Fremmedartsvurdering av huskråke Corvus splendens Vieillot, 1817
Utført av ekspertkomité for fugler
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Huskråke Corvus splendens hører naturlig hjemme i sørlige Asia fra sørlige Iran, Pakistan, India, Nepal til sørvestlige Thailand. Den foretrekker hager, parker, byer, landsbyer og slumområder, og er svært knyttet til menneskelige bosettinger. Huskråke er en dørstokkart som foreløpig ikke er observert i Norge. Arten er utilsiktet innført til en rekke land (og kontinenter) som blindpassasjer på fartøy. Egenspredning fra utlandet og blindpassasjer på fartøy anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. Arten er introdusert til Midtøsten, Nord- og Øst-Afrika, den Arabiske halvøy, Australia, Florida og Nederland. Huskråka har vist en kraftig ekspansjon i land den er introdusert til, men den er nå aktivt bekjempet og trolig utryddet i Nederland. Til tross for at det er lite sannsynlig at huskråka vil etablere seg i Norge innen 50 år, kan ikke dette utelukkes helt. Derfor er det også viktig å være klar over potensielle økologiske effekter arten kan ha på stedegne arter. Arten er tilpasningsdyktig, kan forekomme i store flokker, og ha en negativ effekt på stedegne arter blant annet gjennom predasjon, konkurranse om næringsemner og sykdomsoverføring. Huskråka er vurdert til å ha lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Huskråka er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Til Nederland kom to fugler med et skip i 1994. Bestanden økte til et maksimum på ni par i 2013-2015 (Keller mfl. 2020). Arten er uønsket i Europa og anbefales fjernet. Grunnet effektive tiltak for å fjerne arten er bestanden er nå trolig utradert (Keller mfl. 2020). Det er kun gjort ett funn i våre naboland (Danmark). Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge. Huskråka er standfugl, og klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge, men dette kan ikke utelukkes helt i et 50-årsperspektiv. Sannsynligheten for etablering er trolig størst i snøfattige områder langs kysten som for eksempel Rogaland og Vest-Agder. I Sverige regnes invasjonspotensialet som moderat (SLU Artdatabanken 2025b).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 9 og 60 år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten er vurdert til begrenset. Arten er tilpasningsdyktig, kan forekomme i store flokker, og ha en negativ effekt på stedegne arter blant annet gjennom predasjon, konkurranse om næringsemner og sykdomsoverføring (Kamel 2014; Strandberg 2017; Downs & Hart 2020; Al-Obaidi mfl. 2025). I Israel kan huskråka opptre som kleptoparasitt på fiskeørn (mobbing som medfører overtakelse av bytte), men den lykkes ikke veldig ofte med denne strategien (Yosef mfl. 2012). Den økologiske effekten anses som "moderate" i Global Invasive Species Database (2025). Til tross for at det er lite sannsynlig at huskråka vil etablere seg i Norge innen 50 år (se invasjonspotensial), kan ikke dette utelukkes helt. Derfor er det også viktig å være klar over potensielle økologiske effekter arten kan ha på stedegne arter. I Sverige regnes den økologiske effekten som liten (SLU Artdatabanken 2025b).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
fiskeørn Pandion haliaetus |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Arten er tilpasningsdyktig, kan forekomme i store flokker, og ha en negativ effekt på stedegne arter blant annet gjennom predasjon og konkurranse om næringsemner (Kamel 2014; Strandberg 2017; Downs & Hart 2020; Al-Obaidi mfl. 2025). I Israel kan huskråka opptre som kleptoparasitt på fiskeørn (mobbing som medfører overtakelse av bytte), men den lykkes ikke veldig ofte med denne strategien (Yosef mfl. 2012).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Arten er tilpasningsdyktig, kan forekomme i store flokker, og ha en negativ effekt på stedegne arter blant annet gjennom predasjon og konkurranse om næringsemner (Kamel 2014; Strandberg 2017; Downs & Hart 2020; Al-Obaidi mfl. 2025). I Israel kan huskråka opptre som kleptoparasitt på fiskeørn (mobbing som medfører overtakelse av bytte), men den lykkes ikke veldig ofte med denne strategien (Yosef mfl. 2012).
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko (NK) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
Ny kunnskap om økologiske effekter.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Huskråke Corvus splendens er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 1 | 0 | 4 km2 |
| Høyt | 2 | 0 | 8 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Det er lite sannsynlig med etablering i Norge i løpet av de nærmeste 50 år. Klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge. Sannsynligheten for etablering er trolig størst i snøfattige områder langs kysten som for eksempel Rogaland og Vest-Agder.
Referanser
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
- Kamel, A. M. (2014). Potential Impacts of Invasive House Crows (Corvus Splendens) Bird Species in Ismailia Governorate, Egypt: Ecology, Control and Risk Management. Journal of Life Sciences and Technologies 2: 86-89. http://www.jolst.net/uploadfile/2015/0105/20150105032733936.pdf
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. 2018. Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
- Roy HE, Adriaens T, Aldridge DC, Bacher S, Bishop JDD, Blackburn TM, Branquart E, Brodie J, Carboneras C, Cook EJ, Copp GH, Dean HJ, Eilenberg J, Essl F, Gallardo B, Garcia M, Garcia-Berthou E, Genovesi P, Hulme PE, Kenis M, Kerckhof F, Kettunen M, Minchin D, Nentwig W, Nieto A, Pergl J, Pescott O, Peyton J, Preda C, Rabitsch W, Roques A, Rorke S, Scalera R, Schindler S, Schönrogge K, Sewell J, Solarz W, Stewart A, Tricarico E, Vanderhoeven S, van der Velde G, Vila M, Wood CA og Zenetos A. (2015). Invasive alien species - Prioritising prevention efforts through horizon scanning. ENV.B.2/ETU/2014/0016. European Commission. 230 s.
- Roy HE, Peyton J, Aldridge DC, Bantock T, Blackburn TM, Britton R, Clark P, Cook E, Dehnen-Schmutz K, Dines T, Dobson M, Edwards F, Harrower C, Harvey MC, Minchin D, Noble DG, Parrott D, Pocock MJO, Preston CD, Roy S, Salisbury A, Schonrogge K, Sewell J, Shaw RH, Stebbing P, Stewart AJA og Walker KJ. (2014). Horizon scanning for invasive alien species with the potential to threaten biodiversity in Great Britain. Global change biology 20: 3859-3871.
- Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
- Madge, S. (2020). House Crow (Corvus splendens), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.houcro1.01
- Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
- CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
- BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
- Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
- BirdLife Sverige (2025). Taxonomikommittén och Raritetskommittén. 2025. Förteckning över Sveriges fågeltaxa, version 2025: fynd t.o.m. 2023. https://cdn.birdlife.se/wp-content/uploads/2025/06/Sverigelista-2025.pdf
- SLU Artdatabanken (2025a). Artfakta: huskråka (Corvus splendens). https://artfakta.se/taxa/266887 [2025-11-20]
- Invasive alien species of Union concern (EU 2016/1141; 2017/1263; 2019/1262; 2022/1203; 2025/1422). Added to list 03.08.2016
- Al‑Obaidi, MME, Al Afifi, Z, Dzaraly, ND, Muthanna, AR, Desa, MNM, Lani, MN, Al Rawahi, Q, Al Akzami, S, Al-Nadhairi, R, Al-Shukaii, A, Al-Omairi, Z, Akak, M, Khairat, JE og Azhar, B. (2025). An integrated approach to understanding Corvus splendens’ invasive behaviour, genetic dynamics, and ecological impact for its strategic management. Biologia 80: 1677-1691. https://doi.org/10.1007/s11756-025-01911-w
- Yosef R, Zvuloni A, Yosef-Sukenik N (2012) House crow (Corvus splendens) attempt to cooperatively kleptoparasitize western Osprey (Pandion haliaetus). Wilson J Ornithol 124:406–408.
- SLU Artdatabanken (2025b). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-11-20]
- Global Invasive Species Database (2025). Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/search.php on 20-11-2025
Siden siteres som
Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Foreløpig vurdering av huskråke Corvus splendens for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1773
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
NKIngen kjent risiko
-
2018:
NRIkke risikovurdert
-
2012:
NRIkke risikovurdert