Fremmedartsvurdering av svanegås Anser cygnoides (Linnaeus, 1758)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Svanegås Anser cygnoides er hjemmehørende i Øst-Asia. Arten hekker i våtmarker. Arten er dørstokkart med få funn i Norge. Arten ble innført til Europa av private samlere, til zoologiske hager eller som parkfugler fra 1800-tallet og helt fram til på 2000-tallet. I Norge er det gjort 8 funn av arten, sist i 2021. Arten har blitt aktivt bekjempet i en del land i Vest-Europa. Det begrenser invasjonspotensialet i Norge. Arten er vurdert å ha begrenset økologisk effekt på stedegne arter, men hybridiseringer er kjent, blant annet med grågås. Svanegås er vurdert til å ha lav risiko. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Ekspertenes begrunnelse

Svanegåsa er vurdert å ha begrensa invasjonspotensial, med usikkerhet til både lite og moderat potensial. Det er gjort få funn i Norge og våre naboland. Arten har tilsynelatende vanskeligheter med å etablere seg i en del land i Vest-Europa. Dette er trolig klimatisk betinget. Arten har blitt aktivt bekjempet i en del land i Vest-Europa. I Tyskland er den frittlevende bestanden redusert med 90 % mellom 2004 og 2009. I Storbritannia har arten også blitt bekjempet, og arten har ikke hekket her siden 2011. Det er derfor lite trolig at arten vil etablere seg med en reproduserende bestand i Norge i årene som kommer, men dette er usikkert.     

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt. Effekter på stedegne arter (omfang og arter ukjent) er rapportert fra Italia, men ikke fra våre naboland (Banks m.fl. 2008; Nehring m.fl. 2015). Arten hybridiserer med flere arter ender og gjess, og særlig med grågås (inklusive introgresjon som også er kjent fra Sverige) (McCarthy 2006; Banks m.fl. 2008; Kampe-Persson 2010; Nehring m.fl. 2015).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

H. Overføring av genetisk materiale

Arten overfører genetisk materiale til til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter
Skår: 4 Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.

Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: grågås
Anser anser 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2011

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Svanegås Anser cygnoid er kun observert noen få individer så langt observert i Norge. Det er gjort 8 funn i Norge, sist i 2021. Arten har hatt vanskeligheter med å få fotfeste i Storbritannia (Holling 2017). En hybrid mellom kanadagås og svanegås ble observert i Buskerud i perioden 2011 - 2013.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er kun observert noen få individer så langt observert i Norge. Arten har hatt vanskeligheter med å få fotfeste i Storbritannia (Holling 2017). Noen få hekkefunn er også gjort i Nederland, Italia, Tyskland og Irland (Keller mfl. 2020). På bakgrunn av dette synes det lite sannsynlig at arten skal kunne etablere bestander i Norge i overskuelig framtid.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Arten opptrer i hovedsak i våtmarksmiljø i den nemorale sonen.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten holdes i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (Zootierliste 2025). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Dersom dette pågår er det sannsynligvis i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.    

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Svanegåsa er observert et fåtall ganger i Norge. Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 1
    Pågående

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 1
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 1
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Svanegås Anser cygnoides er hjemmehørende i Øst-Asia. Arten hekker i flere land i Europa. Arten ble innført til Europa av private samlere, til zoologiske hager eller som parkfugler fra 1800-tallet og helt fram til på 2000-tallet. Alle fugler som observeres fritt i Europa antas å stamme fra slike individer (Banks m.fl. 2008; Kampe-Persson 2010; Nehring m.fl. 2015). I Danmark er over 350 observasjoner gjort, og arten hekket i 2017 (Christensen m. fl. 2022).  I Tyskland har tiltak for å redusere bestandene medført en reduksjon fra 100-150 par (2004-2007) til 5-10 par (2009) (Banks m.fl. 2008; Gedeon m.fl. 2014; Nehring m.fl. 2015). I Nederland hekket omtrentlig 150 par i perioden 2004-2007 (Banks m.fl. 2008), men er i dag estimert til 20-30 par (Keller m.fl. 2020). Siste hekkefunn i Storbitannia var i 2011 (Holling 2017). I følge Kampe-Persson (2010) har svanegåsa hatt problemer med å etablere bestander i flere land, muligvis fordi den hybridiserer flittig med grågås. Arten hekker i takrør nær ferskvann eller i våteng (Carboneras & Kirwan 2020).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 9 år.

Referanser

  • Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
  • Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
  • McCarthy, E.M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Carboneras, C. and G. M. Kirwan (2020). Swan Goose (Anser cygnoides), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.swagoo1.01
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av svanegås Anser cygnoides for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1775


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning