Fremmedartsvurdering av Daphnia ambigua Scourfield, 1946

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten registret i to lokaliteter i Norge; ca 2004 i Slottetjenn på Stoa i Arendal i , Aust-Agder (Nilssen 2009) og i 2020 i en skogsdam ved Botten i Marker, Østfold (Spikkeland m.fl. 2022). Arten antas å ha en ganske begrenset utbredelse (det er ikke gjort gjenfunn i Slottetjenn eller i andre innsjøer i samme område, J. P. Nilssen pers. med., 2017). Det ble registrert 15 individer i Slottetjenn; både juvenile og hunner med egg, muligens også en hunn med hvileegg, men ingen hanner. Det tyder på at arten har hatt aseksuell reproduksjon. Funndato ikke oppgitt. I følge Jens Petter Nilssen (pers. med. 2012) ble funnet i Slottetjenn gjort i ca 2004 innenfor vekstsesongen mai-okt. I skogdammen ved Botten ble det bare funnet et individ på høsten (I. Spikkeland pers. med. 2023).

Arten er angitt å være kun svakt forsuringsfølsom (i motsetning til de fleste arter innen slekten Daphnia, Walseng & Schartau 2001). Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Studier fra Europa viser at den er konkurransesvak (Maier 1996) men predasjonstolerant (tåler høye relativt høye tettheter av planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Daphnia ambigua forventes defor å kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata. På grunn av dette, og med erfaringer fra Europa for øvrig, er det usikkert om arten vil kunne etablere seg i våre større, dype innsjøer selv om den er vanlig forekommende i slike innsjøer i Nord-Amerika.

Arten er oppgitt å være kaldstenoterm (finnes ofte på større dyp) innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, men er paradoksalt nok en av de dominerende artene i subtropiske og tropiske områder. Basert på registreringer i Europa vil den mest sannsynlig kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer med høy diversitet/tetthet av fisk, primært i Sør-Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2020.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	8 km2
Lavt anslag	8 km2	56 km2
Beste anslag	64 km2	112 km2
Høyt anslag	640 km2	224 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

D. ambigua er en art med en nåværende sydligere utbredelse i Europa. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasilitere artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig å vurdere artens fremtidige forekomstareal, men det antas at arten primært vil etablere seg i de sørligere delene av Norge.

112 km2 i potentielt forekomstareal tilsvarer 2 forekomster i hvert av de 14 fylker avkryssede fylkene for potensiell utbredelse om 50 år.

Det er rapportert et nytt funn i 2020 i en dam Østfold (se under), og derfor er forekomstareal i dag økt til 8 km2 og Østfold lagt til kjent utbredelse i dag.

• Walseng, B. & Schartau, A.K.L. (2001). Crustacean communities in Canada and Norway: comparison of species along a pH gradient. Water, Air and Soil Pollution 130: 1319-1324.
• Scourfield, D.J. (1947). A short spined Daphnia presumably belonging to the "longispina" group - D. ambigua n.sp. J Quekett Micros Club 11: 127-131.
• Fox, H.M. (1948). A pus and a rare cladoceran in Britain. Nature 162
• Maier, G. (1996). Daphnia invasions: populations dynamics of Daphnia assemblages in tow eutrophic lakes with particular reference to the introduced alien Daphnia ambigua. J. Plankton Res. 18: 2001-2015.
• Dumont, H.J. (1974). Daphnia ambigua Scourfield, 1947 (Cladocera: Daphnidae) on the European continent. Biol. Jaarb. Dodonaea 42: 112-116.
• Louette, G., De Bie, T., Vanderkerkhove, J., Declerck, S. & De Meester, L. (2007). Analysis of the inland cladocerans of Flanderns (Belgium) - Inferring changes over the past 70 years. Belg. J. Zool. 137 (1): 117-123.
• Flössner, D. & Kraus, K (1976). Zwei fur Mitteleuropa neue Cladoceren-arten (Daphnia ambigua Scourfield, 1946, und Daphnia parvula Fordyce, 1901) aus Süddeutschland. Crustaceana 30: 301-309.
• Nilssen, J.P. (2009). Områder med høy akvatisk biodiversitet og uvanlige artskombinasjoner i Aust-Agder; med særlig henblikk på mikrokrepsdyr, samt spesielt bevaringsverdige innsjøtyper, dammer og våtmarker. Müller--Sars Selskapet. Rapport nr. 7 – 2009. 44 s. (ISBN: 978-82-8030-016-4.)
• Ingvar Spikkeland, Dag Dolmen, Geir Hardeng og Jens Petter Nilssen (2022). BIOLOGISK MANGFOLD I NEGLISJERTE ØKOSYSTEMER - Undersøkelse av grøfter, sumper, kilder, dammer og temporære vannforekomster i Marker, Viken. Østfold-Natur 73: 81.