Fremmedartsvurdering av Phytophthora plurivora T. Jung & T.I. Burgess
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Phytophthora plurivora er en oomycet som er vurdert til å utgjøre en svært høy risiko SE, men med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten har et stort invasjonspotensial, ettersom den overlever og sprer seg effektivt langs vassdrag. I likhet med flere andre arter innen slekten Phytophthora, er P. plurivora en aggressive planteskadegjørere med betydelig økologisk påvirkning. De angriper f.eks. gråor (Alnus incana) og svartor (A. glutinosa) i fuktige miljøer langs bekker, elver og innsjøer, noe som kan føre til omfattende skade på naturlige økosystemer. Det er tydelig at nye introduksjoner av P. plurivora skjer kontinuerlig gjennom import av planter til Norge. I tillegg er det spredning i norske planteskoler. Kontaminerte planter blir satt ut i grøntanlegg og hager, og derfra kan P. plurivora bevege seg med vann eller med flytting av infisert jord til nye naturområder. Derfor er det sannsynlig at P. plurivora har større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2025 tilsier.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den har mange vertsplanter på verdensbasis og det sannsynlig at P. plurivora kommer overleve på mange flere nordlige steder enn den gjør i dag med klimaendringene. På grunn av spredning med vann regner vi med at P. plurivora har mye større utredning i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2025 tilsier. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig ettersom kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på dette patogenet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 600 km²) og om 50 år (3 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 600 km2) og om 50 år (3 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 186 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 55 | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 37,5 | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten er vurdert til stor. Spredningen av P. plurivora per i dag ser ut til å være økende, og den økologiske effekten der det er gjort funn ser ut til å vare høy. Phytophthora plurivora, sammen med P. cambivora, Phytophthora × alni, og P. uniformis, ser ut til å alvorlig redusere bestander med gråor langs mange vassdrag og det kan gi store økologiske konsekvenser i form av erosjon og tapt biodiversitet. For eksempel er denne skadegjøreren med på å drepe gråor i stor skala i et naturreservat på Hamar (Strømeng mfl. 2015) og langs vassdrag i Oslo regionen (Pettersson mfl. 2021c).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
interaksjon er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhetNår det gjelder Phytophthora plurivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora plurivora har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa og er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær (muligens sammen med P. cambivora). Derfor er Phytophthora plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Det er mindre sannsynlighet for at P. plurivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
bøk Fagus sylvatica |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
spisslønn Acer platanoides |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
gråor Alnus incana |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
sommereik Quercus robur |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
parkrhododendron Rhododendron catawbiense |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Når det gjelder Phytophthora plurivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora plurivora har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa og er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær (muligens sammen med P. cambivora). Derfor er Phytophthora plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Det er mindre sannsynlighet for at P. plurivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Det første funnet av P. plurivora ble gjort i 2004 på Rhododendron i en planteskole i Rogaland. Senere er det også gjort funn på andre planteskoleprodukter som sypress (Chamaecyparis lawsoniana) og kaprifol (Lonicera). I 2009 ble det første funnet av P. plurivora gjort i et naturområde, et skogholt i Stavanger med infisert bøk (Fagus sylvatica) og lønn (Acer platanoides). Skadegjøreren er også funnet på bøk i Ålesund og Oslo (Talgø mfl. 2010, Talgø mfl. 2012, Telfer 2013, Otterlei 2014, Strømeng mfl. 2015). Phytophthora plurivora er i tillegg funnet i flere vassdrag i Sør-Norge, med Nidelva og Glomma som de største. Fra 2018 til 2021 ble P. plurivora funnet mange ganger i jordprøver tatt fra syke trær, framfor alt fra gråor (Alnus incana), for eksempel i bøkeskogen i Larvik, Sollielva i Malvik, Bymiljøetatens planteskole (Oslo Bytrær) i Sørkedalen og i mange ulike vassdrag i Oslo og Viken fylke.
Phytophthora plurivora er også funnet i rotklumpen på mange importerte treaktige planter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø mfl. 2019b, Pettersson mfl. 2020b, Pettersson mfl. 2024). Det er usannsynlig at P. plurivora vil etablere seg høyt til fjells, i barskog eller langt nord.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 320 km2 | |
| Lavt anslag | 320 km2 | 640 km2 |
| Beste anslag | 1600 km2 | 3200 km2 |
| Høyt anslag | 6400 km2 | 12800 km2 |
Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.
For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.
Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 160 funn fra 2018 til 2025, basert på kartlegging og prøver sendt til Planteklinikken ved NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 160 * 4 km2 = 640km2, men noen funn er sannsynlig innen samme 2x2 km rute, eller fra samme planteskole, grøntanlegg, etc. Derfor tror jeg det kan vare rett å dele antallet km2 med 2 så det blir 320km2.
Phytophthora plurivora kom sannsynligvis til Norge med importerte planter. Det er rimelig å anta at Phytophthora plurivora finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. Infiserte hageplanter har trolig spredd patogenet til hele Sør Norge, men til nå er det bare et utvalg av områder som er undersøkte, så vi regner med store mørketall. I og med at P. plurivora har vist seg å væra aggressiv på bøk, eik, or, og lønn og er kjent fra boreale strøk, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i hele landet, med unntaket nordboreal- og alpine sone (det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller helt nord).
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| BfK_Poster_Phytopht_tr.pdf | Last ned | |
| VT-SW-Poster-Phyto-Budapest-scr.pdf | Last ned |
Referanser
- Talgø. V., Herrero, M.L., Brurberg M. B., Stensvand, A. (2012). Alvorleg sjukdom funnen på bøk. Bioforsk Tema 2012: 1-8.
- Jung, T. (2011). Investigation of causal agents of the decline and dieback of mature beach trees (Fagus sylvatica L.) in Pildamsparken i Malmø.
- Talgø V, Herrero ML, Toppe B, Brurberg MB, Thurston R, Slørstad T, Stensvand A (2010). Phytophthora plurivora - ny skadegjerar på tre i Noreg. Biforsk Fokus 5(2): 246-247.
- Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
- Thinggaard, K (2009). Phytophthora - en ny og alvorlig trussel mot danske skove. Skoven 41: 478-481.
- Jung, T., Chang, T. T., Bakonyi, J., Seress, D., Pérez‐Sierra, A., Yang, X., ... & Horta Jung, M. (2017). Diversity of Phytophthora species in natural ecosystems of Taiwan and association with disease symptoms. Plant Pathology, 66(2), 194-211.
- Jung, T., & Burgess, T. I. (2009). Re-evaluation of Phytophthora citricola isolates from multiple woody hosts in Europe and North America reveals a new species, Phytophthora plurivora sp. nov. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 22(1), 95-110.
- Otterlei, M., 2014: Kartlegging av Phytophthora i vann og vassdrag i og rundt byer og tettsteder på Sunnmøre [A survey of Phytophthora in lakes and streams in urban areas at Sunnmøre]. Master Thesis: Department of Plant Sciences, Norwegian University of Life Sciences. 70 pp
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020a. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020b. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021a. Kartlegging av Phytophthora langs Akerselva ved Bjølsen 2021. NIBIO Rapport 7(197), 1-19.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021b. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2828330
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021d. Omfattende kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen 2021. NIBIO Rapport 7(170), 1-21.
- Schoebel, C. N., Stewart, J., Gruenwald, N. J., Rigling, D., & Prospero, S. (2014). Population history and pathways of spread of the plant pathogen Phytophthora plurivora. PLoS One, 9(1), e85368.
- Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2019a. Kartlegging av Phytophthora i bøkeskogen i Larvik i 2018. NIBIO Rapport 5(63), 1-28.
- Talgø, V., Perminow, J. I. S, Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019b. Sjukdomar på tre i Oslo. NIBIO Rapport 5(78), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2647308
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019c. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
- Telfer, K. H., 2013: A survey of Phytophthora in a Beech Forest in Norway. Master Thesis: Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, 62 pp.
- Sciences, 62 pp. Zamora‐Ballesteros, C., Haque, M. M. U., Diez, J. J., & MartÝn‐GarcÝa, J. (2017). Pathogenicity of Phytophthora alni complex and P. plurivora in Alnus glutinosa seedlings. Forest Pathology, 47(2), e12299.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora plurivora for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1908
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
LOLav risiko
-
2012:
SESvært høy risiko