Fremmedartsvurdering av Aphanomyces astaci Schikora

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Oomyceten Aphanomyces astaci er en parasitt på kreps som årsaker den svært smittsomme sykdommen krepsepest. Den kom til Norge som parasitt på den fremmede arten signalkreps Pacifastacus leniusculus som ble satt ut på Østlandet. Siden de første funnene på 1970-tallet har krepsepest spredt seg til i mange elver, særlig på Østlandet. Tross bekjempelsestiltak er arten påvist i flere elver, også idag. Signalkreps er en motstandsdyktig bærer av sykdommen og den økologiske effekten skyldes at den kan gi en dødelig utgang hos edelkreps Astacus astacus som er en truet art i Norge. Krepsepest Aphanomyces astaci er vurdert til svært høy risikoSE.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har et høyt invasjonsportensiale. Den er forventet å ha en lang levetid i Norge (uten bekjemping), over 650 år. Estimatene viser også at arten kan spre seg relativt effektivt. Ekspansjonshastigheten er beregnet til 230 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 (inkludert mørketall). 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (3 500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 100 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 100
År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 300 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 300
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Artens utbredelse i Artskart er ikke dekkende og det henvises til Larsson (2014):"Signalkräftans spridningshastighet mättes upp till 413 m/år med standardavvikelsen 94,70. Måttet är byggt på samtliga fångade individer för varje år i fronten och deras sammanlagda förflyttning (se tabell 3) sedan summerat ihop med övriga år och detta delat med antalet individer som fångats på dessa lokaler totalt över dessa år (Tabell 3). ((15*350)+(5*500)+(1*350)+(3*600)) / 24 = 413. Detta ger ett värde på spridningshastighet i m/år för fronten av signalkräftspopulationen. Avståndet som mättes upp är antal meter kortaste vattenvägen mellan punkterna och det är den strandnära spridningen som har följts."  Larsson (2014)

Ekspansjonshastigheten er estimert til 224 m/år, med usikkerhet fra 206 m/år til 265 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2001 til 2021, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 1.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Aphanomyces astaci er vurdert til stor økologisk effekt. Arten reduserer bestanden av den truede arten edelkreps (Edsman & Schröder 2009). Krepsepest har også en indirekte negativ effekt gjennom at edelkreps beiter på alger og bidrar til å hindre gjengroing. Larvene blir spist av øyenstikkere og diverse fisk. Voksne dyr blir fortært av oter etc. Reduksjonen i bestanden av edelkreps får derfor store økologiske konsekvenser. Se også: https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten fortrenger trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Krepsepest dreper edelkreps og kan føre til at vertsdyret blir lokalt utryddet. Krepsepest har også en indirekte negativ effekt. Når edelkrepsen forsvinner avtar beitetrykket på alger og bunnvegetasjon noe som kan bidra til gjengroing i elver og innsjøer. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan vokse og formere seg i temperaturområdet 4-20 grader C.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1981 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1971

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

De første utbruddene av krepsepest i Norge slo ut edelkreps i Veksa og Vranselva (Hedmark) i perioden 1971-1974. (https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest#sthash.Id0p8fVp.dpuf). Deretter ble krepsepest påvist i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og parasitten ble funnet på signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trønderlag og i Kvesjøen i Lierne. Krepsepest ble funnet i Mossevassdraget (Ytre Enebakk) i 2016. Krepsepest er på vei inn i Billa (Eidskog) fra svensk side. Påvisning av A. astaci i Tangenelva (Ytre Enebakk 2016) er et sterkt indisium på at det er krepsepest som har ført til utryddelse av edelkreps i Hobølelva og Mjærvannet: https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-i-vannprover-fra-tangenelva-ytre-enebakk#sthash.1LTlLbfa.dpuf. Signalkreps finnes nå i tre innsjøer i Haldenvassdraget, Store Le, tre innsjøer i Fjelnavassdraget (Sør-Trøndelag) og i Kvesjøen i Lierne. 

Overvåkingsprogrammet for krepsepest i 2023 benyttet miljø-DNA-analyser for å påvise A. astaci i vannprøver fra utvalgte vassdrag. Krepsepest ble påvist i to områder i 2023: Rødnessjøen i Haldenvassdraget og Hæra, hvor sistnevnte funn førte til bekreftelse av et aktivt krepsepestutbrudd (Strand et al. 2024). I Hæra kunne utbruddsfronten følges oppstrøms gjennom gjentatte prøvetakinger. Over perioden juni til oktober ble totalt 24 prøver positive i overvåkingsprogrammet i 2023 (Strand et al. 2024). I 2024 er seks funn i Øyeren i Glommavassdraget (https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-pa-ulovlig-utsatt-signalkreps-i-oyeren) og minst ett funn ved Mørkfoss i Indre Østfold (https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskesykdommer/krepsepest) rapportert.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 424 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 424 km2 Fremtidig (om 50 år): 2000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 500 km2 Fremtidig (om 50 år): 3500 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 700 km2 Fremtidig (om 50 år): 5000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Kjent utbredelse er basert på områder hvor krepsepest de siste år er påvist gjennom burforsøk eller fra vannprøver og hvor man har signalkreps som er bekreftet bærere av krepsepest. Potensiell utbredelse er basert på edelkrepsens utbredelse og sannsynlige fylker hvor man kan tenke seg at folk setter ut signalkreps. Bestandsstørrelse av krepsepest beregnes som antall vassdrag og samsvarer med Mattilsynets soneforskrifter (lovdata.no).

Estimatene tar utgangspunkt i kjent forekomstareal som er beregnet på følgende måte:  Et forekomstareal på 124 km2 er lagt til det tidligere estimerte forekomstarealet i Fremmedartslista 2023. Arealet på 124 km2 (24 * 4 km2) er basert på 24 positive prøver tatt i overvåkingsprogrammet for krepsepest i juni - oktober 2023 (Strand et al. 2024), samt seks funn i Øyeren i Glommavassdraget (https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-pa-ulovlig-utsatt-signalkreps-i-oyeren) og minst ett funn ved Mørkfoss i Indre Østfold (https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskesykdommer/krepsepest) i 2024.

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsdyr
    Gjelder edelkreps Astacus astacus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat i ferskvann

    Levende ferskvannsdyr
    Gjelder signalkreps Pacifastacus leniusculus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Krepsepest spres med signalkreps eller tropiske limniske invertebrater som brukes i akvarier.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Krepsepest spres til naturen med utsetting av signalkreps eller fiskeutstyr, båter, etc. som har vært i forurenset vann. De første funne av krepsepest i Norge var trolig et resultat av utsetting av infisert signalkreps fra Sverige.

 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres videre i naturen med artens egenspredning av zoosporer som blir dannet i store mengder og skilt ut fra sjuke og døde kreps. Zoosporer fester seg også på fiskeutstyr, båter, etc. som har vært i forurenset vann og sporene kan dermed spres til nye områder.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med fiskeutstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Krepsepest Aphanomyces astaci skyldes en parasitt i gruppen Oomyceter. Krepsepest kom til Norge med den fremmede arten signalkreps Pacifastacus leniusculus som ble satt ut i mange elver. Signalkreps er en motstandsdyktig bærer av sykdommen. Krepsepest ble første gang beskrivet i Europa rundt 1860, og sjukdommen er påvist i alle europeiske land.     

Arten har aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Johnsen, Stein Ivar
  • Johnsen, S. I. & Vrålstad, T. (2017). Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339 39.
  • Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. (2009). Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17.
  • Johnsen SI, Skurdal J. (2012). Signalkreps - Pacifastacus leniusculus. Artsdatabanken Faktaark 223, 3 sider.
  • Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. (2009). Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18.
  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2009). Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2010). Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak. VANN 2: 213-221.
  • Larsson M. (2014). Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal. Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal.Dispersal rate for signal crayfish and population development at a new site.Martin LarssonFakultetenför hälsa, natur-och teknikvetenskap 14:66: 1-12. https://docplayer.se/14528645-Signalkraftans-spridningshastighet-och-populationsutveckling-pa-en-ny-lokal.html
  • Strand, D. A., Johnsen, S. I., Mohammad, S. N., Amundsen, M. M., Benedicenti, O., & Vrålstad, T. (2024). The surveillance programme for Aphanomyces astaci in Norway 2023. Surveillance program report. Norwegian Veterinary Institute. Retrieved from https://www.vetinst.no

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Aphanomyces astaci for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2093


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning