Fremmedartsvurdering av Batrachochytrium salamandrivorans A. Martel, Blooi, Bossuyt & Pasmans

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Batrachochytrium salamandrivorans er er vurdert til svært høy risiko SE. Den er en patogen på salamandrer og forårsaker chytridiomykose hos amfibier, en sykdom som mistenkes å være en av de viktigste årsakene til den omfattende bestandsnedgangen av salamandre i store deler av verden. Den er en dørstoksart og er ikke påvist i Norge, men er funnet i f eks Nederland, Tyskland og Storbritannia. Arten vil kunne spres til innendørs- eller produksjonsareal via ulovlig import av salamandere og eksotiske salamandrer fra terrarier utgjør den største risikoen for introduksjon til naturen. Deretter kan den spres videre i naturen ved egenspredning av zoo-sporer som kan spres langt i vann. Batrachochytrium salamandrivorans har høyt invasjonspotensial. Arten kan redusere bestand av salamandre og vurderes dermed å ha stor økologisk effekt. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har et stort invasjonsportensiale. Dette er en kombinasjon av høy median levetid, over 650 år og høy ekspansjonshastighet, mellom 160 m/år og 500 m/år. Det er usikkerhet knyttet til ekspansjonshastigheten, den kan også være noe høyere.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 391 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Artens økologiske effekt må anses å være høy da introduksjon og spredning vil kunne føre til en reduksjon i bestanden av den rødlistede arten storsalamander og Batrachochytrium salamandrivorans kan også ha en negativ effekt på småsalamander.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: storsalamander
Triturus (Triturus) cristatus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Dødelig parasitt på Triturus og andre salamandrer (Martel et al. 2014).

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Temperaturoptimum er ca 15 grader C.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 40 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 80 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 30 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 120 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Beste anslag er basert på 10% av Norges vannflate. Potensiell utbredelse er basert på at arten har vist meget rask spredning i andre land, kan overleve ved lave temperaturer og vokse ved 5 grader C. Tillvekstoptimum er 10 -15 grader C.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Bilde av naturtypen Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling
    Limniske vannmassesystemer

    Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil kunne spres til innendørs- eller produksjonsareal via ulovlig import av salamandere. Import av salamandere som kjæledyr er forbudt i Norge, men ulovlig import forekommer sannsynligvis fra tid til annen.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Eksotiske salamandrer fra terrarier utgjør den største risikoen for introduksjon til naturen.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres videre i naturen ved egenspredning av zoo-sporer som kan spres langt i vann. Zoosporene er kortlevde og lever typisk kun opp mot 24 timer. Selv om de har kort levetid og kun svømmer korte avstander, ser de ut til å kunne respondere med positiv bevegelse mot sukker, proteiner og aminosyrer (Taugbøl m.fl. 2017; Moss m.fl. 2008).  Arten har en optimaltemperatur mellom 10 og 15 °C (Taugbøl m.fl. 2017; Blooi m.fl. 2015; Martel m.fl. 2013) og er trolig godt tilpasset norske forhold om den skulle spre seg hit.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Algesoppen Batrachochytrium salamandrivorans (Chytridiomycota) er en patogen på salamandrer og først og fremst ildsalamander i Europa. Arten forårsaker chytridiomykose hos amfibier, en sykdom som mistenkes å være en av de viktigste årsakene til den omfattende bestandsnedgangen som er sett hos mange arter av frosk, padder og salamandre i store deler av verden.  

Arten har aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Dervo, B.K., Pedersen, C. og Bærum, K.M. (2016). Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge. NINA Rapport 1014: 21 s.
  • Taugbøl, A., Dervo B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Ytrehus, B., Miller, A. og Fossøy, F. (2017). Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge- Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter. NINA Rapport 1399: 25. ISBN: 978-82-426-3126-8
  • Moss, A. S., Reddy, N. S., Dortaj, I. M. & San Francisco, M. J. (2008). Chemotaxis of the amphibian pathogen Batrachochytrium dendrobatidis and its response to a variety of attractants. Mycologia 100: 1-5.
  • Blooi, M., Martel, A., Haesebrouck, F., Vercammen, F., Bonte, D. & Pasmans, F. (2015). Treatment of urodelans based on temperature dependent infection dynamics of Batrachochytrium salamandrivorans. Sci. Rep. 5
  • Martel, A., Spitzen-van der Sluijs, A., Blooi, M., Bert, W., Ducatelle, R., Fisher, M. C., Woeltjes, A., Bosman, W., Chiers, K., Bossuyt, F. & Pasmans, F. (2013). Batrachochytrium salamandrivorans sp. nov. causes lethal chytridiomycosis in amphibians. Proc Natl Acad Sci U S A 110

Siden siteres som

Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Vurdering av Batrachochytrium salamandrivorans for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2107


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning