Fremmedartsvurdering av solbærfiltrust Cronartium ribicola J.C. Fisch.

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Solbærfiltrust Cronartium ribicola er en sopp-parasitt som angriper arter i ripsslekta Ribes som solbær og femnålede furuarter som weymouthfuru Pinus strobus, vestlig hvitfuru P. monticola og silkefuru P. peuce. Den er avhengig av både Ribes-arter og femnålede furuarter for å fullføre livssyklusen. Solbærfiltrust er vanlig på rips-arter i områder der nevnte furuarter er plantet, og i Norge er den kjent nord til Trøndelag. Arten kom til Norge med import av infiserte trær. Spredningen lokalt skjer både med luftbårne sporer og ved flytting av infiserte planter. På Ribes fører angrepet til tidlig bladfall og soppen kan over tid føre til svekket vekst og forplantningsevne. Hos mottakelige furuer vokser soppen fra nålene inn i greiner og stamme og kan drepe treet når barken ødelegges. Siden effekten på furu gjelder fremmede furuarter har denne effekten ingen betydning for risikookategori. Solbærfiltrust er vurdert til lav risiko.    

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot stort. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og begrenset til moderat ekspansjonshastighet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 68 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 68
År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 88 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 88

Kommentar til datagrunnlaget: Data fra Artskart er ikke heldekkende, men gir en relativ god estimering av økning i forekomstareal.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 143 m/år, med usikkerhet fra 110 m/år til 181 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2021, og et anslått mørketall på 5. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 3 til 8.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen er vurdert til ha en storskalaeffekt som påvirker minst 5 % av bestandsstørrelsen, forekomstarealet eller utbredelsesområdet av solbær. Det er videre sannsynlig at solbærfiltrust kan føre til en reduksjon på minst 15 % i bestandsstørrelsen til minst en delpopulasjon av solbær over en tiårsperiode, det vil si moderat interaksjonsstyrke. Det kan også tenkes at rustsoppen kan fortrenge Ribes-arter slik at det medfører en reduksjon i utbredelsesområde av f.eks. villrips på 1% (som tilsvarende 19 forekomster eller 76  km2). Rustsoppen kan minske fitness og forplantningsevne til vertsplanten over en lengre periode og dermed ha en fortrengende effekt. Denne mulige effekten gjør at vi angir usikkerhet til skår 3 (fortregning i begrenset omgang).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Soppen er vurdert til ha en storskalaeffekt som påvirker minst 5 % av den rødlistevurderte artens bestandsstørrelse, forekomstareal eller utbredelsesområde. Det kan også tenkes at rustsoppen kan fortrenge Ribes-arter slik at det medfører en reduksjon i utbredelsesområde av f.eks. villrips på 1% (som tilsvarende 19 forekomster eller 76  km2). Rustsoppen kan minske fitness og forplantningsevne til vertsplanten over en lengre periode og dermed ha en fortrengende effekt. Denne mulige effekten gjør at vi angir usikkerhet til skår 3 (fortregning i begrenset omgang).

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: solbær
Ribes nigrum 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: vestlig hvitfuru
Pinus monticola 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse
Cronartium ribicola er  parasitt på  Ribes spp., både stedegne og forvilla arter, ved at soppen angriper bladene og fører til tidlig bladfall. Den er velkjent på R. nigrum, som er den mest mottakelige verten av Ribes-arter i Norge. Det er imidlertid vanskelig å finne noe om denne rustsoppen på Ribes-arter utenom omtale som skadegjører i dyrka kulturer (Gjærum 1974). Soppen har tvungent vertsveksling med 5-nåla furuarter, som er lite brukt i Norge. Det er ikke bare vestlig hvitfuru som angripes av soppen, men flere 5-nåla furuarter.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Gensenteret for Cronartium ribicola er mest sannsynlig Sibir øst for Ural. Soppen er trolig kommet til Europa med infiserte, femnålene furuplanter. I Norge er soppen vanlig på Ribes-arter (ripsslekta) i områder med Pinus strobus, P. monticola, P. peuce og andre femnåla furuarter (Gjærum 1974). Mottakelige Pinus-arter er planta i konstruert fastmark. På Ribes-arter er soppen kjent nord til Trøndelag (Gjærum 1974).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 100 km2
Lavt anslag 300 km2 352 km2
Beste anslag 500 km2 1200 km2
Høyt anslag 800 km2 1800 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Forekomstareal er basert på Norsk soppdatabase og Herb NIBIO.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Jørstad I (1925). Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186.
  • Gjærum, H. B. (1974). Nordens rustsopper.
  • Leppik, E. E. (1967). Some viewpoints on the phylogeny of rust fungi. Biogenic radiation. Mycologia 59: 568-579.
  • Hummer, K. E (2000). Hisotry of the origin and dispersal of white pine blister rust. HortTechnology 10: 515-517.

Siden siteres som

Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av solbærfiltrust Cronartium ribicola for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1656

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning