Fremmedartsvurdering av Leistus fulvibarbis Dejean, 1826
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Leistus fulvibarbis er en løpebille som lever som rovdyr på andre mindre invertebrater. Arten kan trives både i skogsmark og ruderatmark. Arten stammer fra Europa/Afrika, men har blitt spredt nordover fra sin opprinnelige utbredelse. Arten kommer til Norge hovedsakelig ved import av planter og/eller habitatmateriale. Videre har arten god evne til egenspredning. Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot lav risiko LO.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Arten vil mest sannsynlig overleve i lang tid i Norge. Forventet levetid er estimert til over 650 år. Ekspansjonshastigheten er estimert til 160 - 499 m/år, men med stor usikkerhet. Samlet sett tilsvarer dette et stort invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (300 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (300 km2) og om 50 år (1 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 161 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Arten har ingen kjente økologiske effekter.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.
Arten vil trolig spre seg raskere og over et større område med varmere klima.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 2024 |
| Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur | Først observert: 2014 |
Utbredelse i Norge
Arten ble for første gang i Norge funnet i utkanten av et plantesenter på Hove i Sandnes i juni 2014 (Bruteig et al. 2017). Arten har tydelig spredt seg på Sør-Vestlandet og finnes på flere lokaliteter i Sandnes, samt i Sola, Stavanger og i Kristiansand.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 36 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (om 50 år): 300 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 300 km2 | Fremtidig (om 50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (om 50 år): 2000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
- Buskerud Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i fremtiden
- Telemark Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
- Hordaland Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Arten har tydelig spredd seg på Sør-Vestlandet, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor langt nord og øst den kan etablere seg. Det er derfor vanskelig å anta hvor utbdret den vil være om 50 år.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
FastmarksskogsmarkFastmarkssystemer
Fastmarksskogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Egenspredning naturlig
kolonisert -
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Egenspredning naturlig
kolonisert
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten ble første gang påvist rundt et plantesenter i Sandnes (Bruteig m.fl. 2017), og arten kommer i første rekke inn til innendørsarealer via planteimport.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Arten kan spres ut i norsk natur ved salg av importplanter eller habitatmateriale. Den kan også spre seg ut fra innendørsarealer på egenhånd.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Videre spredning i naturen er trolig hovedsakelig egenspredning, men den kan også spres ved flytting av habitatmateriale.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Løpebillen Leistus fulvibarbis er opprinnelig en europeisk/afrikansk art som har spredd seg noe utover de siste tiårene. Arten er relativt nylig (2018) påvist i Danmark, og er utbredt og vanlig på de britiske øyer. Arten lever som rovdyr på ulike små invertebrater. Den trives i fuktig skogsmark, men kan også finnes på ruderatmark og engaktige arealer i tidlig suksesjonsfase.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
- Artsdatabanken 2022. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx
- Hannig, K. (2010). Verbreitung, Biologie und Bestandsentwicklung von Leistus fulvibarbis Dejean, 1826 in Deutschland (Coleoptera: Carabidae). Angewandte Carabidologie 9: 25-37.
Siden siteres som
Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Leistus fulvibarbis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1877