Fremmedartsvurdering av Daphnia parvula Fordyce, 1901

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke registrert i Norge, men det er der i mot en annen nært beslektet art, Daphnia ambigua, som har hatt et tilsvarende spredningsmønster i Europa etter at denne ble introdusert fra Nord-Amerika.

I Europa er arten først og fremst registrert i mindre vannforekomster som vannreservoarer, grøfter og fiskedammer, gjerne i næringsrike lokaliteter, men den er også registrert i flere større innsjøer, blant annet Lake Constanze på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits. Basert på registreringer i Europa antas det at arten vil kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer og roligflytende elvepartier med høy diversitet/tetthet av fisk, men også i større og dypere innsjøer. I de mest forsuringstruete områdene av Sør-Norge vil den sannsynligvis ha problemer med å etablere seg.

Arten er sannsynligvis moderat til sterkt forsuringsfølsom (Walseng & Schartau 2001, Frost m.fl. 2006) på lik linje med mange andre arter av Daphnia, Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Dens økologiske krav er lite kjent, men i Europa synes den å okkupere samme nisje som Daphnia ambigua (også introdusert) (G. Maier, upubliserte data). I tilfelle betyr det at den vil kunne bli en viktig komponent i den pelagiske krepsdyrfaunaen. Den antas å være konkurransesvak (se Maier 1996), men predasjonstolerant (planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Den vil sannsynligvis kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag	Antall forekomster fra én introduksjon	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur	Forekomstareal etter 10 år
Lavt	0	2	4 km2
Beste	1	3	16 km2
Høyt	2	4	28 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

D. parvula er en art med en nåværende sørlig utbredelse i Europa. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig å vurdere artens fremtidige forekomstareal, men det antas at arten primært vil etablere seg i de sørligere delene av Norge dersom den etablerer seg i landet.

• Walseng, B. & Schartau, A.K.L. (2001). Crustacean communities in Canada and Norway: comparison of species along a pH gradient. Water, Air and Soil Pollution 130: 1319-1324.
• Frost, T.M., Fischer, J.M., Klug, J.L., Arnott, S.E. & Montz, P.K (2006). Trajectories of zooplankton recovery in the Little Rock Lake whole-lake acidification experiment. Ecological Applications 16: 353-367.
• Maier, G. (1996). Daphnia invasions: populations dynamics of Daphnia assemblages in tow eutrophic lakes with particular reference to the introduced alien Daphnia ambigua. J. Plankton Res. 18: 2001-2015.
• Panov, V.E., Krylov, P.I. & Riccardi, N. (2004). Role of diapause in dispersal and invasion success by aquatic invertebrates. J. Limnol. 63 (Suppl. 1): 56-69.
• Louette, G., De Bie, T., Vanderkerkhove, J., Declerck, S. & De Meester, L. (2007). Analysis of the inland cladocerans of Flanderns (Belgium) - Inferring changes over the past 70 years. Belg. J. Zool. 137 (1): 117-123.
• Flössner, D. & Kraus, K. (1976). Zwei fur Mitteleuropa neue Cladoceren-arten (Daphnia ambigua Scourfield, 1946, Und Daphnia parvula Fordyce, 1901) aus Süddeutschland. Crustaceana 30: 301-309.