Fremmedartsvurdering av halsbåndparakitt Psittacula krameri (Scopoli, 1769)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Halsbåndparakitt Psittacula krameri er naturlig hjemmehørende i Sør-Asia og Sentral-Afrika. Arten er knyttet til parker og hager i urbane områder. Den er en dørstokkart med noen få funn i Norge. Funn i Norge er trolig fugler unnslippet fra fangenskap, men det kan ikke utelukkes at fugler fra den frittlevende bestanden på kontinentet har kommet til Norge eller at det kan skje i nær framtid. Halsbåndparakitt er en svært vanlig art i fangenskap, og rømte eller unnslippte individer har gitt opphav til frittlevende populasjoner i mange forskjellige deler av verden. Arten selges også fra norske dyrebutikker. Det er nå store bestander i mange europeiske land, blant annet i Storbritannia og Nederland. Foreløpig hekker ikke arten i Norden. Klimaet er trolig ugunstig for etablering av hekkebestand i Norge idag (selvom det er gjort vinterfunn), men i et 50-års perspektiv er det sannsynlig at arten kan spre seg nordover fra de forvillede bestandene i Europa. Arten kan konkurrere med stedegne fuglearter og flaggermus om hule trær og mat. Blant annet er konkurranse om hule trær en risiko i overlappende utbredelsesområde med blant annet storflaggermus, som er sterkt truet (EN) i Norge. Om arten etablerer seg i Norge vurderes likevel de negative økologiske effektene å være begrenset da få par vil etablere seg og hekke i Norge, men vurderingene er usikre. Halsbåndparakitt er vurdert til å ha lav risiko med usikkerhet til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Halsbåndparakitten er vurdert å ha begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til både lite og moderat potensial. Funn i Norge i dag er trolig fugler unnslippet fra fangenskap, og ikke fugler fra den forvillede bestanden i Europa. Arten hekker fritt og i svært store populasjoner i flere europeiske land, og spesielt i et varmere klima anses det ikke som usannsynlig at egenspredning fra disse populasjonene vil føre til etablering i norsk natur. I et 50-års-perspektiv er det mulig at arten kan etablere hekkebestander i urbane områder i Norge, slik som den har gjort i Storbritannia og andre europeiske land. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 4 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 4 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Økologisk effekt er vurdert som begrenset. Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om reirplasser (hule trær) og om mat (Peck m.fl. 2014). Det er ingen klare bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe m.fl. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020). Det er vurdert, basert på modellering, at en økt bestand av halsbåndparakitt er med på å aksellerere utryddelsen av storflaggermus Nyctalus noctula i Italia (Gluntini 2022). I Norge er storflaggermus rødlistet som sterkt truet (EN). Da det er overlapp i utbredelsesområde mellom disse artene i Norge er konkurranse om hule trær også en risiko i Norge ved framtidig etablering. Det er også dokumentert konkurranse om hule trær med riseflaggermus Nyctalus lasiopterus, med betydelig fortrengning av habitat/hule trær og bestandsnedgang (Hernández-Brito m.fl. 2018). Trolig vil det være samme konkurranse om hule trær med andre arter flaggermusarter der halsbåndparakitt etablerer seg. I tillegg kan arten bli et landbruksskadedyr på frukttrær og kan bære sykdommer som kan være skadelige for fjærfe, stedegen fauna og mennesker (Anselin 2022). 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: storflaggermus
Nyctalus noctula 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om reirplasser (hule trær) og om mat (Peck m.fl. 2014). Det er ingen klare bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe m.fl. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020). Det er vurdert, basert på modellering, at en økt bestand av halsbåndparakitt er med på å aksellerere utryddelsen av storflaggermus Nyctalus noctula i Italia (Gluntini 2022). I Norge er storflaggermus rødlistet og sjelden, men da det er overlapp i utbredelsesområde mellom disse artene i Norge er konkurranse om hule trær også en risiko i Norge ved framtidig etablering. Det er også dokumentert konkurranse om hule trær med riseflaggermus Nyctalus lasiopterus, med betydelig fortrengning av habitat/hule trær og bestandsnedgang (Hernández-Brito m.fl. 2018). Trolig vil det være samme konkurranse om hule trær med andre arter flaggermusarter der halsbåndparakitt etablerer seg. I tillegg kan arten bli et landbruksskadedyr på frukttrær og kan bære sykdommer som kan være skadelige for fjærfe, stedegen fauna og mennesker (Anselin 2022). 

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: spettmeis
Sitta europaea 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: stær
Sturnus vulgaris 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om reirplasser (hule trær) og om mat (Peck m.fl. 2014). Det er ingen klare bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe m.fl. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020). Det er vurdert, basert på modellering, at en økt bestand av halsbåndparakitt er med på å aksellerere utryddelsen av storflaggermus Nyctalus noctula i Italia (Gluntini 2022). I Norge er storflaggermus rødlistet og sjelden, men da det er overlapp i utbredelsesområde mellom disse artene i Norge er konkurranse om hule trær også en risiko i Norge ved framtidig etablering. Det er også dokumentert konkurranse om hule trær med riseflaggermus Nyctalus lasiopterus, med betydelig fortrengning av habitat/hule trær og bestandsnedgang (Hernández-Brito m.fl. 2018). Trolig vil det være samme konkurranse om hule trær med andre arter flaggermusarter der halsbåndparakitt etablerer seg. I tillegg kan arten bli et landbruksskadedyr på frukttrær og kan bære sykdommer som kan være skadelige for fjærfe, stedegen fauna og mennesker (Anselin 2022). 

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Artens utbredelse i Europa er begrenset av vinterklimaet. Den er bare utbredt i områder med mindre enn 50 frostdager (Strubbe & Matthysen 2009). I et 50-års perspektiv vil arten kunne etablere hekkebestander i  urbane områder i Sør-Norge.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten overlever tilsynelatende vinteren i Norge uten hjelp da flere vinterfunn er gjort. 

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2004

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Halsbåndparakitt Psittacula krameri er observert noen ganger i Norge, og funnfrekvensen er svakt økende. Ett individ ble observert på Nordstrand i Oslo i 2004 (funnet ligger ikke i Artsobservajoner). I tillegg er enkeltindivider observert i Moss, Østfold (2014-2019), Bærum, Akershus (2015), Malvik, Trøndelag (2021), Oslo-Bærum (2022-2024), Ås og Trondheim (2024-2025). Alle disse funn dreier seg med overveiende sannsynlighet om rømte burfugler. Arten er observert i Norge i alle årstider, dvs. også om vinteren. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 4 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 5 Forekomstareal etter 10 år: 32 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er forventet en økning i antall introduksjoner, spesielt dersom fugler fra den frittlevende bestanden etablere seg i Norge. I et 50-års perspektiv er det mulig at arten kan etablere seg i byer i Sør-Norge som klimatisk tilsvarer byer i Sør-England og Vest-Europa i dag. Antatt utbredelse om 50 år er derfor vurdert langs Sørlandskysten til Oslo. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    kolonisert
  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten holdes i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (Zootierliste 2025). Arten selges fra dyrebutikker i Norge. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Individene som er observert i Norge er høyst sannsynlig fugler som er rømt fra fangenskap i Norge. Det er sannsynlig at antall observasjoner i Norge vil øke dersom bestanden i Danmark og Sverige øker og at arten også kan spre seg nordover til Norge i et 50-års perspektiv.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 1
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 1
    Ukjent tidsrom

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 1
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette kan forekomme i form av individer med opphav i fangenskap eller egenspredning fra forekomster i våre naboland. Det er forventet å skje i lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Halsbåndparakitt Psittacula krameri er naturlig hjemmehørende i Sør-Asia og Sentral-Afrika. Arten har vært en populær burfugl i Europa i flere hundre år. Arten ble holdt i fangenskap allerede av Romerne (Strubbe 2009). Det er en svært vanlig art i fangenskap, og rømte eller unnslippte individer har gitt opphav til frittlevende populasjoner i mange forskjellige deler av verden, som Afrika, Sør-Amerika, USA, den arabiske verden, det vestlige Palearktis og Vest-Asia (SLU Artdatabanken 2025).  Det er store bestander i mange europeiske land i Sør- og Vest-Europa.I Storbritannia er det ca 8600 par, men bestanden er på over 30 000 individer (Peck 2013; Holling 2017). Bestanden i Belgia er estimert til 10800 individer, i Nederland til 10 100 individer, i Tyskland til 10960 individer (Pârâu m.fl. 2016). Halsbåndparakitten hekker ikke i Norden (Keller m.fl. 2020). I Danmark observeres arten med økende hyppighet. Fuglene kommer trolig både fra rømte burfugler og fugler fra den etablerte bestanden i Europa (Strandberg 2017). Halsbåndparakitten er knyttet til parker og hager i urbane områder, løvskog gjerne åpne områder med spredte trær og jordbruksområder. Den hekker i hulrom (Collar m.fl. 2020). 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 10 år.

Referanser

  • Mjølsnes, K.R., Bunes, V., Olsen, T.A. & Solbakken, K.A. (2006). Sjeldne fugler i Norge i 2004. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 29: 68-109.
  • Strubbe, D. & Matthysen, E. (2009). Establishment success of invasive ring-necked and monk parakeets in Europe. Journal of Biogeography 36: 2264-2278.
  • Strubbe, D. (2009). Invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri in Europe: invasion success, habitat selection and impact on native bird species. PhD Thesis, University of Antwerp, Antwerp.
  • Peck, H. L. (2013). Investigating ecological impacts of the non-native population of rose-ringed parakeets (Psittacula krameri) in the UK. PhD Thesis. Imperial College London.
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Pârâu, L. G., Strubbe, D., Mori, E., Menchetti, M., Ancillotto, L., van Kleunen, A., White, R. L., Luna, Á, Hernández-Brito, D., Le Louarn, M., Clergeau, P., Albayrak, T., Franz, D., Braun, M. P., Schroeder,J. and Wink, M. (2016). Rose-ringed Parakeet Psittacula krameri Populations and Numbers in Europe: A Complete Overview. The Open Ornithology Journal 9: 1-13.
  • Peck, H. L., Pringle, H. E., Marshall, H. H., Owens, I. P. F. and Lorda, A. M. (2014). Experimental evidence of impacts of an invasive parakeet on foraging behavior of native birds. Behavioral Ecology 25: 582-590.
  • Strubbe, D., Matthysen, E. and Graham, C. H. (2010). Assessing the potential impact of invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri on native nuthatches Sitta europeae in Belgium. Journal of Applied Ecology 47: 549–557.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Collar, N., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Rose-ringed Parakeet (Psittacula krameri), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rorpar.01
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions,
  • Hernández-Brito, D., Carrete, M., Ibáñez, C., Juste, J. & Tella, J.L. (2018). Nest-site competition and killing by invasive parakeets cause the decline of a threatened bat population. Royal Society open science 5(5), 172477–172477. https://doi.org/10.1098/rsos.172477
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa/1016735?search=halsb
  • Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
  • Anselin , A. 2022. Invasive alien species in Belgium. Factsheet.
  • Giuntini, S., Ancillotto, L., Falaschi, M., Viviano, A., Palagi, E. & Mori, E. (2022). Alien parakeets as a potential threat to the common noctule Nyctalus noctula. Biodiversity and Conservation 31: 3075–3092. https://doi.org/10.1007/s10531-022-02476-9

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av halsbåndparakitt Psittacula krameri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/183


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning