Fremmedartsvurdering av Daphnia ambigua Scourfield, 1946

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Vannloppen Daphnia ambigua er en av de minste artene i slekten Daphnia. Det er en fremmed art som er etablert i Norge, men arten er bare funnet på to lokaliteter, en i Agder og en i Østfold. Som andre vannlopper har den både aseksuell og seksuell reproduksjon og produserer hvileegg. Arten antas å trives i sørlige deler av Norge, da miljøforholdene her (som klima) kan sammenlignes med artens naturlige utbredelsesområde. Daphnia ambigua er vurdert til å ha lav risiko i naturen. Dette skyldes at den har vist begrenset spredningspotensial og liten økologisk effekt. Daphnia ambigua spres via menneskelig aktivitet men har også egenspredning, for eksempel via hvileegg med fugler.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

D. ambigua  er vurdert til å ha begrenset til moderat invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og lav ekspansjonshastighet. Arten har spredd seg raskt til innsjøer og mindre vannforekomster over hele Europa etter at den ble observert første gang på 1920-tallet, særlig fra 1970-tallet og utover. Selvom arten potentielt har høyt ekspansjonshastighet er det bare gjort et gjennfunn siden arten først ble funnet i Norge, hvilket tilsir at arten kanskje ikke spres så raskt.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (64 km²) og om 50 år (112 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som høyeste skår.

Skår og/eller usikkerhet er justert. Etter justering strekker usikkerheten seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet

Arten har spredt seg raskt i Europa.
Vannlopper kan overleve lange tidsperioder (100-vis av år) som hvileegg i sedimentet i innsjøer og dammer de forekommer. Det vil derfor være vanskelig å bli kvitt arten når den først er registrert i en innsjø eller annen vannforekomst. Derfor brukes >= 650 år som median levetid.
Det er krysset av for 60 - 649 år for å markere usikkerhet.      

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (64 km2) og om 50 år (112 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 29 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Nye innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Daphnia ambigua er sannsynligvis konkurransesvak, men den er vurdert til å ha en negativ effekt på stedegne Daphnia-arter og andre vannlopper gjennom konkurranse. Arten etablerer seg antakelig først og fremst i ledige nisjer, det vil si i vannforekomster uten forekomst av større Daphnia-arter, gjerne der tettheten av planktonspisende fisk er relativt høy. Under slike forhold vil den kunne ha en negativ effekt på stedegne arter av dafnier, og eventuelt andre herbivore vannlopper.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: nåledafnie
Daphnia longispina 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: hettedafnie
Daphnia galeata 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: møkkadamdafnie
Daphnia pulex 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Nye innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Nye innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Arten vil antakelig kunne fortrenge stedegne arter av dafnier, og evt andre herbivore vannlopper i lokaliteter med forholdsvis høy fiskepredasjon 

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Det er en art med en sørlig/sørvestlig utbredelse i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2004
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2004
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2004

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten registret i to lokaliteter i Norge; ca 2004 i Slottetjenn på Stoa i Arendal i , Aust-Agder (Nilssen 2009) og i 2020 i en skogsdam ved Botten i Marker, Østfold (Spikkeland m.fl. 2022). Arten antas å ha en ganske begrenset utbredelse (det er ikke gjort gjenfunn i Slottetjenn eller i andre innsjøer i samme område, J. P. Nilssen pers. med., 2017). Det ble registrert 15 individer i Slottetjenn; både juvenile og hunner med egg, muligens også en hunn med hvileegg, men ingen hanner. Det tyder på at arten har hatt aseksuell reproduksjon. Funndato ikke oppgitt. I følge Jens Petter Nilssen (pers. med. 2012) ble funnet i Slottetjenn gjort i ca 2004 innenfor vekstsesongen mai-okt. I skogdammen ved Botten ble det bare funnet et individ på høsten (I. Spikkeland pers. med. 2023).

Arten er angitt å være kun svakt forsuringsfølsom (i motsetning til de fleste arter innen slekten Daphnia, Walseng & Schartau 2001). Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Studier fra Europa viser at den er konkurransesvak (Maier 1996) men predasjonstolerant (tåler høye relativt høye tettheter av planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Daphnia ambigua forventes defor å kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata. På grunn av dette, og med erfaringer fra Europa for øvrig, er det usikkert om arten vil kunne etablere seg i våre større, dype innsjøer selv om den er vanlig forekommende i slike innsjøer i Nord-Amerika.

Arten er oppgitt å være kaldstenoterm (finnes ofte på større dyp) innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, men er paradoksalt nok en av de dominerende artene i subtropiske og tropiske områder. Basert på registreringer i Europa vil den mest sannsynlig kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer med høy diversitet/tetthet av fisk, primært i Sør-Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2020.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (om 50 år): 56 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 64 km2 Fremtidig (om 50 år): 112 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 640 km2 Fremtidig (om 50 år): 224 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

D. ambigua er en art med en nåværende sydligere utbredelse i Europa. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasilitere artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig å vurdere artens fremtidige forekomstareal, men det antas at arten primært vil etablere seg i de sørligere delene av Norge.

112 km2 i potentielt forekomstareal tilsvarer 2 forekomster i hvert av de 14 fylker avkryssede fylkene for potensiell utbredelse om 50 år.

Det er rapportert et nytt funn i 2020 i en dam Østfold (se under), og derfor er forekomstareal i dag økt til 8 km2 og Østfold lagt til kjent utbredelse i dag.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    kolonisert
  • Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    kolonisert
  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    kolonisert
  • Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    kolonisert
  • Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Bilde av naturtypen Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling
    Limniske vannmassesystemer

    Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    kolonisert
  • Nye innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Nye innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Nye innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    kolonisert
  • Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Bilde av naturtypen Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer
    Limniske vannmassesystemer

    Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som annen forurensning av dyr
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan introduseres til naturen ved menneskelig aktivitet,  men kan også spres som hvileegg med trekkende fugler. Sekundær spredning fra et annet land hvor arten er innført er også et mulig alternativ.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre naturlig spredning i naturen kan skje ved spredning av hvileegg, f.eks. med fugler og ved forskjellig menneskelig aktivitet som f.eks. overføringer knyttet til vannkraft eller med flytting av båter mellom innsjøer. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Daphnia ambigua er en av de minste artene tilhørende slekten Daphnia hvorav flere arter finnes naturlig forekommende i Norge. Hunnen, som er større enn hannen, er vanligvis ca. 1 mm lang og sjelden større enn 1,3 mm. Sammenlignet med andre Daphnia arter er hodet lite i forhold til kroppen mens antennene er lange. Om sommeren er hodet gjerne hjelmformet med en pigg på toppen. Arten kan også skilles fra andre Daphnia arte ved lengden på piggene på bakkroppens klo.

Daphnia ambigua forekommer naturlig i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Arten har et stort reprodusjonspotensiale (flere generasjoner per år, både aseksuell og seksuell reproduksjon samt produksjon av hvileegg som kan overleve ugunstige perioder på flere år). Den finnes under miljøforhold (klimatisk og annet) som er sammenlignbart med det vi finner i Norge.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.

Referanser

  • Walseng, B. & Schartau, A.K.L. (2001). Crustacean communities in Canada and Norway: comparison of species along a pH gradient. Water, Air and Soil Pollution 130: 1319-1324.
  • Scourfield, D.J. (1947). A short spined Daphnia presumably belonging to the "longispina" group - D. ambigua n.sp. J Quekett Micros Club 11: 127-131.
  • Fox, H.M. (1948). A pus and a rare cladoceran in Britain. Nature 162
  • Maier, G. (1996). Daphnia invasions: populations dynamics of Daphnia assemblages in tow eutrophic lakes with particular reference to the introduced alien Daphnia ambigua. J. Plankton Res. 18: 2001-2015.
  • Dumont, H.J. (1974). Daphnia ambigua Scourfield, 1947 (Cladocera: Daphnidae) on the European continent. Biol. Jaarb. Dodonaea 42: 112-116.
  • Louette, G., De Bie, T., Vanderkerkhove, J., Declerck, S. & De Meester, L. (2007). Analysis of the inland cladocerans of Flanderns (Belgium) - Inferring changes over the past 70 years. Belg. J. Zool. 137 (1): 117-123.
  • Flössner, D. & Kraus, K (1976). Zwei fur Mitteleuropa neue Cladoceren-arten (Daphnia ambigua Scourfield, 1946, und Daphnia parvula Fordyce, 1901) aus Süddeutschland. Crustaceana 30: 301-309.
  • Nilssen, J.P. (2009). Områder med høy akvatisk biodiversitet og uvanlige artskombinasjoner i Aust-Agder; med særlig henblikk på mikrokrepsdyr, samt spesielt bevaringsverdige innsjøtyper, dammer og våtmarker. Müller--Sars Selskapet. Rapport nr. 7 – 2009. 44 s. (ISBN: 978-82-8030-016-4.)
  • Ingvar Spikkeland, Dag Dolmen, Geir Hardeng og Jens Petter Nilssen (2022). BIOLOGISK MANGFOLD I NEGLISJERTE ØKOSYSTEMER - Undersøkelse av grøfter, sumper, kilder, dammer og temporære vannforekomster i Marker, Viken. Østfold-Natur 73: 81.

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Daphnia ambigua for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1676


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning