Fremmedartsvurdering av Daphnia parvula Fordyce, 1901

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Vannloppen Daphnia parvula er en dørstokkart som ikke etablert i Norge. Som andre vannlopper har den både aseksuell og seksuell reproduksjon og produserer hvileegg. Arten antas å vil kunne trives i sørlige deler av Norge, da miljøforholdene her (som klima) kan sammenlignes med artens naturlige utbredelsesområde. D. parvula er vurdert til å ha lav risiko i naturen. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Arten spres via menneskelig aktivitet men har også egenspredning, for eksempel via hvileegg med fugler.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

D. parvula er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og lav til moderat ekspansjonshastighet. Arten kan enkelt introduseres med fiskeredskaper og annet utstyr som brukes i forbindelse med fritidsfiske og annen fritidsaktivitet i ferskvann. En nært beslektet art, Daphnia ambigua, som også er introdusert fra Nord-Amerika til Europa er allerede registrert i Norge. Arten har et stort reproduksjonspotensial (flere generasjoner per år, både seksuell og aseksuell reproduksjon) og vil raskt kunne opptre i store bestander dersom den først etableres. Den kan også overleve ugunstige perioder (også perioder som strekker seg over flere 10 talls år) som hvileegg i sedimentet. Usikkert hvilke vanntyper den vil kunne kolonisere. Arten er antagelig konkurransesvak og koloniserer stort sett ledige nisjer, dvs andre typer vannforekomster enn de arten finnes i innenfor sitt natrulige utbredelsesområde.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Skår og/eller usikkerhet er justert. Skåren er justert til høyeste skår. Etter justering strekker usikkerheten seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet

Arten har spredt seg raskt i Europa (Louette et al 2007).
Vannlopper kan overleve lange tidsperioder (100-vis av år) som hvileegg i sedimentet i innsjøer og dammer de forekommer. Det vil derfor være vanskelig å bli kvitt arten når den først er registrert i en innsjø eller annen vannforekomst. Derfor brukes >= 650 år som median levetid.
Det er krysset av for 60 - 649 år for å markere usikkerhet.  

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 3 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 112 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Nye innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Daphnia parvula er sannsynligvis konkurransesvak, og den er vurdert å ha liten økologisk effekt i denne vurdering.  Den vil sannsynligvis kunne erstatte stedegne arter på samme trofiske nivå (først og fremst andre arter av Daphnia) i vannforekomster med relativ intens fiskepredasjon.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: nåledafnie
Daphnia longispina 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: hettedafnie
Daphnia galeata 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Nye innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: møkkadamdafnie
Daphnia pulex 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Nye innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Den vil sannsynligvis kunne erstatte stedegne arter på samme trofiske nivå (først og fremst andre arter av Daphnia) i vannforekomster med relativ intens fiskepredasjon.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Det er en art med en sørlig/sørvestlig utbredelse i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke registrert i Norge, men det er der i mot en annen nært beslektet art, Daphnia ambigua, som har hatt et tilsvarende spredningsmønster i Europa etter at denne ble introdusert fra Nord-Amerika.

I Europa er arten først og fremst registrert i mindre vannforekomster som vannreservoarer, grøfter og fiskedammer, gjerne i næringsrike lokaliteter, men den er også registrert i flere større innsjøer, blant annet Lake Constanze på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits. Basert på registreringer i Europa antas det at arten vil kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer og roligflytende elvepartier med høy diversitet/tetthet av fisk, men også i større og dypere innsjøer. I de mest forsuringstruete områdene av Sør-Norge vil den sannsynligvis ha problemer med å etablere seg.

Arten er sannsynligvis moderat til sterkt forsuringsfølsom (Walseng & Schartau 2001, Frost m.fl. 2006) på lik linje med mange andre arter av Daphnia, Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Dens økologiske krav er lite kjent, men i Europa synes den å okkupere samme nisje som Daphnia ambigua (også introdusert) (G. Maier, upubliserte data). I tilfelle betyr det at den vil kunne bli en viktig komponent i den pelagiske krepsdyrfaunaen. Den antas å være konkurransesvak (se Maier 1996), men predasjonstolerant (planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Den vil sannsynligvis kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 4 Forekomstareal etter 10 år: 28 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

D. parvula er en art med en nåværende sørlig utbredelse i Europa. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig å vurdere artens fremtidige forekomstareal, men det antas at arten primært vil etablere seg i de sørligere delene av Norge dersom den etablerer seg i landet.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Bilde av naturtypen Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling
    Limniske vannmassesystemer

    Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Nye innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Nye innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Nye innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Bilde av naturtypen Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer
    Limniske vannmassesystemer

    Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å  å evaluere punktene: " Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner", " Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner" og " Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse".

Arten finnes bare i innsjøer og dammer.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres med menneskelig aktivitet,  men kan også spres som hvileegg med trekkende fugler. Sekundær spredning fra et annet land hvor arten er innført er også et mulig alternativ. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre naturlig spredning i naturen kan skje ved spredning av hvileegg, f.eks. med fugler og ved forskjellig menneskelig aktivitet som f.eks. overføringen knyttet til vannkraft eller med flytting av båter mellom innsjøer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Daphnia parvula er en av de minste artene tilhørende slekten Daphnia hvorav flere arter finnes naturlig forekommende i Norge. Hunnen, som er større enn hannen, er mellom 0,65 og 1,4 mm lang. Arten kan bl.a. skilles fra andre Daphnia arter ved lengden på piggene på bakkroppens klo. Naupliiøyet hos arten er utydelig.

Daphnia parvula forekommer naturlig i Nord- og Mellom-Amerika. Innenfor opprinnelig utbredelsesområde er arten vanlig forekommende i små og store innsjøer, primært i åpent vann (pelagisk), men kan også forekomme på grunt vann (litoralen), mellom vannvegetasjon over innsjøbunnen. I Europa er den oftest funnet i vannreservoarer, fiskedammer og grunne vannbasseng, men arten har også etablert seg i Lake Constanze, en av de større innsjøene i Tyskland. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.

Referanser

  • Walseng, B. & Schartau, A.K.L. (2001). Crustacean communities in Canada and Norway: comparison of species along a pH gradient. Water, Air and Soil Pollution 130: 1319-1324.
  • Frost, T.M., Fischer, J.M., Klug, J.L., Arnott, S.E. & Montz, P.K (2006). Trajectories of zooplankton recovery in the Little Rock Lake whole-lake acidification experiment. Ecological Applications 16: 353-367.
  • Maier, G. (1996). Daphnia invasions: populations dynamics of Daphnia assemblages in tow eutrophic lakes with particular reference to the introduced alien Daphnia ambigua. J. Plankton Res. 18: 2001-2015.
  • Panov, V.E., Krylov, P.I. & Riccardi, N. (2004). Role of diapause in dispersal and invasion success by aquatic invertebrates. J. Limnol. 63 (Suppl. 1): 56-69.
  • Louette, G., De Bie, T., Vanderkerkhove, J., Declerck, S. & De Meester, L. (2007). Analysis of the inland cladocerans of Flanderns (Belgium) - Inferring changes over the past 70 years. Belg. J. Zool. 137 (1): 117-123.
  • Flössner, D. & Kraus, K. (1976). Zwei fur Mitteleuropa neue Cladoceren-arten (Daphnia ambigua Scourfield, 1946, Und Daphnia parvula Fordyce, 1901) aus Süddeutschland. Crustaceana 30: 301-309.

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Daphnia parvula for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1673


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning