Fremmedartsvurdering av Aphanomyces astaci Schikora
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Oomyceten Aphanomyces astaci er en parasitt på kreps som årsaker den svært smittsomme sykdommen krepsepest. Den kom til Norge som parasitt på den fremmede arten signalkreps Pacifastacus leniusculus som ble satt ut på Østlandet. Siden de første funnene på 1970-tallet har krepsepest spredt seg til i mange elver, særlig på Østlandet. Tross bekjempelsestiltak er arten påvist i flere elver, også idag. Signalkreps er en motstandsdyktig bærer av sykdommen og den økologiske effekten skyldes at den kan gi en dødelig utgang hos edelkreps Astacus astacus som er en truet art i Norge. Krepsepest Aphanomyces astaci er vurdert til svært høy risikoSE.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten har et høyt invasjonsportensiale. Den er forventet å ha en lang levetid i Norge (uten bekjemping), over 650 år. Estimatene viser også at arten kan spre seg relativt effektivt. Ekspansjonshastigheten er beregnet til 230 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 (inkludert mørketall).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (3 500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2001 | Kjent forekomstareal (km2): 100 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 100 |
| År: 2021 | Kjent forekomstareal (km2): 300 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 300 |
Kommentar til datagrunnlaget:
Artens utbredelse i Artskart er ikke dekkende og det henvises til Larsson (2014):"Signalkräftans spridningshastighet mättes upp till 413 m/år med standardavvikelsen 94,70. Måttet är byggt på samtliga fångade individer för varje år i fronten och deras sammanlagda förflyttning (se tabell 3) sedan summerat ihop med övriga år och detta delat med antalet individer som fångats på dessa lokaler totalt över dessa år (Tabell 3). ((15*350)+(5*500)+(1*350)+(3*600)) / 24 = 413. Detta ger ett värde på spridningshastighet i m/år för fronten av signalkräftspopulationen. Avståndet som mättes upp är antal meter kortaste vattenvägen mellan punkterna och det är den strandnära spridningen som har följts." Larsson (2014)
Ekspansjonshastigheten er estimert til 224 m/år, med usikkerhet fra 206 m/år til 265 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2001 til 2021, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 1.
Øvrige kriterier
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Aphanomyces astaci er vurdert til stor økologisk effekt. Arten reduserer bestanden av den truede arten edelkreps (Edsman & Schröder 2009). Krepsepest har også en indirekte negativ effekt gjennom at edelkreps beiter på alger og bidrar til å hindre gjengroing. Larvene blir spist av øyenstikkere og diverse fisk. Voksne dyr blir fortært av oter etc. Reduksjonen i bestanden av edelkreps får derfor store økologiske konsekvenser. Se også: https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
edelkreps Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Krepsepest dreper edelkreps og kan føre til at vertsdyret blir lokalt utryddet. Krepsepest har også en indirekte negativ effekt. Når edelkrepsen forsvinner avtar beitetrykket på alger og bunnvegetasjon noe som kan bidra til gjengroing i elver og innsjøer.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
De første utbruddene av krepsepest i Norge slo ut edelkreps i Veksa og Vranselva (Hedmark) i perioden 1971-1974. (https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest#sthash.Id0p8fVp.dpuf). Deretter ble krepsepest påvist i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og parasitten ble funnet på signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trønderlag og i Kvesjøen i Lierne. Krepsepest ble funnet i Mossevassdraget (Ytre Enebakk) i 2016. Krepsepest er på vei inn i Billa (Eidskog) fra svensk side. Påvisning av A. astaci i Tangenelva (Ytre Enebakk 2016) er et sterkt indisium på at det er krepsepest som har ført til utryddelse av edelkreps i Hobølelva og Mjærvannet: https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-i-vannprover-fra-tangenelva-ytre-enebakk#sthash.1LTlLbfa.dpuf. Signalkreps finnes nå i tre innsjøer i Haldenvassdraget, Store Le, tre innsjøer i Fjelnavassdraget (Sør-Trøndelag) og i Kvesjøen i Lierne.
Overvåkingsprogrammet for krepsepest i 2023 benyttet miljø-DNA-analyser for å påvise A. astaci i vannprøver fra utvalgte vassdrag. Krepsepest ble påvist i to områder i 2023: Rødnessjøen i Haldenvassdraget og Hæra, hvor sistnevnte funn førte til bekreftelse av et aktivt krepsepestutbrudd (Strand et al. 2024). I Hæra kunne utbruddsfronten følges oppstrøms gjennom gjentatte prøvetakinger. Over perioden juni til oktober ble totalt 24 prøver positive i overvåkingsprogrammet i 2023 (Strand et al. 2024). I 2024 er seks funn i Øyeren i Glommavassdraget (https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-pa-ulovlig-utsatt-signalkreps-i-oyeren) og minst ett funn ved Mørkfoss i Indre Østfold (https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskesykdommer/krepsepest) rapportert.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 424 km2 | |
| Lavt anslag | 424 km2 | 2000 km2 |
| Beste anslag | 500 km2 | 3500 km2 |
| Høyt anslag | 700 km2 | 5000 km2 |
Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Kjent utbredelse er basert på områder hvor krepsepest de siste år er påvist gjennom burforsøk eller fra vannprøver og hvor man har signalkreps som er bekreftet bærere av krepsepest. Potensiell utbredelse er basert på edelkrepsens utbredelse og sannsynlige fylker hvor man kan tenke seg at folk setter ut signalkreps. Bestandsstørrelse av krepsepest beregnes som antall vassdrag og samsvarer med Mattilsynets soneforskrifter (lovdata.no).
Estimatene tar utgangspunkt i kjent forekomstareal som er beregnet på følgende måte: Et forekomstareal på 124 km2 er lagt til det tidligere estimerte forekomstarealet i Fremmedartslista 2023. Arealet på 124 km2 (24 * 4 km2) er basert på 24 positive prøver tatt i overvåkingsprogrammet for krepsepest i juni - oktober 2023 (Strand et al. 2024), samt seks funn i Øyeren i Glommavassdraget (https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-pa-ulovlig-utsatt-signalkreps-i-oyeren) og minst ett funn ved Mørkfoss i Indre Østfold (https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskesykdommer/krepsepest) i 2024.
Referanser
- Johnsen, Stein Ivar
- Johnsen, S. I. & Vrålstad, T. (2017). Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339 39.
- Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. (2009). Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17.
- Johnsen SI, Skurdal J. (2012). Signalkreps - Pacifastacus leniusculus. Artsdatabanken Faktaark 223, 3 sider.
- Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. (2009). Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18.
- Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2009). Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
- Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2010). Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak. VANN 2: 213-221.
- Larsson M. (2014). Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal. Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal.Dispersal rate for signal crayfish and population development at a new site.Martin LarssonFakultetenför hälsa, natur-och teknikvetenskap 14:66: 1-12. https://docplayer.se/14528645-Signalkraftans-spridningshastighet-och-populationsutveckling-pa-en-ny-lokal.html
- Strand, D. A., Johnsen, S. I., Mohammad, S. N., Amundsen, M. M., Benedicenti, O., & Vrålstad, T. (2024). The surveillance programme for Aphanomyces astaci in Norway 2023. Surveillance program report. Norwegian Veterinary Institute. Retrieved from https://www.vetinst.no
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Aphanomyces astaci for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2093
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert