Fremmedartsvurdering av Camelostrongylus mentulatus (Railliet & Henry, 1909)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Arten er kun påvist som parasitt hos lama og alpakka i Norge. Arten er påvist fra individ født og oppvokst i Norge. Det er ingen kjente funn fra andre potensielle vertsarter.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten ble første gang påvist i Norge hos importerte alpakka (fra Chile via Storbritannia) oppstallet i isolat i Hedmark (Innlandet) i 2011. Siden den gang er arten påvist hos obduserte lama og alpakka hjemmehørende i Oslo, Buskerud og Vest Agder. Camelostrongylus mentulatus er påvist både hos importerte dyr og hos dyr født og oppvokst i Norge, dette indikerer at arten har etablert seg i enkelte besetninger. Sikker påvisning er vanskelig og kan kun skje ved obduksjon/undersøkelse av mageinnhold med påfølgende morfologisk og/eller molekylærgenetisk identifisering av nematodene. Siden sikker påvisning i praksis bare er mulig på mageinnhold fra døde obduserte dyr blir kun et svært lavt antall prøver undersøkt per år og nåværende forekomst og utbredelse er trolig underestimert. Regelmessig parasittbehandling av kamelider og småfe er vanlig i Norge og vil bidra til å holde forekomsten lav.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2011 til 2025.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	24 km2
Lavt anslag	24 km2	100 km2
Beste anslag	100 km2	400 km2
Høyt anslag	160 km2	800 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er påvist i kamelidebesetninger hjemmehørende i Hedmark (Innlandet), Oslo, Buskerud og Vest Agder (kjent utbredelse i dag). Kunnskap om forekomsten av denne parasitten begrenses av at den bare sikkert kan påvises fra obduserte dyr og det er ikke urimelig å anta at utbredelsen er noe større enn den dokumenterte utbredelsen (antatt utbredelse). Antatt forekomst om 50 år er basert flere faktorer: Parasitten har en direkte livssyklus og smitter mellom verter via larver på vegetasjon og beskrivelser fra Edinburgh i Skottland indikerer at infeksiøse larver kan overleve utendørs gjennom vinteren og i hypobiose (dvale) i løpeslimhinnen til verten. At parasitten kan overleve vinteren utendørs Skottland indikerer at den trolig vil kunne overleve utendørs i deler av Norge også. Parasitten har en livssyklus med hypobiotiske larver i tarmslimhinnen, i dette stadiet er larvene lite følsomme for behandling med anthelmintika og de kan derfor være vanskelig å eliminere ved behandling for eksempel i forbindelse med karantene og behandling av dyr i inneforingsperioden.  Med bakgrunn i dette det være vanskelig å bli kvitt parasitten helt i kamelidepopulasjonen.

Det er voksende populasjoner av lama Lama glama og alpakka Vicugna pacos i Norge, og i forbindelse med kjøp og salg av dyr foregår det mye forflytning av dyr. Det er heller ikke uvanlig at hopper med føll oppstalles hos hingst/hingst oppstalles i annen besetning i forbindelse med parring. Denne forflytningen av dyr vil kunne bidra til at parasitten spres til nye områder. Sambeiting med sau i besetninger som har både lama/alpakka og sau forekommer og smitte til norsk sau kan ikke utelukkes. Smitte til norsk natur vil begrenses av at mange av lama- og alpakkabesetningene behandler mot innvollsparasitter en eller flere ganger per år og denne behandlingen vil også ha effekt mot Camelostrongylus mentulatus. De fleste småfebesetninger behandler også rutinemessig mot innvollsparasitter. Denne praksisen vil bidra til å holde forekomsten av parasitten på et relativt lavt nivå hos kamelider og småfe. Nye lamaer og alpakkaer som tas inn fra utlandet skal ifølge isolatinstruksen behandles mot innvollsparasitter mens de står i isolat, noe som også vil bidra til å holde forekomsten lav. Det anses likevel som lite sannsynlig at parasitten vil dø ut.

• Hamnes IS (2012). Personlig meddelelse
• Flach, E.J. og Sewell, M.M.H. (1987). Gastrointestinal Nematodiasis in Blackbuck (Antilope cervicapra) at Edinburgh Zoo. The Journal of Zoo Animal Medicine 18: 56-61. http://www.jstor.org/stable/20460239
• Mayo, E.; Ortiz, J.; Martínez-Carrasco, C.; Garijo, M.M.; Espeso, G.; Hervías, S.; Ruiz de Ybáñez, M.R. (2013). First description of gastrointestinal nematodes of Barbary sheep (Ammotragus lervia): the case of Camelostrongylus mentulatus as a paradigm of phylogenic and specific relationship between the parasite and its ancient host. Veterinary Research Communications 37: 209-215. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11259-013-9563-0#Bib1
• Rossi, L.; Ferroglio, E. (2001). Camelostrongylus mentulatus in a roe deer from the Italian Western Alps. Veterinary Record 149: 335.
• Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.