos ville hjortedyr med ujevne mellomrom.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Nematodirus battus ble påvist for første gang i Norge i 1961 hos sau i en besetning på Jæren i Rogaland. Arten ble etter alt å dømme innført med to Suffolk-værer innkjøpt til denne besetningen fra Storbritannia i 1956. I perioden 1956-1961 solgte denne besetningen værer til andre besetninger og benyttet felles utmarksbeite med andre besetninger, slik at videre spredning da kan ha skjedd. Det antas at videre spredning skjedde på tilsvarende måte gjennom salg av smittede dyr til andre besetninger i og utenfor Rogaland og gjennom bruk av felles utmarksbeiter (heiebeite, fjellbeite).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1961 til 2017.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 1940 km2 | |
| Lavt anslag | 7760 km2 | 40000 km2 |
| Beste anslag | 20000 km2 | 80000 km2 |
| Høyt anslag | 40000 km2 | 160000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Anslagene er basert på kjent forekomst hos SAU i Norge, parasitten er langt vanligere sør i Norge enn nordover. Basert på innkomne diagnostiske prøver ved Veterinærinstituttet i perioden 2007-2017 (Inger S. Hamnes, personlig meddelelse) er parasitten påvist ved minst et tilfelle og hos minst ett dyr i besetningen hos 485 ulike produsenter/lokaliteter og i alle landets fylker. Disse tallene representerer trolig bare en liten del av sau som faktisk er smitta med og skiller ut egg av N. battus i avføringen. Hvis hver av de aktuelle besetningene har/hadde 4 dyr (forsiktig anslag) som har N. battus og som hvert av disse dyrene sprer parasitten til en forekomst (2x2 km) vil et LAVT anslag på kjent forekomst hos sau være 7760 km2. Parasitten kan overlever greit vinteren ute i naturen og er påvist hos lama Lama glama, alpakka Vicugna pacos, villrein, moskusfe og elg . Selv om man behandler for denne parasitten hos produksjonsdyr (kun syke dyr) så vil det ikke begrense utbredelsen i ville populasjoner. Parasitten er vanlig hos sau over det meste av landet, og det er særlig årets lam som har mest N. battus og som i størst grad bidrar til smittepress i naturen, selv om eldre dyr også kan ha parasitten, men da som regel i larvere mengder. Sau er en produksjonsart som i utstrakt grad er på utmarksbeite i sommerhalvåret og som dermed kan spre smitte (egg) som kan komme i kontakt med potensielle ville verter (rein, moskusfe, elg). Sjukdomsproblemer med denne parasitten er størst hos lam på vårbeite, dette vil gjerne være på kultiverte beiter med høyt smittepress.
Referanser
- Helle, O. (1969). The introduction of Nematodirus battus (Crofton & Thomas, 1951) into a new environment. The Veterinary Record 84: 157-160.
- Domke AVM, Chartier, C; Gjerde, B.; Leine, N.; Vatn, S.; Stuen, S. (2013). Prevalence of gastrointestinal helminths, lungworms and liver fluke in sheep and goats in Norway. Veterinary Parasitology 194: 40-48. http://dx.doi.org/10.1016/j.vetpar.2012.12.023
- Nadler, SA, Hoberg, E.P.; Hudspeth, D.S.S.; Rickard, L.G. (2000). Relationships of Nematodirus Species and Nematodirus battus Isolates (Nematoda: Trichostrongyloidea) Based on Nuclear Ribosomal DNA Sequences. Journal of Parasitology 86: 588-601. http://www.bioone.org/doi/abs/10.1645/0022-3395%282000%29086%5B0588%3ARONSAN%5D2.0.CO%3B2
- Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.
- Hamnes, Inger Sofie, 2017 personlig meddelelse.
- Gjerde, B. (2011). Parasittar hos sau. http://docplayer.me/19763749-Bjorn-gjerde-12-utgave.html
- Kjersti Selstad Utaaker, Bjørnar Ytrehus, Marie L. Davey, Frode Fossøy, Rebecca K. Davidson, Andrea L. Miller, Per-Anders Robertsen, Olav Strand, Geir Rune Rauset (2023). Parasite Spillover from Domestic Sheep to Wild Reindeer—The Role of Salt Licks. Pathogens 12 https://doi.org/10.3390/pathogens12020186
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Nematodirus battus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1644
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
HIHøy risiko
-
2018:
PHPotensielt høy risiko
-
2012:
HIHøy risiko