Fremmedartsvurdering av Camelostrongylus mentulatus (Railliet & Henry, 1909)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Camelostrongylus mentulatus er en parasittisk nematode som lever i magen hos kamelider som lama og alpakka. Den kan også smitte sau, geit og hjortedyr. Parasitten smitter via larver på beitegress. Den ble først funnet i Norge i 2011 og er bare påvist hos lama og alpakka i Norge. Smitte er vanskelig å oppdage og påvises som regel bare ved obduksjon av døde dyr. Parasitten kan spre seg via beite og forflytning av dyr. Det kan ikke utelukkes at den kan etablere seg hos sau og ville hjortedyr, men den negative økologiske effekten på ville hjortedyr vil sannsynligvis være svak. Rutinemessig parasittbehandling av produksjonsdyr som kamelider og sau begrenser spredning av parasitten til norsk natur. Camelostrongylus mentulatus vurderes til lav risiko med usikkerhet mot potensielt høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial.

 
 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet ned mot begrenset og opp mot stort invasjonspotensiale. Arten har potensiale til å spre seg videre blant kamelider i Norge og skulle den spre seg over til sau og ville hjortedyr (rådyr) vil en kunne få en begrenset, men irreversibel etablering av arten i Norge. Det er vanlig at lama, alpakka og sau i Norge behandles rutinemessig mot innvollsparasitter, denne type behandling vil også ha effekt mot Camelostrongylus og vil bidra til å begrense populasjonen av denne parasitten. Likeledes vil nasjonalt regelverk vedrørende import av levende dyr, herunder også kamelider, bidra til å senke sannsynligheten for ny introduksjon av denne parasitten i forbindelse med import av kamelider. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (400 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 112 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket varig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er ingen kjente utslagsgivende økologiske effekter knyttet til Camelostrongylus mentulatus, men parasitten kan potensielt smitte til ville hjortedyr. Det er ingen dokumenterte tilfeller av spredning med effekt på bestander av viltlevende hjortedyr, men dette kan ikke utelukkes, da det ikke ser ut til å være gjort eksperimentelle studier eller kartlegging av forekomst hos disse. Den økologiske effekten i form av sjukdom hos ville hjortedyr er derfor vanskelig å forutsi.

 
 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: rådyr
Capreolus capreolus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: elg
Alces alces 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hjort
Cervus elaphus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: rein
Rangifer tarandus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Ingen dokumenterte tilfeller av spredning med effekt på bestander av viltlevende hjortedyr, men dette kan ikke utelukkes, da det ikke ser ut til å være gjort eksperimentelle studier eller kartlegging av forekomst.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Lite kjent. Litteraturen kan tolkes til at Camelostrongylus mentulatus er knyttet til tørt klima slik at en klimaendring hvor miljøet blir tørrere (og varmere) kan tenkes å være gunstig for parasittenes overlevelse i beite.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten er kun påvist som parasitt hos lama og alpakka i Norge. Arten er påvist fra individ født og oppvokst i Norge. Det er ingen kjente funn fra andre potensielle vertsarter.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2016 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2011
Type observasjon: Etablering på artens eget produksjonsareal Først observert: 2011
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon på artens eget produksjonsareal Først observert: 2016 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten ble første gang påvist i Norge hos importerte alpakka (fra Chile via Storbritannia) oppstallet i isolat i Hedmark (Innlandet) i 2011. Siden den gang er arten påvist hos obduserte lama og alpakka hjemmehørende i Oslo, Buskerud og Vest Agder. Camelostrongylus mentulatus er påvist både hos importerte dyr og hos dyr født og oppvokst i Norge, dette indikerer at arten har etablert seg i enkelte besetninger. Sikker påvisning er vanskelig og kan kun skje ved obduksjon/undersøkelse av mageinnhold med påfølgende morfologisk og/eller molekylærgenetisk identifisering av nematodene. Siden sikker påvisning i praksis bare er mulig på mageinnhold fra døde obduserte dyr blir kun et svært lavt antall prøver undersøkt per år og nåværende forekomst og utbredelse er trolig underestimert. Regelmessig parasittbehandling av kamelider og småfe er vanlig i Norge og vil bidra til å holde forekomsten lav.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2011 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 24 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (om 50 år): 100 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 100 km2 Fremtidig (om 50 år): 400 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 160 km2 Fremtidig (om 50 år): 800 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er påvist i kamelidebesetninger hjemmehørende i Hedmark (Innlandet), Oslo, Buskerud og Vest Agder (kjent utbredelse i dag). Kunnskap om forekomsten av denne parasitten begrenses av at den bare sikkert kan påvises fra obduserte dyr og det er ikke urimelig å anta at utbredelsen er noe større enn den dokumenterte utbredelsen (antatt utbredelse). Antatt forekomst om 50 år er basert flere faktorer: Parasitten har en direkte livssyklus og smitter mellom verter via larver på vegetasjon og beskrivelser fra Edinburgh i Skottland indikerer at infeksiøse larver kan overleve utendørs gjennom vinteren og i hypobiose (dvale) i løpeslimhinnen til verten. At parasitten kan overleve vinteren utendørs Skottland indikerer at den trolig vil kunne overleve utendørs i deler av Norge også. Parasitten har en livssyklus med hypobiotiske larver i tarmslimhinnen, i dette stadiet er larvene lite følsomme for behandling med anthelmintika og de kan derfor være vanskelig å eliminere ved behandling for eksempel i forbindelse med karantene og behandling av dyr i inneforingsperioden.  Med bakgrunn i dette det være vanskelig å bli kvitt parasitten helt i kamelidepopulasjonen.

Det er voksende populasjoner av lama Lama glama og alpakka Vicugna pacos i Norge, og i forbindelse med kjøp og salg av dyr foregår det mye forflytning av dyr. Det er heller ikke uvanlig at hopper med føll oppstalles hos hingst/hingst oppstalles i annen besetning i forbindelse med parring. Denne forflytningen av dyr vil kunne bidra til at parasitten spres til nye områder. Sambeiting med sau i besetninger som har både lama/alpakka og sau forekommer og smitte til norsk sau kan ikke utelukkes. Smitte til norsk natur vil begrenses av at mange av lama- og alpakkabesetningene behandler mot innvollsparasitter en eller flere ganger per år og denne behandlingen vil også ha effekt mot Camelostrongylus mentulatus. De fleste småfebesetninger behandler også rutinemessig mot innvollsparasitter. Denne praksisen vil bidra til å holde forekomsten av parasitten på et relativt lavt nivå hos kamelider og småfe. Nye lamaer og alpakkaer som tas inn fra utlandet skal ifølge isolatinstruksen behandles mot innvollsparasitter mens de står i isolat, noe som også vil bidra til å holde forekomsten lav. Det anses likevel som lite sannsynlig at parasitten vil dø ut.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Oppdyrket varig eng Bilde av naturtypen Oppdyrket varig eng
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket varig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg Bilde av naturtypen Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Pattedyrmøkk
    Gjelder lama Lama glama

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Pattedyrmøkk
    Gjelder alpakka Vicugna pacos

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende vertebrater
    Gjelder Alces alces subsp. alces

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Indre vev hos levende invertebrater
    Gjelder hjort Cervus elaphus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ytre vev hos levende invertebrater
    Gjelder rådyr Capreolus capreolus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ytre vev hos levende invertebrater
    Gjelder rein Rangifer tarandus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Parasitten ble første gang påvist hos obdusert alpakka Vicugna pacos importert fra Chile via Storbritannia til Hedmark 2011 og er senere påvist hos flere obduserte lama Lama glama og alpakka i Norge.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Parasittene har potensiale til å kunne spre seg fra smitta kamelider til sau og geit og ville hjortedyr. En slik mulig spredning vil skje via larver på vegetasjon, på beiter (produksjonsareal) som brukes av både kamelider og småfe og/eller frekventeres av ville hjortedyr. Utvikling fra egg til smittsomme tredjestadiumslarver (L3) kan skje under norske forhold, slik at smitteoverføring kan skje via beitegras. I første omgang vil parasitten kunne etablere seg i besetninger med importert lama/alpakka. Parasitten kan deretter spre seg fra slike besetninger til andre besetninger med alpakka/lama i Norge gjennom salg av livdyr eller forflytning av dyr av annen årsak, og/eller videre til sau og geit gjennom bruk av felles beiteareal. Videre spredning i sauepopulasjonen og til muligens til ville hjortedyr kan så skje via beiter. Parasitten vil også kunne spres med omsetting og transport av infiserte dyr (kamelider og eventuelt småfe) fra ett område til et annet. Om parasitten skulle etablere seg i hjortevilt vil disse også kunne bidra til spredning i norsk natur. 

 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Parasitten kan spres videre i naturen ved salg/forflytning av smittede dyr. Forflytning av dyr i den norske kamelidepopulasjonen (salg/parring) er ikke uvanlig. Smittede dyr som skiller ut egg av parasitten med avføringen på beite (innmark og utmark) vil kunne bidra til videre spredning til norsk natur dersom samme områder også brukes av småfe og/eller besøkes av ville hjortedyr.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Camelostrongylus mentulatus er en parasittisk nematode som lever i/på slimhinnen i magen hos kamelider. Den forekommer hos kamelider (m.a. kamel, alpakka, lama), men kan også forekomme i løpemagen hos sau og geit, og den er påvist hos hjortedyr (rådyr Capreolus capreolus). Parasitten har en direkte livssyklus og smitter via smittsomme larver på vegetasjon (beite eller foring med ferskt gras). Funn fra Edinburgh i Skottland indikerer at smittsomme larver kan overleve gjennom vinteren utendørs og som larver i dvale (hypobiose) i slimhinnen i magetarmkanalen hos verten. Arten ble første gang påvist i Norge i 2011 og har etablert seg i enkelte lama- og alpakkabesetninger i Norge. Arten er per i dag (2025) ikke påvist hos andre arter enn lama og alpakka i Norge.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • Hamnes IS (2012). Personlig meddelelse
  • Flach, E.J. og Sewell, M.M.H. (1987). Gastrointestinal Nematodiasis in Blackbuck (Antilope cervicapra) at Edinburgh Zoo. The Journal of Zoo Animal Medicine 18: 56-61. http://www.jstor.org/stable/20460239
  • Mayo, E.; Ortiz, J.; Martínez-Carrasco, C.; Garijo, M.M.; Espeso, G.; Hervías, S.; Ruiz de Ybáñez, M.R. (2013). First description of gastrointestinal nematodes of Barbary sheep (Ammotragus lervia): the case of Camelostrongylus mentulatus as a paradigm of phylogenic and specific relationship between the parasite and its ancient host. Veterinary Research Communications 37: 209-215. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11259-013-9563-0#Bib1
  • Rossi, L.; Ferroglio, E. (2001). Camelostrongylus mentulatus in a roe deer from the Italian Western Alps. Veterinary Record 149: 335.
  • Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.

Siden siteres som

Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Camelostrongylus mentulatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1659


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning