Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Meloidogyne minor vurderes til svært høy risiko SE på grunn av stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt. Meloidogyne minor er en rotgallnematode beskrevet i 2004, påvist i Storbritannia, Irland, Nederland og flere andre land, men ikke i Norge. Sanddyner og grasmark antas å være artens naturlige habitat. Arten forårsaker skade på golfbaner og potet, og har vertsplanter i flere plantefamilier (gras, kløver, potet, gulrot). Arten vurderes å ha stort invasjonspotensial da klimaet i Norge er egnet, og mulige spredningsveier inkluderer import av sand og torv til golfbaner, ferdigplen og infisert jord på utstyr. Fem rødlistede karplanter tilhører slekter med dokumenterte vertsplanter, inkludert sandtimotei Phleum arenarium som vokser i den truede naturtypen sanddynemark. Effekten på ville plantesamfunn er imidlertid usikker, da arten lever naturlig i sanddyner i Storbritannia og Irland uten dokumentert skade (EPPO, 2006). Meloidogyne minor vurderes til svært høy risiko SE på grunn av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

M. minor vurderes til å ha et stort invasjonspotensial, med usikkerhet ned mot moderat invasjonspotensial. Nematoden er ofte funnet i kystdyner UK, Irland og Nederland, og arten kan derfor forventes å etableres i strandvegetasjon. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 261 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Grå og brun dyne i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

M. minor vurderes til stor økologisk effekt. Arten har relevans som skadegjører i naturlige habitat ved å kunne skade blant annet krypkvein, i tillegg til arter som vokser i den truede naturtypen sanddyner.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sandtimotei
Phleum arenarium
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: smaltimotei
Phleum phleoides
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: vårvikke
Vicia lathyroides
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: ertevikke
Vicia pisiformis
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: jordbærkløver
Trifolium fragiferum
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Meloidogyne minor ble beskrevet først i 2004 og har derfor et betydelig kortere forskningshistorikk enn andre Meloidogyne-arter. Vertsplantestatus er hovedsakelig undersøkt i forbindelse med skade på golfbaner og potetproduksjon i Storbritannia, Irland og Nederland. Arten har dokumenterte vertsplanter i flere plantefamilier, inkludert både monokotyledoner (gras) og dikotyledoner (kløver, potet, gulrot), noe som indikerer et bredt vertsspekter. Det er derfor rimelig å anta at ville arter i slekter med dokumenterte vertsplanter også kan være verter for nematoden, selv om dette ikke er eksplisitt undersøkt. 

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: krypkvein
Agrostis stolonifera
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: villtimotei
Phleum pratense subsp. nodosum
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Grå og brun dyne Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Meloidogyne minor ble beskrevet først i 2004 og har derfor et betydelig kortere forskningshistorikk enn andre Meloidogyne-arter. Vertsplantestatus er hovedsakelig undersøkt i forbindelse med skade på golfbaner og potetproduksjon i Storbritannia, Irland og Nederland. Arten har dokumenterte vertsplanter i flere plantefamilier, inkludert både monokotyledoner (gras) og dikotyledoner (kløver, potet, gulrot), noe som indikerer et bredt vertsspekter. Det er derfor rimelig å anta at ville arter i slekter med dokumenterte vertsplanter også kan være verter for nematoden, selv om dette ikke er eksplisitt undersøkt. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Nematoden er foreløpig ikke observert i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 2 0 8 km2
Beste 10 1 44 km2
Høyt 20 2 108 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Følgende antakelser er gjord. Simuleringer i Climax (Lammers et al. 2006) viser at nematoden kunne etableres langs kysten opp til Trøndelag, dvs. opp til 63 grader nord. En gjennomgang av posisjoner til golfbaner viser at 85 baner (ca. 55 %) ligger ved kysten (https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_golfbaner_i_Norge). Lavt anslag: to golfbaner blir infisert i løpet av en tiårsperiode etter én introduksjon. Beste anslag: ti golfbaner blir kolonisert av arten i løpet av tiårsperiode etter én introduksjon. Høyt anslag: 20 golfbaner blir kolonisert i løpet av tiårspersiode etter én introduksjon av arten.

Referanser

  • Karssen G, Bolk R, Van Ælst, A C, Van den Beld I, Kox L F F, Korthals G, Molendijk L, Zijlstra, C, Van Hof R & Cook R. (2004). Description of Meloidogyne minor n.sp.(Nematoda: Meloidogynidae), a root knot nematode associated with yellow patch disease in golf courses. Nematology 6: 59-72.
  • Lammers, W., Karssen, G., Jellema, P., Baker, R., Hockland, S., Fleming, C. & Turner, S. (2006). Meloidogyne minor. Pest Risk Assessment - October 2006. EPPO 08-14648 1-52.
  • EPPO (2006). Meloidogyne minor. Pest Risk Assessment. Document 06-11647. EPPO, Paris. https://pra.eppo.int/getfile/c172e784-be14-4927-bc99-c2ae4d62a67a

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Meloidogyne minor for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1672