Fremmedartsvurdering av fransk hjerteorm Angiostrongylus vasorum (Railliet, 1866)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Angiostrongylus vasorum er en parasittisk rundorm som lever i lungearterien og hjertet hos rev, hund og hundedyr. Den bruker ulike sneglearter som mellomverter, der larvene utvikles til smittsomt stadium. Parasitten ble først påvist i Norge i 2016 og er trolig introdusert via smittede hunder eller rev fra Sverige. Rev (og hundedyr) smittes ved å spise smitta snegler eller få i seg snegleslim med parasittlarver i. Parasitten smitter ikke direkte mellom hund og rev, men via mellomverter. Rødrev fungerer som hovedreservoar og bidrar til videre spredning. Parasitten vurderes til å ha svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial, betydelig økologisk effekt og er påvist i mange fylker. Infeksjon kan gi alvorlig luftveis- og sirkulasjonssjukdom hos hund og rev. Parasitten kan også utgjøre en trussel mot ulv og fjellrev.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har et stort invasjonspotensial, basert på en forventet levealder >650 år og en ekspansjonshastighet på >500 m/år". Parasitten ble påvist hos rødrev fra to ulike deler av Norge i 2016, Ski og Time, og har siden blitt påvist i Troms, Møre og Romsdal, Innlandet (Oppland og Hedmark), Hordaland, Østfold, Buskerud og Oslo (https://www.vetinst.no/overvaking/fransk-hjerteorm-hos-rodrev). Parasittene lever lenge i sluttverten (opptil 5 år hos hund). Fordi sluttvert og mellomverter forekommer over det meste av landet indikerer dette at den vil bli svært vanskelig å bli kvitt igjen når den først er blir introdusert. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (908 km²) og om 50 år (2 100 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (908 km2) og om 50 år (2 100 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 177 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Parasitten har en negativ effekt på helsetilstanden til rev og hund. Den gir hovedsakelig symptomer fra luftveiene (hoste, åndenød, rennende nese) og sirkulasjonsforstyrrelser.  Parasittarten vil potensielt kunne ha betydelig økologisk effekt hos den truede arten polarrev/fjellrev (Vulpes lagopus) i fastlands Norge. Den økologiske effekten hos mellomverter og parateniske verter er kjent, men det kan ikke utelukkes at parasitten har negativ effekt på disse.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: fjellrev
Vulpes lagopus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: ulv
Canis lupus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Økologisk effekt på mellomverter (snegler) og/eller parateniske verter (for eksempel buttsnutefrosk) er ikke kjent, men det kan ikke utelukkes at parasitten har negativ effekt på disse.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: rødrev
Vulpes vulpes 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: buttsnutefrosk
Rana (Rana) temporaria 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: rødskogsnegl
Arion (Arion) rufus 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: svartskogsnegl
Arion (Arion) ater 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: brunskogsnegl
Arion (Arion) vulgaris 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: boakjølsnegl
Limax maximus 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Økologisk effekt på mellomverter (snegler) og/eller parateniske verter (for eksempel buttsnutefrosk) er ikke kjent, men det kan ikke utelukkes at parasitten har negativ effekt på disse.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

I den grad klimaendringer påvirker sluttvert (hundedyr, primært rødrev) og utbredelsen av mellomverter(snegler) kan klimaendringer også ha effekter for utbredelsen av A. vasorum.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2016
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2016
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2016

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Angiostrongylus vasorum er en introdusert art - første påvisning i Norge i 2016. Først påvist hos en rødrev i Ski og like etterpå hos en rødrev i Time. I 2018 og 2019 også påvist i andre deler av landet. Sannsynligvis introdusert med rødrev som vandret over grensen fra Sverige, eller via importert/tilbakeført smittet hund som kan spre smitte lokalt slik at andre hunder og/eller rødrev kan bli smittet via mellomverter. Det er også rapporter om funn hos hund i Norge om sannsynligvis er smittet innenlands (Robbestad et al., 2024).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2016 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 60 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 436 km2 Fremtidig (om 50 år): 1680 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 908 km2 Fremtidig (om 50 år): 2100 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 1880 km2 Fremtidig (om 50 år): 9600 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Parasitten ble påvist hos vill rødrev skutt i forbindelse med ordinær jakt i Ski og i Time kommune i 2016 (https://www.vetinst.no/nyheter/arkiv/ny-pavisning-av-fransk-hjerteorm/ Poster, Enemark et al. 2017, WAAVP 2017). Rapportert prevalens hos rødrev (ulike land i Europa) varierer mellom 0 og over 50 %. Kun et relativt begrenset antall prøver er blitt undersøkt, men i forbindelse med et nasjonalt overvåknings og kontrollprogram for Angiostrongylus vasorum i rødrev ble parasitten påvist i henholdsvis 2 (2016), 4 (2018) og 8 (2019) prøver og det er rimelig å anta at parasitten er mer utbredt enn funn  indikerer. Det er anslått at det er mellom 70.000 og 120.000 rødrev i Norge (VKM, Robertson el al., 2012; 2024). Parasitten vil kunne fortsette å spre seg til områder hvor sluttvert og mellomvert forekommer. 

Estimering av forekomst areal: det er lagt til grunn en prevalens basert på tallmateriale i rapporten fra overvåkningsprogrammet for 2019 i kombinasjon med dagens utbredelses areal for rødrev fra Artsdatabankens artskart (Hamnes et al., 2019) på 2,7 % (1.3 - 5.4%, 95% konfidens intervall).

Lavt anslag på forekomst i dag er beregnet utfra at dagens utbredelssareal på 2688o km2, dette gir 6270 2x2 km ruter hvor det forekommer rødrev. Slike 2x2 km ruter brukes som «utbredelses enhet/forekomst» i henhold til Artsdatabankens brukermanual for arbeid med Fremmedartslista.

Rødrev er imidlertid en svært vanlig art og det er rimelig grunn til å tro at den er underrapportert i Artskartet. Det er også rimelig å anta at den reelle forekomsten av franske hjerteorm i den norske rødrevpopulasjonen er høyere enn det man fant i forbindelse med det nasjonale kontroll- og overvåkningsprogrammet i 2016-2019. Det er derfor lagt til på 25% på dagens forekomst areal i forbindelse med beregningene.  Lavt anslag for dagens utbredelsen av A. vasorum på legger til grunn en forekomst på 1,3 %. Beste anslag er basert på en forekomst på 2,7%. Høyt anslag er basert på en forekomst på 5,6 %.

I europeiske studier har man funnet en forekomst av A. vasorum hos rødrev på 5-56 %, med «hotpots» hvor prevalensen er enda høyere (sørøst i Storbritannia, Tyskland, Sveits). Kjølig, fuktig klima slik vi har i betydelige deler av Norge øker overlevelsen til mellomvertene (snegler) og studier indikere at A. vasorum sprer seg i alarmerende tempo (Gillis-Germitsc et al., 2020). For fremtidig utbredelse er det brukt en antatt forekomst på 5 % for lavt anslag, en forekomst på 25 % for beste anslag og en forekomst på 50 % for høyt anslag og et antatt 25% større utredelsesareal for rødrev enn dagens beregninger fra artsdatabankens artskart.

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder rødrev Vulpes vulpes

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Dyremøkk og fuglegjødsel
    Gjelder rødrev Vulpes vulpes

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende invertebrater
    Gjelder svartskogsnegl Arion ater

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende invertebrater
    Gjelder rødskogsnegl Arion rufus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende invertebrater
    Gjelder brunskogsnegl Arion vulgaris

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder buttsnutefrosk Rana temporaria

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende dyr og dyrebo
    Gjelder fjellrev Vulpes lagopus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Angiostrongylus vasorum kan ha kommet til Norge med hunder som har blitt smittet i utlandet, i områder der parasitten er utbredt. Det er per i dag ikke påbudt å behandle dyr (hunder) som kommer fra utlandet med bredspekret anthelmintika, det er bare påbudt å behandle mot revens dvergbendelmark Echinococcus multilocularis.  

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Rev og hund smittes med Angiostrongylus vasorum ved å spise infiserte snegler eller ved å få i seg snegleslim med parasittlarver i. Aktuelle sneglearter finnes over det meste av Norge, og utvikling fra larvestadium 1 (L1) til smittsomt larvestadium 3 (L3) kan skje i store deler av landet under våre temperaturforhold. Smitte kan skje fra rev til hund og omvendt via snegler, parasitten smitter ikke direkte mellom hund og rev. Vill rødrev vil være hovedreservoar for parasittene, det vil si at hovedmengden av parasittene i norsk natur vil være tilknyttet rødrevbestanden, og denne kan vandre over store avstander og føre med seg smitte fra ett område til et annet. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Vill rødrev vil være hovedreservoar for parasittene og kan vandre over store avstander og føre med seg smitte fra ett område til et annet. Smitta hund kan også føre med seg smitte fra ett område til et annet.   

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

 Angiostrongylus vasorum er en parasittisk nematode og opptrer som voksen parasitt i lungearterien/høgre hjertekammer hos (rød)rev, og andre hundedyr (sluttverter). Den bruker ulike arter av nakne og skallbærende snegler som mellomverter, og i disse skjer det en utvikling fra førstestadiumslarve til tredjestadiumslarve som er smittsom for sluttverten. Bekreftede mellomvertsarter inkluderer, men er ikke begrenset til: svartskogsnegl Arion ater, rødskogsnegl Arion rufus, brunskogsnegl Arion vulgaris, gulsåleskogsnegl Arion distinctus og boakjølsnegl Limax maximus. Buttsnutefrosk Rana temporaria og kylling Gallus gallus domesticus er demonstrert å kunne være både mellomvert og paratenisk vert. En paratenisk vert er en vertsorganisme hvor en parasitt overlever uten å gjennomgå ytterligere utvikling eller formere seg. Disse er en viktig del av livssyklusen for mange parasitter da det hjelper dem med å komme seg fra mellomvert til vertsdyr og øker dermed sannsynligheten for overføring til sluttverten. 

Fransk hjerteorm er en parasitt vi forventer finnes i et bredt spekter av naturtyper. Siden både mellomverter og rødrev forekommer over store deler av landet, og fordi rødrev er en generalist som trives i en rekke naturtyper, fra skoger, fjell og kystområder til landbruksområder, parker og tettsteder/byer, så er det sannsynlig at parasitten også finnes i de samme naturtypene.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
2019_OK_A.vasorum_red foxes_Report 2018.pdf årsrapporter nasjonalt overvåkningsprogram Last ned
2020_OK_A.vasorum_red foxes_Report 2019.pdf årsrapporter nasjonalt overvpkningsprogram Last ned
2017_OK_angiostrongylus vasorum_Report 2016.pdf årsrapporter nasjonalt overvåkningsprogram Last ned

Referanser

  • Ferdushy T, Hasan MT (2010). Angiostrongylus vasorum: 'French Heartworm'. Parasitology Research 107: 765-771.
  • Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.
  • Enemark, H.E., Hansen, H., Madslien, K., Jonsson, M., Hamnes, I.S. (2017). Angiostrongylus vasorum and Crenosoma vulpis in foxes (Vulpes vulpes) in Norway. 26th International Conference of the World Association for the Advancement of Veterinary Parasitology. Kuala Lumpur, Malaysia 4-8 September 2017. https://miceapps.com/client/EventAttendeeAbstracts/view_published_abstract/305/5497/28056
  • Elga Ersilia Tieri, Maria Antonietta Saletti, Anna Rita D'Angelo, Gabriella Parisciani, Sandro Pelini, Antonio Cocco, Giovanni Di Teodoro, Erica Di Censo, Nicola D'Alterio, Maria Stefania Latrofa, Domenico Otranto, Ilaria Pascucci, Angiostrongylus vasorum in foxes (Vulpes vulpes) and wolves (Canis lupus italicus) from Abruzzo region, Italy, International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife, Volume 15, 2021, Pages 184-194, ISSN 2213-2244, https://doi.org/10.1016/j.ijppaw.2021.05.003.
  • Claudia Eleni, Claudio De Liberato, Dena Azam, Eric R. Morgan, Donato Traversa, Angiostrongylus vasorum in wolves in Italy, International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife, Volume 3, Issue 1, 2014, Pages 12-14, ISSN 2213-2244, https://doi.org/10.1016/j.ijppaw.2013.10.003.
  • Segovia JM, Torres J, Miquel J, Llaneza L, Feliu C. Helminths in the wolf, Canis lupus, from north-western Spain. J Helminthol. 2001 Jun;75(2):183-92. PMID: 11520444.
  • Fransk hjerteorm NMBU. https://www.nmbu.no/fakulteter/veterinaerhogskolen/corgien-hartly-fikk-fransk-hjerteorm-trolig-forste-hund-smittet-i
  • Robbestad J, Jiménez-Meléndez A, Robertson LJ, Vatne LI, Hauback MN, Nerhagen S (2024). First case of autochthonous Angiostrongylus vasorum infection in a Norwegian dog. Acta Vet Scand 66:41 doi: 10.1186/s13028-024-00765-7. PMID: 39223595;
  • VKM, Lucy J. Robertson, Barbara A. Bukhvalova, Danica GrahekOgden, Kyrre Kausrud, Eystein Skjerve, Morten Tryland, Marina Aspholm, Solveig Jore, Truls Nesbakken, Mette Myrmel, Trond Møretrø, Yngvild Wasteson, Taran Skjerdal (2024). Update on assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biological Hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2024:10 https://vkm.no/download/18.89d75fe1938606a0732e1a3/1733211254896/E%20multilocularis%202024.pdf
  • Inger Sofie Hamnes, Heidi L Enemark, Kristin Henriksen, Knut Madslien, Chiek Er (2020). The surveillance programme for Angiostrongylus vasorum in red foxes (Vulpes vulpes) in Norway 2019. Veterinærinstituttet rapportserie https://www.vetinst.no/overvaking/fransk-hjerteorm-hos-rodrev/_/attachment/inline/439322f5-b796-4ea9-892d-c12e151850b3:ba334a6c002b9388923b8fb4a6bd4683e211ca20/2020_OK_A.vasorum_red%20foxes_Report%202019.pdf
  • VKM, Lucy Robertson, Jørgen Lassen, Morten Tryland, Rebecca K. Davidson (2012). Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. VKM Report 2012:06 https://english.vkm.no/download/18.175083d415c86c573b5d7232/1500734091094/d35674e4f0.pdf

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av fransk hjerteorm Angiostrongylus vasorum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1658


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning