Fremmedartsvurdering av fasan Phasianus colchicus Linnaeus, 1758

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

De første utsettingene av fasan i Norge fant sted i Bærum i 1875–76. Gjennom 1900‑tallet ble det gjennomført en rekke nye utsettinger i Sør‑Norge, helt nord til Trøndelag (Bevanger 2005). Den norske hekkebestanden ble anslått til 500–1000 par i 1994 (Gjershaug m.fl. 1994; Pedersen 1994). Fasan ble ikke vurdert av Shimmings m.fl. (2015), da rapporten utelot arter som antas å ikke kunne opprettholde levedyktige bestander uten jevnlige støtteutsettinger. Artens utbredelse i Norge er i stor grad begrenset av vinterklimaet, og den klarer seg best i kystnære områder med lite snø. I dag hekker arten i et relativt stort område rundt Oslofjorden, samt på Nord‑Jæren og i områdene rundt Mjøsa. Fasan observeres også jevnlig i Trøndelag, men antallet observasjoner har gått ned ettersom utsettingene der er redusert (A. Winnem, pers. komm.). Arten hekket tidligere i Oppland, men regnes ikke lenger som hekkefugl i fylket (B.H. Larsen, LRSK Oppland, pers. komm.). Etter forbud mot utsetting i 2022 er det færre observasjoner og individer av fasan rapportert i Artsobservasjoner. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2010 til 2025.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	2944 km2
Lavt anslag	2252 km2	2800 km2
Beste anslag	3000 km2	3000 km2
Høyt anslag	3748 km2	3200 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

På grunn av dyrevelferd-hensyn er det forbudt å sette ut fasan i Norge etter 2022. Før 2022 ble det vurdert at arten vil kunne etablere seg i Nordland i et varmere klima, men at det var avhengig av fortsatt utsetting av fugler og eventuelt støtteforing. Siden det er forbudt å sette ut fasan er det nå antatt at det er lite sannsynlig at arten vil etablere seg i Nordland og at arten også vil forsvinne fra områder med et strengere vinterklima og hvor arten er avhengig av utsetting av fugler og støtteforing for å opprettholde bestand, som i Hedmark (Tøråsen 2023). Da kalde vintre vil desimere bestanden i Norge, er det trolig at arten vil forsvinne fra flere fylker. 

• Huntley, B., Green, R.E., Collingham, Y.C. & Willis, S.G. (2007). A climatic atlas of European Breeding Birds. Durham university, The RSPB and Lynx Edicions, Barcelona.
• Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
• Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Fasan (Phasianus colchicus)fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
• Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu.
• Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
• Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
• Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
• Tømmerås, B.Å. (red). (1994). Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62: 1-141.
• Pedersen, H.C. (1994). Fasan. S. 152-153 i: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjedal, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
• Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
• Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2022). The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. 105. https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/thereleaseofcommonpheasantsandgreypartridgesforbirddogtrainingconsequencesforbiodiversityanimalwelfareandhealth.4.5116eee8180c62af204581f3.html
• Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken (in Norwegian)
• Graitson, E. & Taymans, J. 2022. Impacts of massive releases of colchid. Bull. Soc. Herp. Fr. (2022) 180-2. http://lashf.org/wp-content/uploads/2022/07/N180_ART_Graitson-Taymans.pdf
• Christensen, J. S., Hesselballe Hansen, T., Ambech Frænde Rasmussen, P. Nyegaard, T., Eskildsen, D. P., Clausen, P., Due Nielsen & R. Bregnballe, T. 2022. Systematisk oversigt over Danmarks fugle. 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening BirdLife Danmark. 527 s.
• BirdLife Sverige i samarbete med Svensk Fågeltaxering vid Lunds Universitet. 2024. Sveriges fåglar 2023.
• Tøråsen, A (2023). Slutten for fasan på Hedemarken. Kornkråka 53: 136.
• Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.