Fremmedartsvurdering av Globodera pallida Stone, 1973

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Hvit potetcystenematode Globodera pallida er en mikroskopisk rundorm (Nematoda) som lever i røttene til potet og andre arter i søtvierfamilien. Arten ble introdusert til Europa fra Sør-Amerika, trolig i 1850-årene, og ble første gang påvist i Norge i Tvedestrand i 1961. I dag er arten mest utbredt i Agder og Rogaland, men er også påvist i Trøndelag. Arten har svært høy risiko i Norge, med en estimert levetid på over 650 år, grunnet sin evne til å overleve som cyster i jord i opptil 40 år. Spredning skjer primært med infisert jord på potetknoller, maskiner eller ved anleggsarbeid. Arten har begrenset egenspredning, men ekspansjonshastigheten er estimert til 160-499 meter per år. Den økologiske effekten er knyttet til parasitisme på den sterkt truede arten bulmeurt Hyoscyamus niger. Hvit potetcystenematode er forbudt å introdusere og spre i Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Høyt invasjonspotensial hos Globodera pallida skyldes en forventa levetid i Norge på over 650 år (basert på estimert forekomstarealet i dag og om 50 år) og en estimert ekspansjonshastighet mellom 160 og 499 m per år. Den har sin opprinnelse i kalde områder og trives godt i norsk klima. Potetcystenematoder er ifølge Matloven forbudt å introdusere og spre i Norge.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (488 km²) og om 50 år (1 952 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2007 Kjent forekomstareal (km2): 164 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 164
År: 2017 Kjent forekomstareal (km2): 268 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 268
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Det er registrert svært få funn av nematoder på artsnivå i Artskart. I Mattilsynets PCN-register er alle funn av Globodera pallida registrert, fra første funn i 1961 og fram til i dag.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 284 m/år, med usikkerhet fra 222 m/år til 407 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2007 til 2017, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 4.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten av Globodera pallida er knyttet til at den kan opptre som parasitt på den sterkt trua arten bulmeurt Hyoscyamus niger.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: bulmeurt
Hyoscyamus niger 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Hovedvertsplanten til G. pallida er potet. Det er dokumentert at G. pallida har bulmeurt (Hyoscyamus niger) som vertsplante (EPPO, 2018), men det er usikkert hvor stor effekten av G. pallida vil være på bestanden av bulmeurt hvis nematoden blir introdusert til samme areal. 

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: slyngsøtvier
Solanum dulcamara 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: svartsøtvier
Solanum nigrum 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Hovedvertsplanten til G. pallida er potet. Det er dokumentert at G. pallida har bulmeurt (Hyoscyamus niger) som vertsplante (EPPO, 2018), men det er usikkert hvor stor effekten av G. pallida vil være på bestanden av bulmeurt hvis nematoden blir introdusert til samme areal. 

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Sannsynligvis kan økende temperaturer i framtiden føre til at mer enn én generasjon kan utvikles per sesong, som vil føre til at arten oppformeres raskere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1971 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1961 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble G. pallida påvist for første gang i 1961 i Tvedestrand i Agder. Arten er fortsatt vanligst i Agder og i Rogaland (Holgado et al. 2017). Denne arten har i senere tid også blitt påvist i Nord-Trøndelag; i 1993 på Frosta (Magnusson & Hammeraas 1994) og i Stjørdal 2005 (Magnusson 2006). Det er per idag ikke notert økt forekomst av G. pallida i Midt-Norge, så hovedområdet for utbredelsen er fortsatt Agder og Rogaland. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1961 til 2023.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 244 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 300 km2 Fremtidig (om 50 år): 976 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 488 km2 Fremtidig (om 50 år): 1952 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (om 50 år): 3000 km2

Over 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Østfold
  • Oslo og Akershus
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Man kan anta at Globodera pallida over tid vil spres til de fylker som genser til områder hvor arten forekommer per i dag. Det er usikkert om arten kan spres til Nordland, da populasjonen i Nord-Trøndelag er liten. I kartleggingsprogram utført i 2014, 2015 og 2016 ble det ikke gjortfunn av Globodera pallida i Nordland, Troms og Finnmark (Holgado et al., 2017).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Globodera pallida kan spres til innendørsareal gjennom infisert plantemateriale som for eksempel potetknoller, jord, eller maskiner/utstyr.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 101-1000
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: > 1000
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Nematoden spres med infisert jord, inkludert jord som sitter fast på potetknoller eller maskiner. Nematoden har meget begrenset egenspredning, så spredning over lange distanser skjer med jord som inneholder cyster. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 101-1000
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med maskiner/utstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 101-1000
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 101-1000
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Hovedspredningsvei for potetcystenematoder er ved menneskelig aktivitet, for eksempel flytting av jord i forbindelse med anleggsarbeid. Potetcystenematoder kan også spres med vind eller dyr.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: > 1000
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 101-1000
    Pågående

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med maskiner/utstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 101-1000
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Hvit potetcystenematode Globodera pallida er en mikroskopisk rundorm (nematode) som lever i potetrøtter og noen andre arter i søtvierfamilien Solanaceae. Nematoden trives best i sandholdig jord. Potetcystenematoder er ikke farlig for mennesker eller dyr. Når hunnen dør faller den av roten og blir liggende i jorden som en cyste med hardt skall på ca 0,5 mm diameter. En cyste kan inneholde flere hundre egg. Når en potetrot vokser i jord med potetcyster stimuleres eggene i cystene til å klekke via stoffer som skilles ut fra roten. Ungstadiene som klekker fra eggene infiserer så potetroten og utvikles til hanner og hunner. Egg kan overleve i cyster i jorda i anslagsvis 40 år. Generasjonstiden er minimum 55 dager (Bioforsk unpubl) og det er i dag én generasjon per år i Norge. Globodera pallida ble introdusert til Europa fra Sør-Amerika, trolig i forbindelse med import av poteter som skulle brukes som foredlingsmateriale mot tørråte i 1850.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
PCN-register.ods PCN-register Last ned

Referanser

  • Magnusson, C. Hammeraas, B. (1994). Potetcystenematodenes (PCN) biologi, smitteveier og bekjempelse. FAGINFO NLH-Fagtjenesten 4 (1994): 112-127.
  • Holgado, R., Magnusson, C., Rasmussen, I., Tunby, B. S. (2017). Kartleggingsprogrammet for potetcystenematoder. (Globodera rostochiensis og G. pallida) i 2016. NIBIO Rapport 3(50): 19. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2435335/NIBIO_RAPPORT_2017_3_50.pdf
  • Magnusson, C. (2006). Betydningen av 2005-funnene av hvit PCN. Bioforsk FOKUS 1(3): 124-125.
  • EPPO (2018). PM 9/26 (1) National regulatory control system for Globodera pallida and Globodera rostochiensis. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 48 (3): 516-532.
  • Dowe, A., Kruse, J., Kuhn, R., Dittmann, L. (2004). Reaction of tomatoes to the infestation with potato cyst nematodes. Zeitschrift fur Pflanzenkrankheiten und Pflanzenschutz 11

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Globodera pallida for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1677


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2012:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning