Fremmedartsvurdering av hjelmfiskand Lophodytes cucullatus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for fugler
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Hjelmfiskand Lophodytes cucullatus hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Arten foretrekker ferskvannsansamlinger i skoglandskap. Den trives i innsjøer og elver både i bar-, blandings- og løvskog. Hjelmfiskand er en dørstokkart som er observert 15 ganger i Norge. Arten er velkjent fra fangenskap i Europa, men ingen bestander er etablert. Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet. Den kan hybridisere med kvinand, laksand, siland, snadderand, og lappfiskand, men introgresjon er ikke kjent. På bakgrunn av dette er hjelmfiskanda vurdert til å ha lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Hjelmfiskanda er vurdert å ha moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Det er gjort en del funn i Norden, men hjelmfiskanda har ikke greid å etablere seg i Europa (Keller mfl. 2020). Det kan ikke utelukkes at en del individer har kommet hit spontant (dvs. fra sitt naturlige utbredelsesområde). Arten har ikke hekket i norsk natur. Det anses som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge, men siden klimaet kan være gunstig for etablering vil risikoen for suksessfull etablering avhenge av antall introduserte individer og kjønnsfordelingen. I Sverige regnes invasjonspotensialet som begrenset (SLU Artdatabanken 2025).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Afotisk innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Hjelmfiskanda er huleruger og kan potensielt konkurrere med stedegne arter om slike reirplasser, men vi kjenner ikke til studier hvor dette er påvist. Hybridisering er kjent med kvinand, laksand, siland, snadderand, og lappfiskand, men introgresjon er ikke kjent (McCarthy 2006). Hybrider med siland er observert også i Sverige (artportalen.se). I Sverige regnes den økologiske effekten som "ingen kjent" (SLU Artdatabanken 2025).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1) Gjeldende etableringsklasse
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Hjelmfiskand Lophodytes cucullatus har blitt observert 15 ganger i Norge i perioden 1985-2023 (BirdLife Norge 2025), og foruten ett tilfelle med to individer har det alltid dreid seg om enkeltindivider (Heggøy & Olsen 2015; Olsen 2022, 2023, 2024; Artsobservasjoner.no). Observasjonene er i all hovedsak gjort i Sør-Norge nord til og med Trøndelag, men det er også to funn fra Nordland. Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur, og den er heller ikke etablert i Europa (Keller mfl. 2020). Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018), men dette kan ikke utelukkes i et 50-årsperspektiv.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 1 | 4 km2 |
| Beste | 1 | 2 | 12 km2 |
| Høyt | 2 | 3 | 20 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er gjort 15 funn i Norge i perioden 1985-2023 (BirdLife Norge 2025; Artsobservasjoner.no). Det første funnet var fra Skjold, Bergen, Hordaland i slutten av september 1985 (Bentz 1987; Mjøs 2002). Siden er enkeltindivider funnet i Østfold, Vestfold, Akershus, Agder, Rogaland, Vestland, Trøndelag og Nordland (Olsen 2023, 2024; Artsobservasjoner.no). Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur, og den er heller ikke etablert i Europa (Keller mfl. 2020). Det er derfor lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men dette kan ikke utelukkes i et 50-årsperspektiv.
Referanser
- McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
- Mjøs, A. T. (2002). Revurdering av eldre funn og endringer på den norske fuglelisten. Ornis Norvegica 25: 64-92.
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
- Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
- Heggøy, O. & Olsen, T. A. (2015). Sjeldne fugler i Norge i 2011 og 2012. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 2: 4-89
- Olsen T (2022). Sjeldne fugler i Norge i 2021. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Fugleåret 10. Under utarbeidelse.
- Bentz, P.-G. (1987). Sjeldne fugler i Norge i 1985. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), NZF og NOF. Vår Fuglefauna 10: 91-95.
- Stokke BG & Gjershaug JO (2018). Lophodytes cucullatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 19. september) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1178.
- Dugger, B. D., K. M. Dugger, and L. H. Fredrickson (2020). Hooded Merganser (Lophodytes cucullatus), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hoomer.01
- Clement, P. & Gantlett, S. (1993). The origin of species. Birding World 6: 206-213.
- Olsen, T. (2024). Sjeldne fugler i Norge i 2023. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 2023 4-65.
- Olsen, T. (2023). Sjeldne fugler i Norge i 2022. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 2022: 4-67.
- BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
- CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
- Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
- Andersson, N. (2024). Kamskrake. Sällsynta fåglar 2023. Fågelåret. BirdLife Sverige. 2024: 201-203.
- Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
- Christensen, J.S., Hansen, T.H., Rasmussen, P.A.F., Nyegaard, T., Eskildsen, D.P., Clausen, P., Nielsen, R.D. & Bregnballe, T. (2022). Systematisk oversigt over Danmarks fugle 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening
- SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-03]
Siden siteres som
Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Foreløpig vurdering av hjelmfiskand Lophodytes cucullatus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/201
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
LOLav risiko
-
2018:
NRIkke risikovurdert
-
2012:
PHPotensielt høy risiko