Fremmedartsvurdering av halsbåndparakitt Psittacula krameri (Scopoli, 1769)

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Halsbåndparakitt Psittacula krameri er naturlig hjemmehørende i Sør-Asia og Sentral-Afrika. Arten er knyttet til parker og hager i urbane områder. Den er en dørstokkart med noen få funn i Norge. Funn i Norge er trolig fugler unnslippet fra fangenskap, men det kan ikke utelukkes at fugler fra den frittlevende bestanden på kontinentet har kommet til Norge eller at det kan skje i nær framtid. Halsbåndparakitt er en svært vanlig art i fangenskap, og rømte eller unnslippte individer har gitt opphav til frittlevende populasjoner i mange forskjellige deler av verden. Arten selges også fra norske dyrebutikker. Det er nå store bestander i mange europeiske land, blant annet i Storbritannia og Nederland. Foreløpig hekker ikke arten i Norden. Klimaet er trolig ugunstig for etablering av hekkebestand i Norge idag (selvom det er gjort vinterfunn), men i et 50-års perspektiv er det sannsynlig at arten kan spre seg nordover fra de forvillede bestandene i Europa. Arten kan konkurrere med stedegne fuglearter og flaggermus om hule trær og mat. Blant annet er konkurranse om hule trær en risiko i overlappende utbredelsesområde med blant annet storflaggermus, som er sterkt truet (EN) i Norge. Om arten etablerer seg i Norge vurderes likevel de negative økologiske effektene å være begrenset da få par vil etablere seg og hekke i Norge, men vurderingene er usikre. Halsbåndparakitt er vurdert til å ha lav risiko med usikkerhet til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Halsbåndparakitten er vurdert å ha begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til både lite og moderat potensial. Funn i Norge i dag er trolig fugler unnslippet fra fangenskap, og ikke fugler fra den forvillede bestanden i Europa. Arten hekker fritt og i svært store populasjoner i flere europeiske land, og spesielt i et varmere klima anses det ikke som usannsynlig at egenspredning fra disse populasjonene vil føre til etablering i norsk natur. I et 50-års-perspektiv er det mulig at arten kan etablere hekkebestander i urbane områder i Norge, slik som den har gjort i Storbritannia og andre europeiske land. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 4 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 4 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Økologisk effekt er vurdert som begrenset. Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om reirplasser (hule trær) og om mat (Peck m.fl. 2014). Det er ingen klare bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe m.fl. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020). Det er vurdert, basert på modellering, at en økt bestand av halsbåndparakitt er med på å aksellerere utryddelsen av storflaggermus Nyctalus noctula i Italia (Gluntini 2022). I Norge er storflaggermus rødlistet som sterkt truet (EN). Da det er overlapp i utbredelsesområde mellom disse artene i Norge er konkurranse om hule trær også en risiko i Norge ved framtidig etablering. Det er også dokumentert konkurranse om hule trær med riseflaggermus Nyctalus lasiopterus, med betydelig fortrengning av habitat/hule trær og bestandsnedgang (Hernández-Brito m.fl. 2018). Trolig vil det være samme konkurranse om hule trær med andre arter flaggermusarter der halsbåndparakitt etablerer seg. I tillegg kan arten bli et landbruksskadedyr på frukttrær og kan bære sykdommer som kan være skadelige for fjærfe, stedegen fauna og mennesker (Anselin 2022). 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: storflaggermus
Nyctalus noctula 		Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om reirplasser (hule trær) og om mat (Peck m.fl. 2014). Det er ingen klare bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe m.fl. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020). Det er vurdert, basert på modellering, at en økt bestand av halsbåndparakitt er med på å aksellerere utryddelsen av storflaggermus Nyctalus noctula i Italia (Gluntini 2022). I Norge er storflaggermus rødlistet og sjelden, men da det er overlapp i utbredelsesområde mellom disse artene i Norge er konkurranse om hule trær også en risiko i Norge ved framtidig etablering. Det er også dokumentert konkurranse om hule trær med riseflaggermus Nyctalus lasiopterus, med betydelig fortrengning av habitat/hule trær og bestandsnedgang (Hernández-Brito m.fl. 2018). Trolig vil det være samme konkurranse om hule trær med andre arter flaggermusarter der halsbåndparakitt etablerer seg. I tillegg kan arten bli et landbruksskadedyr på frukttrær og kan bære sykdommer som kan være skadelige for fjærfe, stedegen fauna og mennesker (Anselin 2022). 

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: spettmeis
Sitta europaea 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: stær
Sturnus vulgaris 		Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om reirplasser (hule trær) og om mat (Peck m.fl. 2014). Det er ingen klare bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe m.fl. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020). Det er vurdert, basert på modellering, at en økt bestand av halsbåndparakitt er med på å aksellerere utryddelsen av storflaggermus Nyctalus noctula i Italia (Gluntini 2022). I Norge er storflaggermus rødlistet og sjelden, men da det er overlapp i utbredelsesområde mellom disse artene i Norge er konkurranse om hule trær også en risiko i Norge ved framtidig etablering. Det er også dokumentert konkurranse om hule trær med riseflaggermus Nyctalus lasiopterus, med betydelig fortrengning av habitat/hule trær og bestandsnedgang (Hernández-Brito m.fl. 2018). Trolig vil det være samme konkurranse om hule trær med andre arter flaggermusarter der halsbåndparakitt etablerer seg. I tillegg kan arten bli et landbruksskadedyr på frukttrær og kan bære sykdommer som kan være skadelige for fjærfe, stedegen fauna og mennesker (Anselin 2022). 

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1) Gjeldende etableringsklasse
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Arten overlever tilsynelatende vinteren i Norge uten hjelp da flere vinterfunn er gjort. 

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Halsbåndparakitt Psittacula krameri er observert noen ganger i Norge, og funnfrekvensen er svakt økende. Ett individ ble observert på Nordstrand i Oslo i 2004 (funnet ligger ikke i Artsobservajoner). I tillegg er enkeltindivider observert i Moss, Østfold (2014-2019), Bærum, Akershus (2015), Malvik, Trøndelag (2021), Oslo-Bærum (2022-2024), Ås og Trondheim (2024-2025). Alle disse funn dreier seg med overveiende sannsynlighet om rømte burfugler. Arten er observert i Norge i alle årstider, dvs. også om vinteren. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 3 8 km2
Beste 1 4 20 km2
Høyt 2 5 32 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er forventet en økning i antall introduksjoner, spesielt dersom fugler fra den frittlevende bestanden etablere seg i Norge. I et 50-års perspektiv er det mulig at arten kan etablere seg i byer i Sør-Norge som klimatisk tilsvarer byer i Sør-England og Vest-Europa i dag. Antatt utbredelse om 50 år er derfor vurdert langs Sørlandskysten til Oslo. 

Referanser

  • Mjølsnes, K.R., Bunes, V., Olsen, T.A. & Solbakken, K.A. (2006). Sjeldne fugler i Norge i 2004. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 29: 68-109.
  • Strubbe, D. & Matthysen, E. (2009). Establishment success of invasive ring-necked and monk parakeets in Europe. Journal of Biogeography 36: 2264-2278.
  • Strubbe, D. (2009). Invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri in Europe: invasion success, habitat selection and impact on native bird species. PhD Thesis, University of Antwerp, Antwerp.
  • Peck, H. L. (2013). Investigating ecological impacts of the non-native population of rose-ringed parakeets (Psittacula krameri) in the UK. PhD Thesis. Imperial College London.
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Pârâu, L. G., Strubbe, D., Mori, E., Menchetti, M., Ancillotto, L., van Kleunen, A., White, R. L., Luna, Á, Hernández-Brito, D., Le Louarn, M., Clergeau, P., Albayrak, T., Franz, D., Braun, M. P., Schroeder,J. and Wink, M. (2016). Rose-ringed Parakeet Psittacula krameri Populations and Numbers in Europe: A Complete Overview. The Open Ornithology Journal 9: 1-13.
  • Peck, H. L., Pringle, H. E., Marshall, H. H., Owens, I. P. F. and Lorda, A. M. (2014). Experimental evidence of impacts of an invasive parakeet on foraging behavior of native birds. Behavioral Ecology 25: 582-590.
  • Strubbe, D., Matthysen, E. and Graham, C. H. (2010). Assessing the potential impact of invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri on native nuthatches Sitta europeae in Belgium. Journal of Applied Ecology 47: 549–557.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Collar, N., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Rose-ringed Parakeet (Psittacula krameri), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rorpar.01
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions,
  • Hernández-Brito, D., Carrete, M., Ibáñez, C., Juste, J. & Tella, J.L. (2018). Nest-site competition and killing by invasive parakeets cause the decline of a threatened bat population. Royal Society open science 5(5), 172477–172477. https://doi.org/10.1098/rsos.172477
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa/1016735?search=halsb
  • Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
  • Anselin , A. 2022. Invasive alien species in Belgium. Factsheet.
  • Giuntini, S., Ancillotto, L., Falaschi, M., Viviano, A., Palagi, E. & Mori, E. (2022). Alien parakeets as a potential threat to the common noctule Nyctalus noctula. Biodiversity and Conservation 31: 3075–3092. https://doi.org/10.1007/s10531-022-02476-9

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Foreløpig vurdering av halsbåndparakitt Psittacula krameri for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/183

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning