Fremmedartsvurdering av Proasellus coxalis (Dollfus, 1892)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Krepsdyret Proasellus coxalis er en selvstendig reproduserende art som er funnet flere steder i Sør-Norge samt for nylig i Trøndelag. Artens naturlige utbredelsesområde er rundt Middelhavet, men den har spredt seg nordover i Europa. Det er en ferskvannsart men den kan også leve i brakkvann. Den sprer seg ved menneskelig hjelp og ved egenspredning. Arten er vurdert til høy risiko da den sannsynligvis vil spre seg videre i norsk natur men sansynligvis ha forholdsvis liten negativ økologisk effekt der den spres til sammenlignet med noen av de andre små fremmede krepsdyrarter som man regner med kan spre seg til Norge.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Proasellus coxalis er vurdert til å ha stort invasjonspotansial. I senere år har arten spredt seg nordover i Europa, via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyrskland opp til Østersjøen, og den er også registrert i Sør-Sverige (Spikkeland m.fl. 2013, https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/101632). Arten er påvist i Norge fra 2012-2024, og er funnet ved åtte lokaliteter. Det er sansynlig at arten forekommer ved flere lokaliteter enn disse og at den vil spre seg videre i Norge.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (384 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (28 km2) og om 50 år (384 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 161 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast brakkvannsbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Proasellus coxalis er vurdert til å ha liten til middels økologisk effekt. Selv om det finnes enkelte studier som antyder at P. coxalis kan være en konkurrent til nært beslektede arter, som Asellus aquaticus (Costantini & Rossi 1998), synes den bare å ha liten eller ingen effekt på økosystemer den sprer seg til og stedegne arter i disse økosystemene (Spikkeland 2013, Wittfoth & Zettler 2013). Men det finnes lite informasjon om arten og på generelt økologisk grunnlag kan det ikke utelukkes at arten kan ha negative effekter på økosystemer den spres til.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
gråsugge Asellus (Asellus) aquaticus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
nordlig marflo Gammarus lacustris |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Selvom det finnes enkelte studier som antyder at P. coxalis kan være en konkurrent til nært beslektede arter, som Asellus aquaticus (Costantini & Rossi 1998), synes den bare å ha liten eller ingen effekt på økosystemer den sprer seg til og stedegne arter i disse økosystemene (Spikkeland 2013, Wittfoth & Zettler 2013). Men på generelt økologisk grunnlag kan det ikke utelukkes at arten kan ha negative effekter på økosystemer den spres til.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Elvevannmassesystemer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Fast elvebunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Elve-undervannseng | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Ny elvebunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Innsjø-undervannseng | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Fast brakkvannsbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Brakkvanns-sedimentbunn | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Selvom det finnes enkelte studier som antyder at P. coxalis kan være en konkurrent til nært beslektede arter, som Asellus aquaticus (Costantini & Rossi 1998), synes den bare å ha liten eller ingen effekt på økosystemer den sprer seg til og stedegne arter i disse økosystemene (Spikkeland 2013, Wittfoth & Zettler 2013). Men på generelt økologisk grunnlag kan det ikke utelukkes at arten kan ha negative effekter på økosystemer den spres til.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast brakkvannsbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
I 2025 ble Proasellus coxalis funnet i nedre del av Verdalselva oppstrøms Verdal (G. Kjærstad, personlig meddelelse) ca 640 i rett linje fra seneste foregående funn i Figgjo i Rogaland (Artskart.artsdatabanken.no). Arten har antakelig spredt seg til Verdalselva med balastvann (G. Kjærstad, personlig meddelelse). Dette tyder på at arten har større invasjonspotensial enn først antatt. Da arten kan være en konkurrent til nært beslektede arter, som Asellus aquaticus (Costantini & Rossi 1998), kan det ikke utelukkes at den kan ha en hvis negativ økologisk effekt.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Proasellus coxalis ble først registrert i Stokkalandsvatnet i 2012 og siden i utløpet fra innsjøen, Storåna (Spikkeland m.fl. 2013). Den er nå også registrert i Hestehaven som renner inn i Lundvikvatnet ved Kristiansand (Hobæk m.fl. 2020).
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
P. coxalis ble registrert første gang i Norge i 2012 i Stokkalandsvatnet i Rogaland. Året etter ble den også registrert i utløpet fra innsjøen, Storåna, på fire stasjoner (Spikkeland m.fl. 2013). Ifølge Artskart er arten også funnet i Lutsivatnet i 2014. Denne innsjøen ligger også i Rogaland ganske tett på Stokkalandsvatnet (7 km i luftlinje). Senere er den funnet i en elven Hestehaven som renner inn i Lundvikvatnet ved Kristiansand (Hobæk m.fl. 2020) samt i Lonavatnet i Klepp i 2024. I 2025 ble den registrert i Verdalselva et par kilometer oppstrøms fra Verdal ntakelig spredt dertil ved transport i ballastvann (G. Kjærstad, personlig meddelelse). Den er også funnet i Bjønnesbekken i Larvik og ved Landvikvannet i Grimstad. Totalt dreier det seg altså om funn på i hvert fall åtte lokaliteter. Selv om arten først og fremst er en ferskvannsart, kan den også påtreffes i brakkvann (Spikkeland m.fl. 2013). Arten vil derfor kanskje også kunne eksisterer i brakkvann i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 28 km2 | |
| Lavt anslag | 12 km2 | 12 km2 |
| Beste anslag | 28 km2 | 384 km2 |
| Høyt anslag | 64 km2 | 768 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Proasellus coxalis er funnnet helt sør i Norge i Klepp, Sandnes, Grimstad og Larvik (Artskart.artsdatabanken.no) samt i Verdalselva i den er funnet i 2025 antakelig spredt dertil ved transport i ballastvann (G. Kjærstad, personlig meddelelse). Siste foregående funn registrert i Artskart er fra 2024 i Figgjo, Klepp i Rogaland (Artskart.artsdatabanken.no). P. coxalis er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil kunne fasilitere artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men det antas at arten vil kunne spre seg ytterligere i Norge. Potentiell utbredelse om 50 år vil være næringsrike vann i deler av Sør Norge opp til Trøndelag og Nordland.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- ArtDatabanken (2015). Rödlistade arter i Sverige 2015. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 209 s.
- Spikkeland, I., Nilssen, J. P., Kinsten, B. & Kjellberg, G. (2013). En ny ferskvannsisopode Proasellus coxalis i Norge–ulovlig introdusert som følge av sports-eller mataukfiske?. Fauna 66: 54-62.
- Grüner, H.-E. (1965). Krebstiere oder Crustacea. V. Isopoda. In: Dahl, F. (Hrsg.). Die Tierwelt Deutschlands und der angrenzenden Meeresteile nach ihren Merkmalen und nach ihrer Lebensweise, Teil 51 und 53. Verlag G. Fischer, Jena. 380 s.
- Nehring, S. (2005). International shipping – a risk for aquatic biodiversity in Germany. I Nentwig W., Bacher S., Cock M., Dietz, H.J., Gigon A. og Wittenberg, R. (red.). Biological invasions – From Ecology to Control. Neobiota 6. 125-143.
- Costantini, M.L. & Rossi, L.. Competition between two aquatic detritivorous isopods – a laboratory study. Hydrobiologia 368: 17-27.
- Nehring, S. & Leuch, H. (1999). Neozoa (Makrozoobenthos) an der deutschen Nordseeküste - Eine Übersicht. Bundesanstalt für Gewässerkunde. 132 s.
- Wittfoth, A.K.J. & Zettler, M.L. (2013). The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4: 43-50.
- Hobæk A., Håll J., Skjelbred B., Håvardstun J. 2020. Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Resultater fra overvåking 2018-2019. NIVA Rapport 7490, 84 p
- Artskart 2025. Artsdatabanken og GBIF Norge https://artskart.artsdatabanken.no/#map/427864,7623020/3/background/greyMap/filter/%7B%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22CenterPoints%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D
- SLU Artdatabanken (2026). Artfakta: Proasellus coxalis. https://artfakta.se/taxa/101632 [2026-02-27]
- Artskart.artsdatabanken.no 30.04.2024. Funndata for Proasellus coxalis fra COWI AS, katalognummer: miljodir:vannmiljo:301735389,
Siden siteres som
Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Proasellus coxalis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1869
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
LOLav risiko
-
2018:
NKIngen kjent risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert