Fremmedartsvurdering av hjelmfiskand Lophodytes cucullatus (Linnaeus, 1758)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Hjelmfiskand Lophodytes cucullatus hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Arten foretrekker ferskvannsansamlinger i skoglandskap. Den trives i innsjøer og elver både i bar-, blandings- og løvskog. Hjelmfiskand er en dørstokkart som er observert 15 ganger i Norge. Arten er velkjent fra fangenskap i Europa, men ingen bestander er etablert. Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet. Den kan hybridisere med kvinand, laksand, siland, snadderand, og lappfiskand, men introgresjon er ikke kjent. På bakgrunn av dette er hjelmfiskanda vurdert til å ha lav risiko.            

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Hjelmfiskanda er vurdert å ha moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Det er gjort en del funn i Norden, men hjelmfiskanda har ikke greid å etablere seg i Europa (Keller mfl. 2020). Det kan ikke utelukkes at en del individer har kommet hit spontant (dvs. fra sitt naturlige utbredelsesområde). Arten har ikke hekket i norsk natur. Det anses som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge, men siden klimaet kan være gunstig for etablering vil risikoen for suksessfull etablering avhenge av antall introduserte individer og kjønnsfordelingen. I Sverige regnes invasjonspotensialet som begrenset (SLU Artdatabanken 2025).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Afotisk innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Hjelmfiskanda er huleruger og kan potensielt konkurrere med stedegne arter om slike reirplasser, men vi kjenner ikke til studier hvor dette er påvist. Hybridisering er kjent med kvinand, laksand, siland, snadderand, og lappfiskand, men introgresjon er ikke kjent (McCarthy 2006). Hybrider med siland er observert også i Sverige (artportalen.se). I Sverige regnes den økologiske effekten som "ingen kjent" (SLU Artdatabanken 2025).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Noen individer i Nord-Europa har en spontan opptreden, dvs de kan ankomme fra sitt naturlige utbredelsesområde uten menneskelig hjelp.

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1985
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur. Det er gjort 15 funn av 1-2 individer i Norge (1985-2023, Heggøy & Olsen 2015; Olsen 2022, 2023, 2024; BirdLife Norge 2025; Artsobservasjoner.no).        

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Hjelmfiskand Lophodytes cucullatus har blitt observert 15 ganger i Norge i perioden 1985-2023 (BirdLife Norge 2025), og foruten ett tilfelle med to individer har det alltid dreid seg om enkeltindivider (Heggøy & Olsen 2015; Olsen 2022, 2023, 2024; Artsobservasjoner.no). Observasjonene er i all hovedsak gjort i Sør-Norge nord til og med Trøndelag, men det er også to funn fra Nordland. Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur, og den er heller ikke etablert i Europa (Keller mfl. 2020). Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018), men dette kan ikke utelukkes i et 50-årsperspektiv.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er gjort 15 funn i Norge i perioden 1985-2023 (BirdLife Norge 2025; Artsobservasjoner.no). Det første funnet var fra Skjold, Bergen, Hordaland i slutten av september 1985 (Bentz 1987; Mjøs 2002). Siden er enkeltindivider funnet i Østfold, Vestfold, Akershus, Agder, Rogaland, Vestland, Trøndelag og Nordland (Olsen 2023, 2024; Artsobservasjoner.no). Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur, og den er heller ikke etablert i Europa (Keller mfl. 2020). Det er derfor lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men dette kan ikke utelukkes i et 50-årsperspektiv.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast elvebunn Bilde av naturtypen Fast elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Fast elvebunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Afotisk innsjøbunn Bilde av naturtypen Afotisk innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Afotisk innsjøbunn

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er populær innen fugleoppdrett (Clement & Gantlett 1993), og holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (Zootierliste 2025). Arten ble ikke importert til Norge i perioden 2000-2020 (CITES Secretariat and UNEP-WCMC 2022).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Hjelmfiskanda er blitt observert 15 ganger (1-2 individer) i Norge (1985, 1989, 1991, 1999, 2000, 2001, 2006, 2009, 2011, 2018, 2019 og 2021-2023, Heggøy & Olsen 2015; Olsen 2022, 2023, 2024; BirdLife Norge 2025; Artsobservasjoner.no). De få individene som er observert i norsk natur kan stamme fra innendørs- eller produksjonsarealer i Norge, men mer sannsynlig i form av egenspredning fra slike arealer lenger sør i Europa. Fire av de senere års funn dreier seg om individer med fotringer, og de kan derfor defineres som rømt fra fangenskap (Olsen 2022). Man kan imidlertid ikke utelukke at noen individer er kommet til Norge spontant (dvs fra sitt naturlige utbredelsesområde). Både i Storbritannia og på Island er det gjort funn av individer som regnes som spontane (Olsen 2023). Norsk Sjeldenhetskomité for Fugl (NSKF) har nylig revurdert funnene fra Norge (Olsen 2023, 2024). Seks av funnene regnes som tilhørende kategori D (Funn av arter hvor det er vanskelig eller umulig å bedømme om fuglen er en rømling eller har nådd landet ved egen hjelp fra naturlige utbredelsesområder: Det ene kan være like sannsynlig som det andre). De resterende 9 funn regnes som rømlinger (kategori E). I Sverige er 27 funn av arten plassert i kategori D, mens 6 funn er plassert i kategori E (Andersson 2024). I Finland er hjelmfiskanda observert 26 ganger (Finnish Biodiversity Information Facility 2025), og i Danmark ble det i perioden 1998-2019 registrert 13 funn i kategori D og 7 i kategori E (Christensen mfl. 2022).

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 1
    Pågående

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Hjelmfiskand Lophodytes cucullatus hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Arten er velkjent fra fangenskap i Europa, men ingen bestander er etablert (Keller mfl. 2020). Arten forekommer i innsjøer og elver i bar-, blandings- og løvskog (Dugger mfl. 2020).    

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 5 år.

Referanser

  • McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Mjøs, A. T. (2002). Revurdering av eldre funn og endringer på den norske fuglelisten. Ornis Norvegica 25: 64-92.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Heggøy, O. & Olsen, T. A. (2015). Sjeldne fugler i Norge i 2011 og 2012. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 2: 4-89
  • Olsen T (2022). Sjeldne fugler i Norge i 2021. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Fugleåret 10. Under utarbeidelse.
  • Bentz, P.-G. (1987). Sjeldne fugler i Norge i 1985. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), NZF og NOF. Vår Fuglefauna 10: 91-95.
  • Stokke BG & Gjershaug JO (2018). Lophodytes cucullatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 19. september) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1178.
  • Dugger, B. D., K. M. Dugger, and L. H. Fredrickson (2020). Hooded Merganser (Lophodytes cucullatus), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hoomer.01
  • Clement, P. & Gantlett, S. (1993). The origin of species. Birding World 6: 206-213.
  • Olsen, T. (2024). Sjeldne fugler i Norge i 2023. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 2023 4-65.
  • Olsen, T. (2023). Sjeldne fugler i Norge i 2022. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 2022: 4-67.
  • BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • Andersson, N. (2024). Kamskrake. Sällsynta fåglar 2023. Fågelåret. BirdLife Sverige. 2024: 201-203.
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
  • Christensen, J.S., Hansen, T.H., Rasmussen, P.A.F., Nyegaard, T., Eskildsen, D.P., Clausen, P., Nielsen, R.D. & Bregnballe, T. (2022). Systematisk oversigt over Danmarks fugle 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-03]

Siden siteres som

Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Vurdering av hjelmfiskand Lophodytes cucullatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/201


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NR
    Ikke risikovurdert
  • 2012:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning