Fremmedartsvurdering av Dikerogammarus villosus
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Amfipoden Dikerogammarus villosus er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge. Arten har sin naturlige utbredelse i den Ponto-Kaspiske region. Den kan både leve i ferskvann og brakkvann. Ved menneskelig hvelp er arten spredt vestover og nordover fra den Ponto-Kaspiske region og finnes i dag over store deler av Europa. I Sverige er den registrert for forholdsvis nylig. Arten vil sansynligvis kunne spres til norsk natur i et 50-års perspektiv. Den er vurdert å ha svært høy risiko, hovedsakelig fordi den har spredt seg i de seinere år i områder tett på Norge og har høy økologisk effekt. Den er ansett for å være blant de 100 verste fremmede artene i Europa.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Dikerogammarus villosus er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år på grunn av høye temperaturkrav. D. villosus' høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer og dens høye vekstrate gjør at arten har et høyt invasjonspotentiale (Rewicz m. fl. 2014).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 951 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Ny innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Ny elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Fast brakkvannsbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Dikerogammarus villosus er vurdert å ha stor økologisk effekt.Det er dokumentert at D. villosus har hatt stor negativ innflytelse på mange arter og økosystemer i områder den har spredt seg til. Mange steder har den utkonkurrert stedegne amfipoder. Den opptrer både som predator og omnivor og den vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer (Rewicz m.fl. 2014). Arten er også beskrevet som økosystemingeniør (engelsk: ecosystem engineer) av Rewicz m. fl. (2014). Det er f.eks. vist at D. villosus kan påvirke nedbrytning av løv og organisk materiale ved direkte eller indirekte effekter på makroevertebratsamfunnet (MacNeil m.fl. 2011). Det er derfor sannsynlig at arten også vil kunne påvirke økosystemers funksjon.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
nordlig marflo Gammarus lacustris |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
Påvirka art:
gråsugge Asellus (Asellus) aquaticus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. and amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor, og vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer (MacNeil m.fl. 2011, Rewicz m. fl. 2014) .
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
flatbent istidskreps Monoporeia affinis |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. and amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor, og vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer (MacNeil m.fl. 2011, Rewicz m. fl. 2014) .
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. and amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor, og vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer ( Rewicz m. fl. 2014) . Arten er også beskrevet som økosystemingeniør (engelsk: ecosystem engineer), av Rewicz m. fl. (2014). Det er f.eks. vist at D. villosus kan påvirke nedbrytning av løv og organisk materiale ved direkte eller indirekte effekter på makroevertebratsamfunnet (MacNeil m.fl. 2011). Det er derfor sansynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast brakkvannsbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Dikerogammarus villosus er ikke registrert i Norge, men gitt den nylige spredningshistorikk i Europa, inklusiv Sverige vil arten sannsynligvis kunne spre seg til Norge. Dersom den etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig i første omgang skje i vannforekomster i på Østlandet. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den kanskje også etablerer seg i deltaer fra større elver også da antakelig først på Østlandet.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 8 | 36 km2 |
| Beste | 10 | 10 | 356 km2 |
| Høyt | 20 | 12 | 5472 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Dikerogammarus villosus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til det meste av Europa de siste årtier. Arten har nå også kommet til England og finnes også på den Polske Østersøkysten (Dobrzycka-Krahel m.fl. 2015, Rewicz m.fl. 2014). I Sverige ble arten registrert i Vättern i 2022 og har etablert seg i innsjøen , og den finnes potensielt også langs den svanske østersjøkyst (SLU artsdatabanken 2025). I Sverige anses det som overveinde sansynligt at den vil spre seg videre. Arten vil derfor også kunne spre seg til Norge.
D. villosus er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil kunne spre seg til Norge spesielt tatt i betraktning den raske spredning til Vest Europa (1990- og 2000-tallet) og etterfølgende spredning til England (2010, Rewicz m. fl. 2014, 2015).
Referanser
- Dobrzycka-Krahel, A., Melzer, M. & Majkowski, W. (2015). Range extension of Dikerogammarus villosus (Sowinsky, 1894) in Poland (the Baltic Sea basin) and its ability to osmoregulate in different environmental salinities. Oceanological and Hydrobiological Studies 44: 294-304.
- Rewicz, T., Grabowski, M., MacNeil, C. & Bacela-Spychalska, K. (2014). The profile of a 'perfect' invader - the case of killer shrimp, Dikerogammarus villosus. Aquatic Invasions 9: 267-288.
- Rewicz, T., Wattier, R., Grabowski, M., Rigaud, T. & Bacela-Spychalska, K. (2015). Out of the Black Sea: Phylogeography of the Invasive Killer Shrimp Dikerogammarus villosus across Europe. Plos One 10
- MacNeil, C., Dick, J.T.A., Platvoet, D. & Briffa M. (2011). Direct and indirect effects of species displacements: an invading freshwater amphipod can disrupt leaf-litter processing and shredder efficiency. Journal of the North American Benthological Society 30: 38-48.
- Brooks, S. J., Platvoet, D. & Mills, C. L. (2008). Cation regulation and alteration of water permeability in the amphipod Dikerogammarus villosus: an indicator of invasion potential. Fundamental and Applied Limnology 172: 183-189.
- Bruijs, M. C. M., Kelleher, B., van der Velde, G. & de Vaate, A. B. (2001). Oxygen consumption, temperature and salinity tolerance of the invasive amphipod Dikerogammarus villosus: indicators of further dispersal via ballast water transport. Archiv Fur Hydrobiologie 152: 633-646.
- Hulme PE, Roy DB, Cunha T & Larsson T-B (2008). A pan-European inventory of alien species: rationale, implementation and implications for managing biological invasions. In DAISIE (eds.) The Handbook of European Alien Species. Springer, Dordrecht.
- Devin, S., Piscart, C., Beisel, J. N., & Moreteau, J. C. (2004). Life history traits of the invader Dikerogammarus villosus (Crustacea: Amphipoda) in the Moselle River, France. International Review of Hydrobiology: A Journal Covering all Aspects of Limnology and Marine Biology, 89(1), 21-34. 10.1002/iroh.200310667
- SLU Artdatabanken ( 2025 ). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-23]
Siden siteres som
Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Dikerogammarus villosus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1868
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
HIHøy risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert