Fremmedartsvurdering av Strongyloides stercoralis (Bavay, 1876)
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge
map Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Nematoden Strongyloides stercoralis er en tarmparasitt som hovedsakelig finnes hos menneske og hund, men kan også smitte andre hundedyr og andre primater. Parasitten har en spesiell livssyklus og kan oppformere seg i miljøet under gunstige forhold (varmt og fuktig). Smitte kan skje gjennom hud eller ved at larver svelges. Det er ikke kjent at parasitten gir sykdom hos ville verter. Parasitten kan komme til Norge via importerte smitta hunder eller smittede mennesker. Parasitten kan, under gunstige forhold, spre seg lokalt (for eksempel i en kennel), men utendørssmitte vil ikke overleve vinteren under norske forhold og det vurderes derfor som lite sannsynlig at den vil kunne etablere seg varig i norsk natur. Arten vurderes til å ha lav risiko med usikkerhet både oppover og nedover med tanke på invsjonspotensialet.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale, med usikkerhet både oppover og nedover,basert på både lav median levetid og ekspansjonshastighet. De frittlevende stadiene i miljøet trenger et varmt og fuktig klima for å utvikle seg og smitte nye dyr, som regel gjennom huden. Parasitten finnes derfor hovedsakelig i land med et varmt og fuktig klima, og vil ha problemer med å etablere seg permanent under norske forhold og spre seg via larver i miljøet utendørs. Den vil imidlertid kunne etablere seg under kennelforhold og ved tett kontakt mellom hund/katt fra samme husholdning eller ulike husholdninger. Ingen dokumentert effekt hos rev, og det antas at parasitten i liten grad vil kunne etablere seg hos norsk rødrev, fjellrev og ulv.
Det virker lite sannsynlig at S. stercoralis vil kunne invadere store deler av Norge, selv om det kanskje må forventes utbrudd i enkelte hundehold.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Strongyloides stercoralis er vurdert til å ha liten til moderat økologisk effekt fordi det antas at arten vil ha liten effekt på viltlevende verter (rev, ulv)
Kriterier som avgjør økologisk effekt
D. Effekter på trua arter og nøkkelarter
Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
fjellrev Vulpes lagopus |
Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
ulv Canis lupus |
Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Sannsynligvis liten effekt på frittlevende rødrev, fjellrev og ulv. Om parasitten skulle ha noen effekt på lokale bestander, så måtte dette være gjennom at den klarte å etablere midlertidig tette bestander i/ved fjellrevhi i varme somre.
Øvrige kriterier
E. Effekter på ikke-trua arter
Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
rødrev Vulpes vulpes |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Sannsynligvis liten effekt på frittlevende rødrev, fjellrev og ulv. Om parasitten skulle ha noen effekt på lokale bestander, så måtte dette være gjennom at den klarte å etablere midlertidig tette bestander i/ved fjellrevhi i varme somre.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.
Dersom klimaet endrer seg slik at temperaturen øker kan dette øke artens mulighet for å overleve utendørs i lengre perioder og om vinteren i Norge.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Påvist hos hund flere ganger, samtlige med en historikk som tilsier importert smitte. Strongyloides stercoralis er påvist hos rødrev (Chihai et al. 2021)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 2009 |
Utbredelse i Norge
Først observert hos hund i Nordland, og kort tid senere i en hund i Oslo (innkjøpt i Sverige), uten at det var noen sammenheng mellom disse hundene. Påvist også ved senere anledninger. Parasitten kan derfor plutselig dukke opp på nye steder i innkjøpte/importerte hunder. Ved påvisning hos hund blir det i regelen igangsatt behandling med antiparasittære midler .
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 4 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 | Forekomstareal etter 10 år: 20 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 | Forekomstareal etter 10 år: 44 km2 |
Regionvis utbredelse
Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.Strongyloides stercoralis kan lett introduseres til Norge med infiserte hundedyr eller infiserte mennesker, siden parasitten er utbredt i mange land i Europa og svært vanlig f.eks. i Fjerne Østen. De fleste kilder angir imidlertid at den frittlevende parasitten er avhengig av et varmt og fuktig miljø for å opprettholde tett bestand lokalt. Vi finner det tvilsomt at S. stercoralis skal kunne etableres med varige bestander utendørs i Norge.
Strongyloides stercoralis har en kompleks livssyklus som omfatter både parasittisk og fritt‑levende fase, og arten er særlig karakterisert ved sin evne til autoinfeksjon. Hunder med diagnostisert Strongyloides infeksjon vil i regelen bli behandlet mot denne og utendørs smitte vil dø ut i løpet av vinteren.
Parasittens evne til å forårsake autoinfeksjon vil dersom verten ikke blir behandlet kunne føre til langvarig infeksjon.
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.
-
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder hund Canis lupus subsp. familiarisantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Dyremøkk og fuglegjødsel
Gjelder hund Canis lupus subsp. familiarisantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Levende dyr og dyrebo
Gjelder rødrev Vulpes vulpesantatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.
Risikoen varierer fordi:- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Sannsynligvis avhengig av varme og fuktige forhold med høy bestandstetthet av vertsdyr for å etablere seg. Dette vil i første omgang typisk være kenneler med dårlig hygiene.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Det er betydelig sannsynlighet for at denne parasitten vil transporteres inn til Norge med hunder som har blitt anskaffet fra, eller oppholdt seg i, utlandet hvor parasitten forekommer, eller med infiserte mennesker. Stammen med Strongyloides stercoralis som finnes hos mennesker, ser også ut til å finnes hos hundedyr. Strongyloides stercoralis kan etablere langvarig vedvarende infeksjon hos mennesker) på grunn av at verten kan reinfisere seg selv, dette er ikke så vanlig hos hund. Parasitten kan også formere seg i miljøet under gunstige forhold (varmt og fuktig), slik at en lokalitet kan bli nedsmittet. Parasitten vil kunne etablere seg under kennelforhold og via tett kontakt mellom hunder fra samme husholdning eller ulike husholdninger, men frittlevende stadier vil sannsynligvis dø ut utendørs om vinteren under norske forhold, da de angis å behøve varme fuktige forhold for utendørs overlevelse.
Parasitten kan ha frittlevende reproduserende stadier i miljøet og kan i motsetning til mange parasittiske nematoder oppformere seg i miljøet via frittlevende hanner og hunner der.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Kan innføres til Norge med import/transport av hund som kommer fra eller har oppholdt seg i land hvor parasitten forekommer. Dette kan både være europeiske land med temperert klima og land med tropisk klima. Parasitten kan også innføres med mennesker som kommer fra eller har hatt opphold i land hvor parasitten er endemisk. Disse kan ha svært langvarig infeksjon på grunn av autoinfeksjonen. Autoinfeksjon betegner en situasjon der et smittestoff vedlikeholder infeksjon hos samme vert gjennom gjentatt reinfeksjon uten tilførsel av ny ekstern smittekilde.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Parasitten vil ved introduksjon kunne spres videre til norsk natur med smittede verter. Smitta hund vil kunne spre avføring med parasittlarver i til norsk natur, dersom de lokale forhold er gunstige for overlevelse for de frittlevende stadiene (varmt og fuktig) kan det ikke utelukkes at smitten kan spres lokalt til mottakelige viltlevende verter (primært rødrev).
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Strongyloides stercoralis er en tarmnematode hos mennesker og hundedyr. Blant hundedyr er den først og fremst kjent hos hund, men den også påvist hos rødrev, ulv, katt, mennesker og andre primater. katter kan smittes eksperimentelt. S. stercoralis er en zoonose, det vil si at den kan smitte mellom dyr og mennesker. Det finnes to stammer av S. stercoralis hos hund, hvorav den ene kan etablere seg hos mennesker mens den ande later til å være hundespesifikk.
Parasitten har en spesiell livssyklus; Hunder smittes primært ved at smittsomme larver i fuktig jord eller miljø penetrerer intakt hud, eller tas inn gjennom munnen (mindre vanlig). Etter hudpenetrasjon migrerer larvene til tarmen (via blod- og lymfesystem til lungene eller alternative ruter). I tarmen utvikles larvene til parthenogenetiske hunnormer som lever innleiret i tarmslimhinnen. Parthenogenese er en form for ukjønnet reproduksjon der avkom utvikles fra ubefruktede egg, uten medvirkning av hannindivid. Det forekomer ikke hannormer i verten, hanner forekommer bare i den frittlevende syklusen. Hunnene produserer egg som klekkes allerede i tarmen og skilles ut med avføringen – eller forårsaker re-infeksjon av verten ved at de vandrer ut gjennom tarmveggen eller området rundt anus. Larver som havner ute i miljøet kan utvikles direkte til infektive larver (som kan smitte en ny vert og utvikles til parasittiske hunnormer), eller utvikles til fritt‑levende voksne hann- og hunnormer som formerer seg seksuelt og gir opphav til nye larver – parasitten kan altså oppformere i miljøet via en syklus med frittlevende hanner og hunner.
Hos hund er autoinfeksjon mulig, men vanligvis mindre effektiv enn hos menneske.
For at Strongyloides stercoralis skal kunne etablere den frittlevende livssyklusen er de avhengige av et varmt og fuktig klima. Larvene vil infisere nye verter ved å bore seg inn gjennom huden eller ved at de svelges. Både larvevandringene i lungene og gjennom huden kan gi symptomer eller kliniske tegn, men mest alvorlig sykdom sees som følge av at hunnene borer seg inn i tarmslimhinnen. Siden menneske også er vert for parasitten, finnes det også en mulighet for introduksjon og videre spredning via mennesker. Parasitten har liten til moderat klinisk betydning hos hund, men gir av og til diaré hos valper. Parasitten er funnet hos rødrev i Europa, men det er ikke kjent om parasitten fører til sjukdom hos rødrev.
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.
Referanser
- Hamnes IS (2012). Personlig meddelelse
- Høgåsen, H.R.; Hamnes, I.S.; Davidson, R.; Lund, A.; (2012). Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa. Veterinærinstituttets rapportserie 11: 30. https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2012/importrisikovurdering-av-gatehunder-fra-st-europa
- Chihai O., Rusu, Ș., Talambuta N., Nistreanu V., Larion A., Savin A., Nafornita N. (2021). Parasite fauna diversity in Red Fox (Vulpes Vulpes) from natural and anthropized ecosystems of the Republic of Moldova. 180-186. DOI:10.53937/icz10.2021.30
Siden siteres som
Hamnes IS, Mo TA og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Strongyloides stercoralis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1670