Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Brunmarmorert breitege Halyomorpha halys er opprinnelig en asiatisk art som i de senere årene har spredt seg til store deler av verden. I 1990-årene ble den spredt til USA, og finnes nå over store deler av Nord-Amerika. Fra begynnelsen av 2000-tallet dukket den opp i Europa, og finnes nå vidt utbredt over hele kontinentet. Arten spres svært effektivt med global handel og transport av varer og mennesker, og er påvist også mange steder langt nord hvor den ikke er etablert, for eksempel på Reykjavik (Island), Røros (Norge) og Kiruna (Sverige). Den er en svært allsidig tegeart som kan overleve på mer enn 170 ulike vertsplanter. Den har slik sett et stort utbredelsespotensiale i Norge. Den overvintrer som voksen og kan trekke mot hus for overvintring. De fleste funn i Norge og Sverige er gjort, enten i forbindelse med importerte varer eller i tilknytning til hus (gjerne innendørs). Arten er påvist en 8-10 ganger i Norge med importerte varer, gjerne overvintrende individer på emballasje. Arten er påvist en gang utendørs i Norge, på et industriområde på Tofte. Brunmarmorert breitege Halyomorpha halys vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO basert på stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på mellom 160 m/år og 500 m/år.  Arten vil trolig kunne etablere seg på klimatiskgunstige steder langs kysten av sør-Norge, men det er usikkerhet knyttet til artens klimatiske begrensning. Cira mfl. (2015) fant ut at arten er kulde-intolerant, hvilket vil si at den dør før den fryser. Hvordan kulden påvirker arten avhenger blant annet av hvordan den er akklimatisert (Cira mfl. 2015). Generelt vil artens frysepunkt ligge på omkring -15C, mens en stor andel av individene vil dø på vintertemperaturer mellom -5C og -10C (Cira mfl. 2015). Dette vil for øvrig, i tillegg til akklimatisering, avhenge av vekt og næringsstatus på individene, og i hvilke periode av overvintringen kulden inntreffer (Cira mfl. 2015, Scaccini mfl. 2022). På steder med strengere kulde på vinteren er arten avhengig av å overvintre i oppvarmede menneskeskapte konstruksjoner. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 5 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 243 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Brunmarmorert breitege er vurdert til liten økologisk effekt på bakgrunn av mulige effekter på rødlistevurderte arter. Arten kan leve på en rekke ulike plantearter inkludert en rekke stedegne norske arter. Den vil kunne leve på en rekke av våre treslag som hassel, ask, lind, alm, bjørk, rogn og en mange ulike frukttrær. Det er noe usikkert hvordan den økologiske effekten er på stedegen flora, men den forårsaker for øvrig betydelig skader på landbruksvekster (frukt og grønnsaker) og har flere steder i verden blitt en av de mest alvorlige skadedyrene (Haye mfl. 2014). Den vil trolig også kunne gå på en rekke stedegne busker og trær med bær og frukter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: villeple
Malus sylvestris
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: alm
Ulmus glabra
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: ask
Fraxinus excelsior
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: spisslønn
Acer platanoides
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hengebjørk
Betula pendula
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: plomme
Prunus domestica
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: morell
Prunus avium
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bringebær
Rubus idaeus
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: rogn
Sorbus aucuparia
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: lind
Tilia cordata
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hassel
Corylus avellana
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er påvist en 8-10 ganger i Norge med importerte varer, gjerne overvintrende individer på emballasje (Kvamme 2019). Arten er påvist en gang utendørs i Norge, på et industriområde på Tofte (Jacobsen mfl. 2020). Søk etter arten der i ettertid har ikke gitt flere funn av arten. Forsøk med feromonfeller innendørs på plantesentre har heller ikke kunne dokumentere arten (Endrestøl upubl. data). For øvrig er det trolig en rekke importer av denne arten til Norge som ikke er oppdaget (Kvamme 2019). Mange av de påviste individene med varer har vært døde, men en god del er også levende når de påvises (Endrestøl pers. obs.)

Basert på spredningsmodeller, kan arten forventes å etablere seg i Norge (Zhu mfl. 2012). Den vil trolig kunne få en begrenset sørlig utbredelse på grunn av klimatiske forhold, og være knyttet til mer urbane strøk siden de voksne individene gjerne overvintrer innendørs. Samtidig viser klimaberegninger fra Sveits at arten der vil kunne doble sin utbredelse i løpet av dette århundre, og samtidig øke antall lokaliteter hvor arten vil kunne gjennomføre to generasjoner årlig. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 2 3 20 km2
Beste 3 5 40 km2
Høyt 4 6 56 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Haye et al. (2014) beregnet at arten har en kritisk nedre temperatur på 12,2C og at den trenger 588 døgngrader for å fullføre utviklingen. Det betyr at den i Norge må overvintre innendørs for å overleve. Vi antar at den kun vil kunne klare seg på klimatisk gunstige lokaliteter i Norge på det sentrale Østlandet.

Referanser

  • Rabitsch, W. (2008). Alien True Bugs of Europe (Insecta: Hemiptera: Heteroptera). Zootaxa 1827: 1-44.
  • Zhu, G., Bu, W., Gao, Y., Liu, G. (2012). Potential Geographic Distribution of Brown Marmorated Stink Bug Invasion (Halyomorpha halys). PlosOne 7: 1-10.
  • Haye, T., Abdallah, S., Gariepy, T., Wyniger, D. (2014). Phenology, life table analysis and temperature requirements of the invasive brown marmorated stink bug, Halyomorpha halys, in Europe. J Pest Sci 87: 407-418.
  • Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. 2020. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 1914. Norsk institutt for naturforskning. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2711464
  • Cira, T.M., Venette, R.C., Aigner, J., Kuhar, T., Mullins, D.E., Gabbert, S.E., Hutchison, W.D. 2016. Cold Tolerance of Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae) Across Geographic and Temporal Scales. Environmental Entomology 45(2): 484–491.
  • Kvamme, T. 2019. Brunmarmorert breitege kan bli fruktdyrkernes mareritt. Insekt-Nytt 44 (2/3): 37-42.
  • Scaccini, D., Vanishvili, L., Tirello, P.,Walton, V.M., Duso, C. & Pozzebon, A. 2020. Lethal and sub-lethal effects of low-temperature exposures on Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae) adults before and after overwintering. Sci Rep 10, 15231.
  • Stoeckli, S., Felber, R. & Haye, T. 2020. Current distribution and voltinism of the brown marmorated stink bug, Halyomorpha halys, in Switzerland and its response to climate change using a high-resolution CLIMEX model. Int J Biometeorol 64, 2019–2032
  • Bosco L, Nardelli M, Tavella L. 2020. First Insights on Early Host Plants and Dispersal Behavior of Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae) from Overwintering to Crop Colonization. Insects 11(12): 866.
  • Lee, D., & Leskey, T. 2015. Flight behavior of foraging and overwintering brown marmorated stink bug, Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae). Bulletin of Entomological Research, 105(5), 566-573.

Siden siteres som

Endrestøl A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Voith R (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Halyomorpha halys for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1755