Fremmedartsvurdering av tartarfalk Falco cherrug J. E. Gray, 1834

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Tartarfalk Falco cherrug hører naturlig hjemme i Sørøst-Europa, vest til sørlige Tsjekkia og østlige Østerrike, og videre østover til Sentral-Asia. Deler av bestanden overvintrer i Afrika. Arten foretrekker karrige, åpne gress- og savanneområder, gjerne med spredte trær og bergformasjoner. Tartarfalk er en dørstokkart som er observert noen få ganger i Norge. Arten er populær i falkoneri, og den holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa. Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet. Man kan ikke utelukke at noen individer også har en spontan opptreden, dvs ankomme uten menneskelig hjelp fra sitt naturlige utbredelsesområde. Tartarfalken kan medføre negative økologiske effekter i form av konkurranse med stedegne falker som vandrefalk. Arten kan hybridisere med vandrefalk og jaktfalk, og fertile hybrider er påvist med begge disse artene. Tartarfalk er vurdert til å ha lav risiko, med usikkerhet til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Tartarfalken er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Bestandene i Europa er i nedgang (Keller mfl. 2020). Det er gjort en del funn i våre naboland, og mange av disse anses å ha rømt fra fangenskap. Dette innebærer at risiko for etablering i Norge henger nøye sammen med omfang av falkonervirksomhet i Nord-Europa. Noen individer som er observert i Nord-Europa er antatt å ha en spontan opptreden, dvs ankomme fra sitt naturlige utbredelsesområde uten menneskelig hjelp. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge. I Sverige regnes invasjonspotensialet som lite (SLU Artdatabanken 2025).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Nakent berg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til moderat. Tartarfalken kan medføre negative økologiske effekter i form av konkurranse med stedegne falker, som vandrefalk (se Strandberg 2017 for tilsvarende problematikk for slagfalk). Arten kan hybridisere med vandrefalk og jaktfalk. Fertile hybrider er påvist med begge disse artene (McCarthy 2006). I Sverige regnes den økologiske effekten som liten (SLU Artdatabanken 2025).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

H. Overføring av genetisk materiale

Arten overfører genetisk materiale til til både trua og ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.

Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: jaktfalk
Falco rusticolus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: vandrefalk
Falco peregrinus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: vandrefalk
Falco peregrinus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan medføre negative økologiske effekter i form av konkurranse med stedegne falker, som vandrefalk (se Strandberg 2017 for tilsvarende problematikk for slagfalk).    

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Man kan ikke utelukke at noen individer i Nord-Europa kan ha en spontan opptreden, dvs ankomme uten menneskelig hjelp fra sitt naturlige utbredelsesområde. Individene som så langt er observert i Norge regnes alle som rømt fra fangenskap.

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2007
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur. Det er gjort tre funn av enkeltindivider i Norge, alle med fotreimer som avslører at de har rømt fra fangenskap (sist i 2010, Artskart; BirdLife Norge 2025).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Tartarfalk Falco cherrug er observert tre ganger i Norge. Funnene er gjort i Trøndelag i 2007 og 2010 (Artskart), og indivdene blir betraktet som rømte falkonerfugler (BirdLife Norge 2025). Arten har ikke hekket i norsk natur. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge, men dette avhenger av omfanget av falkonervirksomhet i Nord-Europa i framtiden.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har ikke hekket i norsk natur, og er kun observert et fåtall ganger i Norge. Bestandene i Europa er i betydelig nedgang (Keller mfl. 2020). Det er derfor lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men dette avhenger av omfanget av falkonervirksomhet i Nord-Europa i framtiden.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Nakent berg Bilde av naturtypen Nakent berg
    Fastmarkssystemer

    Nakent berg

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Bilde av naturtypen Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er populær innen falkoneri (Keller mfl. 2020), og holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (Zootierliste 2025). Arten ble ikke importert til Norge i perioden 2000-2020 (CITES Secretariat and UNEP-WCMC 2022).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Det er gjort tre funn i Norge, og alle disse regnes for å ha vært rømte fugler fra fangenskap (sist i 2010, Artskart; BirdLife Norge 2025). Det er også en rekke funn fra Sverige (sist i 2020, artportalen.se), hvorav de fleste regnes som rømte individer (kategori E), men hvor 6 funn er plassert i kategori D (BirdLife Sverige 2025). Det anses derfor som uvisst om disse seks individene er rømlinger eller har ankommet på egen hånd fra de naturlige utbredelsesområdene. Det foreligger også en del funn fra Finland (sist i 2024, tiira.fi) og Danmark (sist i 2023, dofbasen.dk), og de fleste av disse har trolig rømt fra fangenskap. Man kan imidlertid ikke utelukke at noen individer også har en spontan opptreden, dvs ankomme uten menneskelig hjelp fra sitt naturlige utbredelsesområde. I Danmark og Finland er det således gjort noen observasjoner av individer som regnes som spontane (Christensen mfl. 2022; BirdLife Danmark 2025, Finnish Biodiversity Information Facility 2025). I tillegg har satelittmerkede individer i det naturlige utbredelsesområdet i Ungarn vist seg å streife vidt rundt i Europa (Tor Olsen, NSKF, pers. medd.). Man kan ikke utelukke introduksjon i framtiden, men trolig i svært lite omfang. Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Ukjent tidsrom

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Tartarfalk Falco cherrug hører naturlig hjemme i Sørøst-Europa, vest til sørlige Tsjekkia og østlige Østerrike, og videre østover til Sentral-Asia. Deler av bestanden overvintrer i Afrika. Bestandene er i betydelig nedgang (Keller mfl. 2020). Arten er populær i falkoneri, og den holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (Keller mfl. 2020; Zootierliste 2025). Tartarfalken foretrekker karrige, åpne gress- og savanneområder, gjerne med spredte trær og bergformasjoner (Orta mfl. 2020).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 5 år.

Referanser

  • McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Larson, T. (2011). Hybridfalkar ett allt större hot i Europa. Vår Fågelvärd 70: 44-47.
  • Michaelsen, J. (1985). Sjeldne fugler i Norge i 1981. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), NZF og NOF. Vår Fuglefauna 8: 49-52.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Gustad, J. R. (1995). Sjeldne fugler i Norge i 1993 og 1994. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Vår Fuglefauna 18: 259-302.
  • Solbakken, K. Aa., Gullberg, A. & Mjøs, A. T. (2003). Sjeldne fugler i Norge i 2001. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 26: 4-47.
  • Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
  • Orta, J., P. F. D. Boesman, C. J. Sharpe, and J. S. Marks (2020). Saker Falcon (Falco cherrug), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sakfal1.01
  • BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • BirdLife Sverige (2025). Taxonomikommittén och Raritetskommittén. 2025. Förteckning över Sveriges fågeltaxa, version 2025: fynd t.o.m. 2023. https://cdn.birdlife.se/wp-content/uploads/2025/06/Sverigelista-2025.pdf
  • Christensen, J.S., Hansen, T.H., Rasmussen, P.A.F., Nyegaard, T., Eskildsen, D.P., Clausen, P., Nielsen, R.D. & Bregnballe, T. (2022). Systematisk oversigt over Danmarks fugle 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening
  • BirdLife Danmark (2025). Den danske fugleliste. https://www.dof.dk/aktiv-i-dof/grupper-og-udvalg/sjaeldenhedsudvalget/den-danske-fugleliste
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-02]

Siden siteres som

Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Vurdering av tartarfalk Falco cherrug for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/191


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NR
    Ikke risikovurdert
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning