Fremmedartsvurdering av fasan Phasianus colchicus Linnaeus, 1758
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for fugler
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Fasanen Phasianus colchicus er naturlig utbredt i Kaukasus og østover i store deler av Asia. Den er innført til store deler av Europa. Arten er knyttet til lavereliggende områder i jordbruks – og kystlandskapet. Fasanen er svært tallrik i mange land hvor den er satt ut. Fasan har tidligere blitt utsatt til jaktformål i Norge. Det er satt ut 1000-vis av fasaner, men nøyaktig antall er ikke kjent. Utsetting av fasan er fra 2022 forbudt i Norge. Etter forbud mot utsetting i 2022 er det færre observasjoner og individer av fasan rapportert i Norge ( ref Artsobservasjoner). Arten er stasjonær og er vurdert til begrenset invasjonspotensial da vinterklimaet påvirker bestanden, og egenspredningen er kun lokal. Økologisk effekt er begrenset, men påvirker andre arter blant annet gjennom konkurranse om vinterføde. Fasanen er vurdert til å ha lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.
Arten er vurdert til begrenset invasjonspotensial. Utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og arten klarer seg best i kystnære snøfattige områder. I Nederland ble utsetting av fasan forbudt mellom 1978 og 1993. Antall og forekomstareal ble betydelig redusert, og dette understreker hvilken rolle utsettinger av fasan har å si for bestanden (Keller m. fl. 2020). Bestanden i Norge ser også ut til å ha gått tilbake etter at utsettinger ble forbudt i 2022. Bestanden i Norge er trolig avhengig av nye utsettinger og støtteforinger for å opprettholde bestanden. Eventuelle klimaendringer med mildere vintre vil trolig være gunstig for artens overlevelse i Norge (Huntley et al. 2007).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (3 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (3 000 km2) og om 50 år (3 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Åker | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Oppdyrket varig eng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Økologisk effekt er vurdert som begrenset. Utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd (Vitenskapskomiteen for mat om miljø 2022). Fasan påvirker naturlig stedegne fuglearter, invertebrater og flora. Vitenskapskomiteen for mat om miljø (VKM) nevner konkurranse om vinterføde med arter som har lignende økologisk nisje som fasan, blant annet gulspurv (som er rødlistet som VU) (Stokke m. fl. 2021). Det kan også være negative interaksjoner med andre truede fuglearter i kulturlandskapet. I områder med store fasanbestander spekuleres det i om forvaltning av arten som jaktressurs indirekte kan medføre at rovfugl blir etterstrebet, og av den grunn medføre negative effekter på annet naturmangfold (Miljøstyrelsen 2017). Rapporten fra VKM fremhever også at utsetting av fasaner fra oppdrett kan gi høy risiko for overføring av sykdom til ville fuglebestander, blant annet fugleinfluensa og Newcastle disease. Undersøkelser i Belgia viser at fasan har en betydelig negativ effekt på krypdyr, som også er viktige byttedyr for stedegne fuglearter (Graitson & Taymans 2022). Områder uten fasaner og områder med fasaner visste signifikante forskjeller i antall og artsutvalg av krypdyr. Stålorm synes å være spesielt utsatt, noe som kan henge sammen med at de beveger seg langsomt og er lette byttedyr.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
D. Effekter på trua arter og nøkkelarter
Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
gulspurv Emberiza citrinella |
Kategori Rødlista 2021: VU sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Det er risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns (Vitenskapskomiteen for mat og miljø 2022). Risko er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citrinella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten på grunn av økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av blant annet redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora (VMK 2022). I områder med livskraftige og jaktbare bestander spekuleres det også i om forvaltning av fasan som jaktressurs kan medføre at rovfugl blir etterstrebet (Miljøstyrelsen 2017). Samtidig er fasan en jaktressurs for rødlistearter som hønsehauk (Tøråsen 2023).
Øvrige kriterier
E. Effekter på ikke-trua arter
Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært uendret, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.
Vintertemperatur ser ut til å være kritisk parameter for arten og et mildere vinterklima vil kunne gi økt utbredelse forutsatt fortsatte utsettinger, men siden utsettinger nå er ulovlig er dette utsettinger og ikke et varmere klima som begrenser artens utbredelse i Norge.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1875 |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1875 |
Utbredelse i Norge
De første utsettingene av fasan i Norge fant sted i Bærum i 1875–76. Gjennom 1900‑tallet ble det gjennomført en rekke nye utsettinger i Sør‑Norge, helt nord til Trøndelag (Bevanger 2005). Den norske hekkebestanden ble anslått til 500–1000 par i 1994 (Gjershaug m.fl. 1994; Pedersen 1994). Fasan ble ikke vurdert av Shimmings m.fl. (2015), da rapporten utelot arter som antas å ikke kunne opprettholde levedyktige bestander uten jevnlige støtteutsettinger. Artens utbredelse i Norge er i stor grad begrenset av vinterklimaet, og den klarer seg best i kystnære områder med lite snø. I dag hekker arten i et relativt stort område rundt Oslofjorden, samt på Nord‑Jæren og i områdene rundt Mjøsa. Fasan observeres også jevnlig i Trøndelag, men antallet observasjoner har gått ned ettersom utsettingene der er redusert (A. Winnem, pers. komm.). Arten hekket tidligere i Oppland, men regnes ikke lenger som hekkefugl i fylket (B.H. Larsen, LRSK Oppland, pers. komm.). Etter forbud mot utsetting i 2022 er det færre observasjoner og individer av fasan rapportert i Artsobservasjoner.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 2944 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 2252 km2 | Fremtidig (om 50 år): 2800 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 3000 km2 | Fremtidig (om 50 år): 3000 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 3748 km2 | Fremtidig (om 50 år): 3200 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Kjent Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
- Oppland Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Telemark Kjent Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
- Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
- Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
- Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
- Nordland Kjent
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
På grunn av dyrevelferd-hensyn er det forbudt å sette ut fasan i Norge etter 2022. Før 2022 ble det vurdert at arten vil kunne etablere seg i Nordland i et varmere klima, men at det var avhengig av fortsatt utsetting av fugler og eventuelt støtteforing. Siden det er forbudt å sette ut fasan er det nå antatt at det er lite sannsynlig at arten vil etablere seg i Nordland og at arten også vil forsvinne fra områder med et strengere vinterklima og hvor arten er avhengig av utsetting av fugler og støtteforing for å opprettholde bestand, som i Hedmark (Tøråsen 2023). Da kalde vintre vil desimere bestanden i Norge, er det trolig at arten vil forsvinne fra flere fylker.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
ÅkerFastmarkssystemer
Åker
Hvordan spres arten hit?
- Egenspredning naturlig
kolonisert -
Oppdyrket varig engFastmarkssystemer
Oppdyrket varig eng
Hvordan spres arten hit?
- Egenspredning naturlig
kolonisert
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Fasan er tidligere satt ut i betydelig antall i Norge til jaktformål og er da oppbevart i innhegninger. Arten blir også innført av privatpersoner til private samlinger.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: privatpersoners egenimport
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Fasan har blitt satt ut til jaktformål i Norge siden 1875. Det er satt ut 1000-vis av fasaner, men nøyaktig antall er ikke kjent. Arten blir også innført av privatpersoner til private samlinger. Noen individer rømmer trolig fra slike private samlinger. Fasan er en standfugl. Ringmerking har vist at fugler er svært stasjonære. Dette reduserer artens egenspredning. I 2022 er det av Klima – og miljødepartementet gitt tillatelse til å sette ut 7500 fasaner og rapphøner i Norge. I 2022 har Miljødirektoratet også besluttet at det er forbudt å sette ut fasan (og rapphøne) for jakttrening. Etter 2022 har det ikke vært tillatt å sette ut fasan i Norge, og tilgjengelige kilder viser at det heller ikke er gjennomført lovlige utsettinger etter dette. I 2023 søkte flere fuglehundklubber om å få sette ut 4900 fasaner og rapphøns, men Miljødirektoratet avslå søknadene. I 2024 avslo Klima- og miljødepartementet NJFFs forslag om en sertifiseringsordning, og uttalte at dette i praksis betyr slutt på utsetting av fasan og rapphøns i Norge.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Tilsiktet utsetting: til jakt
Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: > 1000Pågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: UkjentPågående -
Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
I områder med mildt vinterklima vil utsatte fugler overleve vinteren, og opprettholde og/eller øke bestanden. I kalde vintre vil bestanden bli redusert, og bestanden vil trolig opprettholdelse være avhengig av støtteutsettinger og støtteforinger for opprettholdelse. Enkelte steder ble arten støtteforet på vinteren og det blir holdt kontroll på predatorer (spesielt rødrev).
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Lær mer om arten
Fasanen Phasianus colchicus er naturlig utbredt i Kaukasus og østover i store deler av Asia til Korea. Arten hekker altså naturlig i Europa i Kaukasus (Georgia, Armenia og Aserbajdsjan) (Keller m. fl. 2020). Fasan er innført til store deler av Europa. Den er også introdusert til Nord og Sør-Amerika, Australia og New Zealand (Keller m. fl. 2020). Fasanen er svært tallrik i mange land hvor den er satt ut. Den største bestanden er i Storbritannia, med ca. 2 300 000 par (Holling 2017). Over 40 millioner fasaner settes ut i Storbritannia hvert år (Keller m. fl. 2020). Hekkebestanden i Sverige er anslått til 47 000 par (Ottoson m. fl. 2012), men er redusert til 31 000 par i 2018 (Birdlife Sverige 2024). Bestanden i Danmark var vurdert til 280 000 par midt på 1980-tallet (Vikstrøm & Moshøj 2020). Over 100 000 individer ble årlig satt ut i Sverige (Ottoson m. fl. 2012). I Danmark settes det ut omkring en million fugler til jaktformål (Vikstrøm & Moshøj 2020). Arten er knyttet til lavereliggende områder i jordbruks – og kystlandskapet, og er fraværende i fjellområdene i Skandinavia og Europa.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 5 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Huntley, B., Green, R.E., Collingham, Y.C. & Willis, S.G. (2007). A climatic atlas of European Breeding Birds. Durham university, The RSPB and Lynx Edicions, Barcelona.
- Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Fasan (Phasianus colchicus)fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
- Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- Tømmerås, B.Å. (red). (1994). Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62: 1-141.
- Pedersen, H.C. (1994). Fasan. S. 152-153 i: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjedal, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2022). The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. 105. https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/thereleaseofcommonpheasantsandgreypartridgesforbirddogtrainingconsequencesforbiodiversityanimalwelfareandhealth.4.5116eee8180c62af204581f3.html
- Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken (in Norwegian)
- Graitson, E. & Taymans, J. 2022. Impacts of massive releases of colchid. Bull. Soc. Herp. Fr. (2022) 180-2. http://lashf.org/wp-content/uploads/2022/07/N180_ART_Graitson-Taymans.pdf
- Christensen, J. S., Hesselballe Hansen, T., Ambech Frænde Rasmussen, P. Nyegaard, T., Eskildsen, D. P., Clausen, P., Due Nielsen & R. Bregnballe, T. 2022. Systematisk oversigt over Danmarks fugle. 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening BirdLife Danmark. 527 s.
- BirdLife Sverige i samarbete med Svensk Fågeltaxering vid Lunds Universitet. 2024. Sveriges fåglar 2023.
- Tøråsen, A (2023). Slutten for fasan på Hedemarken. Kornkråka 53: 136.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
Siden siteres som
Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av fasan Phasianus colchicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 20.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/194